Kjønnspoeng på psykologi ga ingen effekt ved NTNU

Kjønnspoeng skulle bidra til å få flere menn inn på profesjonsstudiet i psykologi i høst. I stedet gikk andelen menn ned.
Kvinnene er i klart flertall på psykologistudiet: - Vi kan ikke si oss fornøyde med situasjonen slik den er nå, sier studenttillitsvalgt Guro Holte Igesund.  
        
            (Foto: Norsk psykologforening)

Kvinnene er i klart flertall på psykologistudiet: - Vi kan ikke si oss fornøyde med situasjonen slik den er nå, sier studenttillitsvalgt Guro Holte Igesund.   Foto: Norsk psykologforening

- Vi er ikke overrasket, sier  Kristine Rensvik Viddal, nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi.

I utgangspunktet ba NTNU Kunnskapsdepartementet om en kvote for menn på inntil 30 prosent. Hvis ikke det ble innvilget, ønsket de å gi to ekstrapoeng for de mannlige søkerne. I stedet fikk de gehør for ei prøveordning med ett kjønnspoeng.

22 prosent menn

Viddal forteller at instituttet på forhånd hadde simulert hva effekten av ett eller to kjønnspoeng ville bli. Da så de at tilleggspoeng gir en altfor uforutsigbar effekt, da antallet menn som ligger tett opp mot poenggrensa varierer mye fra år til år.

Forventningene var derfor ikke store ved årets opptak. Dette var også bakgrunnen for at de heller ønsket at 30 prosent av plassene skulle tildeles menn.

Kristine Rensvik Viddal er nestleder for utdanning på Institutt for psykologi ved NTNU.  
        
            (Foto: Eline Viddal Rød)

Kristine Rensvik Viddal er nestleder for utdanning på Institutt for psykologi ved NTNU.   Foto: Eline Viddal Rød

 

Profesjonsstudiet i psykologi tar opp studenter fra to kvoter, en for førstegangssøkere rett fra videregående skole og ett ordinært opptak for dem med tilleggspoeng. Det var menn i den første kvoten som fikk det ekstra poenget.

Status for årets opptak er at det er tatt opp 95 studenter, hvorav 22 prosent er menn. Prosentandelen er lavere enn i fjor, da var den på 26 prosent.

- Det er trist at vår frykt for at guttepoeng ikke ville ha særlig effekt, slo til, konstaterer Unni Skrede Koen, som er studieveileder for profesjonsstudiet i psykologi.

LES OGSÅ: UiO mener kjønnspoeng har effekt

LES OGSÅ: Ny lov åpner for kjønnskvotering av menn

Seksere, seksere, seksere

Dette studiet er svært vanskelig å komme inn på. Alle må ha usedvanlig gode karakterer fra videregående. På det ordinære opptaket var karaktergrensa for å komme inn 64,4 poeng, på førstegangsvitnemålet var det 57 poeng.

- Da har du ikke mange femmere på karaktervitnemålet ditt, da har du stort sett seksere, sier Koen.

Kristine Rensvik Viddal understreker at det er viktig at flere menn utdanner seg til psykologer. Hvis ikke blir det slik at den dagen den eldre generasjonen psykologer går av, så vil de fleste pasienter ikke ha tilgang til mannlige psykologer.

- Det handler om like muligheter for pasientene der ute, som skal ha et godt helsetilbud, og at vi har et ansvar for å utdanne psykologer som i stor grad matcher brukerne. Vi ønsker generelt sett et større mangfold blant psykologistudentene, sier hun.

Koen kommer med følgende hjertesukk:

- Vi trenger ikke flere høye karakterer, vi trenger flere menn.

Unni Skrede Koen er studieveileder på profesjonsstudiet i psykologi. 
        
            (Foto: NTNU)

Unni Skrede Koen er studieveileder på profesjonsstudiet i psykologi.  Foto: NTNU

 

LES OGSÅ: Kallelse - ikke gjør det

Også større frafall

Etter at ordninga med direkte opptak fra videregående skole ble innført, ser de at prosentandelen som slutter på studier er større enn da opptaksgrunnlaget var introduksjonsstudiet i psykologi. Dette er de forberedt på, forteller Koen, og tar opp litt for mange studenter hvert år slik at de når det måltallet de har for antallet uteksaminerte psykologer.

Hun mener årsaken til at flere menn slutter, er flere.

- Vi har signaler på at gutter har sluttet fordi det er for stor kvinnedominans på studiet, sier hun.

Andre årsaker, som gjelder begge kjønn, er at noen slutter fordi de tidlig i studieløpet finner ut at det ikke var psykolog de skulle bli likevel. Noen bytter over til et annet universitet og fortsetter på profesjonsstudiet der.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Homogen studentgruppe

- Du må ha et visst antall menn på studiet for at det skal bli et miljø rundt dem. Det gjør noe med miljøet når det er så få menn, sier studenttillitsvalgt Guro Holte Igesund ved instituttet.

Hun balanserer på en knivsegg når hun skal si noe om kjønnskvotering. Temaet er omstridt blant studentene, særlig det å kvotere inn en viss prosent menn. Selv stiller hun seg positiv til et slikt virkemiddel.

- Jentene er vinnerne på skolen nå til dags og da bør vi ikke slutte med denne typen brannslokning. Vi kan ikke si oss fornøyde med situasjonen slik den er nå.

Hun peker på at det er ei veldig homogen studentgruppe på psykologi.

- Da burde vi i det minste fått opp andelen menn. Det er fint å tilby mannlig terapeut til mannlige pasienter som helsepersonell har erfaring med er seksuelt trakasserende eller truende på andre måter, sier hun.

Guro Holte Igesund er studenttillitsvalgt ved Institutt for psykologi.  
        
            (Foto: Privat)

Guro Holte Igesund er studenttillitsvalgt ved Institutt for psykologi.   Foto: Privat

 

- Hva tenker du om at innføring av kjønnspoeng ikke hadde noen effekt ved årets opptak?

- Det er utrolig synd. Det viser at det er mindre interesse for yrket blant menn. Vi bør kanskje jobbe på andre måter, la menn som studerer psykologi reise rundt på videregående skoler og fortelle om studiet og sette i gang informasjonskampanjer rettet mot menn, sier Igesund.

LES OGSÅ: Tre kvinnelige filosofer får tilbud om NTNU-jobb

LES OGSÅ: Hvor er de tydelige grepene?

- Må ta hardere i

Nå er de alle spente på hva den nye universitets- og høyskoleloven vil si om kjønnskvotering. Aune-utvalget foreslo å fjerne muligheten for kvotering helt, noe instituttet stilte seg svært kritisk til i sitt høringsutkast. Nå blir det trolig også ei evaluering av ordninga med ett kjønnspoeng. Dette har vært ei prøveordning for NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

- Kristine Rensvik Viddal har fortsatt tro på at 30 prosent av plassene skal forbeholdes menn.

- Det må strukturelle endringer til og man må ta hardere i for å få opp antallet mannlige psykologer, slår hun fast.  

- Vi trenger ikke flere høye karakterer, vi trenger flere menn

Unni Skrede Koen, studieveileder
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nye undervisningsformer:

Mener det trengs en diskusjon om finansieringen av fagene

Mer gruppearbeid høres bra ut, men da trenger vi mer penger, mener Margrethe C. Stang. - Det er en del av den løpende planleggingen, svarer rektor Anne Borg.

Ytring:

Research in the time of Corona

«Now it is important to acknowledge the challenge young researchers experience and to share best practice and new alternative ways to do science,» dean and vice dean at Faculty for Information technology and electrical engineering state in this Letter to the Editor.

Studentene fikk en tøff koronavår

Så mange som tre av fire campusstudenter mener de fikk lavere læringsutbytte enn de ville fått i en normalsituasjon.

Psykologutdanningen:

De er i enormt mindretall, men uenige om kvotering

- Det er skadelig for helsevesenet at så få menn utdanner seg til psykologer, sier psykologistudent Baldur Kjelsvik.