Mener administrasjonen satte egne hensyn foran pedagogikken

Etter halvannet år og to høringsrunder var NTNU klare til å avklare begrepsbruken i forskrift om studier. Men NTNU-styret sendte saken tilbake til ny utredning.
Etter at Aksel Tjora (bildet) og Tim Torvatn hadde sagt sitt under torsdagens styremøte ble 1,5 års arbeid lagt i skuffen. - I forslaget til forskrift synes jeg de adminsitrative hensynene trumfer de pedagogiske, og det er veldig problematisk, sier Tjora. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Etter at Aksel Tjora (bildet) og Tim Torvatn hadde sagt sitt under torsdagens styremøte ble 1,5 års arbeid lagt i skuffen. - I forslaget til forskrift synes jeg de adminsitrative hensynene trumfer de pedagogiske, og det er veldig problematisk, sier Tjora.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Mitt ankepunkt er det prinsipielle. Jeg synes det er unødvendig å innskrenke muligheten til å lage sammensatte eksamensformer, sier Aksel Tjora.

Han var en av de som under sist styremøte tok til motmæle mot forslaget til endringer i forskrift om studier, som ble lagt frem under NTNUs forrige styremøte.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Avklare begrepsbruk

Forslaget til endring av forskrift hadde som mål å avklare begrepsbruken rundt forskjellige vurderingsformer, og hva som kan inngå i dem. Blant annet ble det foreslått at skoleeksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen ikke kan inngå i mappevurderinger

Diskusjonen rundt forslaget endte med at styreleder Nils Kristian Nakstad beklaget seg over at dette var komplisert materie å følge med på for folk som ikke jobber med det i det daglige, og forslaget ble trukket. 

Notatet hadde rektoratet jobbet med i halvannet år, og det hadde blant annet vært gjenstand for to høringsrunder.

Eksamen må være del av pedagogikken

- Med fleksibilitet i reglene blir det mye enklere å få til mer kreative vurderingsformer. I forslaget til forskrift synes jeg de adminsitrative hensynene trumfer de pedagogiske, og det er veldig problematisk, sier Tjora.

Han viser blant annet til at etterprøvbarheten ved muntlig eksamen legges til grunn for at dette ikke kan inngå i vurderingen, og spør om ikke dette kan løses med lydopptak.

Videre mener han at en fleksibilitet i vurderingsform er ekstra viktig i en tid hvor studenter er mer og mer opphengt i nettopp eksamen.

- Slik situasjonen er nå blir det å forme eksamen som en del av pedagogikken kjempeviktig, sier Tjora.

Et datasystem til besvær

Også Tim Torvatn tok til motmæle mot forslaget til ny forskrift under siste styremøte ved NTNU. Men mens hans styrekollega Tjora er i det mer prinsipielle hjørnet er Torvatns motforestillinger av mer pragmatisk art.

- Såvidt jeg har forstått det koker din kritikk av forslaget ned til hvordan et dataprogram regner ut karakterer?

- Ja, veldig forenklet kan du si det sånn. Den nye forskriften ville tvunget faglærere over på delvurderingssystemer som slås sammen i programmet FS. Problemet er at systemet vi bruker har en skala med bare seks verdier. Det blir for upresist, sier Torvatn.

Han viser til at Sivilingeniørutdanningene normalt bruker en poengskala fra 0 til 100 for å beregne karakterer, noe som gir en mye finere skala enn datasystemets seks trinn.

Når denne skalaen brukes i kombinasjon med mappeevalueringer hvor flere delvurderinger slås sammen, gir det en mer presis vurdering av hvor mye den enkelte student kan, forklarer Torvatn.

- Forslaget til ny forskrift var at skriftlig og muntlig eksamen ikke kan inngå i en mappevurdering, og med det tas muligheten for å balansere ulike deler av mappen med en finere skala bort.

Én karakter kan avgjøre

Et eksempel på dette er ifølge ham hvordan det slår ut dersom en har to vurderinger der den ene vektes 60 prosent og den andre 40 prosent. Får en da en B på den oppgaven som vektes tyngst spiller det ikke noen rolle om en får A, B eller C på den andre. Sluttkarakteren blir uansett en B.

- Eller en kan se for seg hvordan det slår ut om en student har en veldig dårlig dag på en eksamen som vektes 60 prosent og får en C. Da spiller det nesten ingen rolle hvor godt en gjør det på den andre vurderingen - resultatet blir en C, med mindre en får A eller E på den andre vurderingen, forklarer Torvatn.

Resultatet mener han i praksis vil være at muligheten til å bruke andre vurderingsformer sammen med den avsluttende eksamenen begrenses kraftig.

- Delvurderinger med ulik vekting betyr at du kan teste kunnskapen på flere måter, noe en trenger fordi det er veldig mye forskjellig som skal evalueres.

- Satt på spissen er de ikke lett å teste hvor god noen er til å spille fiolin med en skriftlig eksamen, sier Torvatn.

Universitetsavisa har vært i kontakt med Berit Kjeldstad som var saksansvarlig for saken. Hun ønsker ikke å kommentere kritikken på nåværende tidspunkt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.