Mister en hjørnestein ved NTNU Handelshøyskolen

At du gir deg i en alder av kun 50 er et sjokk. Jeg føler derfor behov for å skrive av meg sorgen over å miste en høyt beskattet kollega som jeg har lært mye av. Den kritiske røsten. Blikket for hva som er rett og galt. Vårt akademiske og intellektuelle alibi. Alt dette forsvinner nærmest over natten. Trøsten oppe i det hele er at dette er noe du har valgt selv, noe du gjør for din egen del, at det ikke er en beslutning tatt i affekt, og at det tross alt er gjennomtenkt av en ypperlig hjerne jeg har stor tiltro til.

Nær uerstattelig

For NTNU Handelshøyskolen mener jeg det er et alvorlig faresignal at du slutter. Ingen er uerstattelige selvsagt, men her må vi være i nærheten. Hvor mange siviløkonomer er utdannet cand. philol. i filosofi? Studentene går glipp av en foreleser som alltid oppnår maks score til tross for at mange av de samme studentene i utgangspunktet ikke er så glad i fagene dine. Det er et paradoks som forteller om en evne til å engasjere i salen som overgår det meste. Jeg vet det ligger enorme mengder arbeid bak. Bøkene dine mister vi ikke. Jeg tror du er oppe i 17 fagbøker i tillegg til artikler og kapitler. Å få bøkene oversatt til dansk, hvor filosofifaget står svært høyt etter å ha fostret toneangivende filosofer som Søren Kierkegaard og K.E. Løgstrup, det er en ære ikke mange norske filosofer forunt. Det har du til alt overmål oppnådd med flere av bøkene dine. Som fagmiljø mister vi det kritiske blikket, de ikke-iøynefallende vinklingene, de overraskende perspektivene. Det tror jeg blir det største savnet i tillegg til det åpenbare: Savnet av en kjær kollega.

Fotball som bilde

Det blir fort vanskelig å skrive om dette. For å gjøre det lettere fant jeg et forslitt og velbrukt bilde, men et som jeg likevel føler illustrerer situasjonen slik jeg ser og oppfatter den. Jeg velger å bruke fotball som bilde. Jeg kunne skrevet deg inn som fotballdommer siden du har drevet mye med dømming de senere årene. Dommeren som blir erstattet av VAR (digitalisering) og legger opp i protest hadde vært en mulig historie, men jeg skal la den ligge selv om det kanskje også der er en kime av sannhet.

På et hvert fotballag som tar sikte på å spille på et godt internasjonalt nivå er det viktig med en god vingspiller. Ving, kantspiller, selve navnet er ikke så viktig, men funksjonen er essensiell. En god ving herjer ute på siden. Vingen er aktiv i angrepene og rekker tilbake i forsvar før motstanderen angriper. Vi blir alltid fascinert av den raske driblefanten ute på sidelinjen, som bidrar både ved å alltid være spillbar og ved å tiltrekke seg oppmerksomhet fra motstanderen. Uforutsigbar, giftig, underholdende.

For få gode pasninger

Jeg innser nå at vi har vært for dårlige til å fore deg med gode pasninger der ute på siden. Vi har heller ikke alltid mottatt pasningene dine på en god måte. Mange opplagte scoringssjanser er skuslet bort på grunn av det. Du har briljert ute på flanken for oss og hevet nivået på spillet vårt i hver eneste kamp.

Ikke en trener i verden ville benket deg, men du har nok likevel ofte følt at du ikke har blitt skikkelig inkludert i spillet. Selv om alle med fotballkunnskap har sett hvor viktig dine bidrag har vært, så er fokuset i stadig økende grad dreid mot hvem som har innkassert flest målpoeng i internasjonale kamper. Det går selvsagt utover motivasjonen. I tillegg har du, etter at vi slo sammen laget vårt med to andre, blitt pålagt å endre spillestil, selv om alle vet at du spiller best når du får bestemme spillet ditt selv. Slikt går selvsagt utover motivasjonen. Du har et særdeles godt fotballhode, så det synd du ikke er blitt mer inkludert i taktikkpraten, det hadde vi vært tjent med.

Laget er varig svekket

Du gir deg på topp. Laget vil bli varig svekket, det er det ingen tvil om. Jeg håper du kommer og ser noen kamper i fortsettelsen, og du kan være helt sikker på at du alltid er velkommen i garderoben, både om du har synspunkter på spillet, eller om du bare vil slå av en prat.

Laget er varig svekket og vil for alltid være en attraksjon fattigere, men jeg er veldig stolt over å ha spilt på lag med en så god spiller. En av bøkene dine heter «Noen ganger skal man lyve». En annen heter «Nytelse». Jeg lyver imidlertid ikke når jeg håper det blir mye nytelse for deg i årene som kommer. Jeg har i hvert fall nytt å være din kollega. Takk.