Blant søkerne finner en Anne C. Elster. Tre ganger. Hun vil bli både prorektor for forskning, prorektor for nyskaping og innovasjon og dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.
I dag er Elster professor ved Institutt for datateknologi og informatikk, og vararepresentant til NTNUs styre.
- Først søkte jeg bare på jobben som prorektor for forskning. Det var mens det enda var usikkert om sittende prorektor Bjarne Foss kom til å søke på stillingen, sier Elster og fortsetter:
- Så gikk rektor Anne Borg ut og oppfordret folk til å søke på stillinger selv om de som har stillingen fra før av søker på nytt. Så da ble jeg litt inspirert, da. Anne Borg søkte jo også på flere stillinger i sin tid, og en må lære av de suksessrike. Så skyld på Anne Borg!
Hun mener selv at hun har endel gode poenger å komme med skulle hun få en av stillingene, og omtaler seg selv om en grasrotperson.
- Jeg liker å vise hvordan det er på gulvet. Det er mye som kommer ovenfra, både fra departement og ledelse, hvor det ikke er tenkt over hvordan det vil slå ut i det daglige arbeidet, sier hun.
Elster er også opptatt av hvordan NTNU jobber utad både politisk og opp mot næringslivet.
- Jeg har hatt 20 år i USA og har sett hvordan universitetene der kanskje er flinkere til å selge seg inn til næringslivet, sier Elster.
Flest vil til Gjøvik
Av de 13 toppstillingene er det en som skiller seg ut i antall søkere, og det er viserektorstillingen i Gjøvik. Hele åtte personer har søkt på stillingen, deriblant den tidligere langrennsløperen og nåværende førsteamanuensis og fagenhetsleder Ine Wigernæs.
- Hva er det som er så gjevt med jobben i Gjøvik?
- Jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg er det det tverrfaglige. Kommunikasjonen på tvers av profesjoner. Det å forstå tverrfaglighet som nærhet og tid, og ikke bare som et ord i visjonene våre, sier Wigernæs.
Et stort spenn i miljøer, fra ingeniører på «Tekniker'n» til moderne helseprofesjoner. Fra datasikkerhet, via nytt sykehus og til lokal industri. I samarbeid med kommunen og regionen. Tverrfaglighet på tvers av alt. Det er der hun mener Gjøvik er gode. Virkelig gode.
- Samtidig ser jeg også potensial som ikke er innfridd, spesielt når det gjelder å ha den samme ryggmargsrefleksen som vi har internt på Gjøvik mellom de tre NTNU-byene. Gjøvik må synliggjøres, både innad i regionen og opp mot andre campuser.
Også den andre viserektorstillingen er lyst ut, men Ålesund virker til å være bare halvparten så populært som Gjøvik.
- Er det noen grunn til det?
- Nei, det synes jeg ikke det bør være. Jeg synes mange burde søke seg til denne stillingen, og jeg er i hvert fall veldig motivert til å gyve løs på nytt om jeg får muligheten, sier Marianne Synnes Emblemsvåg.
Ønsker seg tilbake til akademia
Den nåværende stortingsrepresentanten var rektor for den gamle høyskolen i Ålesund og satt ett år som viserektor før hun først søkte - så trakk søkanden - sist gang stillingen ble lyst ut.
- Hva er det som er annerledes nå?
- Sist gang var jeg usikker på om jeg kom til å klare å holde engasjementet oppe i fire nye år. Jeg hadde vært rektor i mange år, viserektor, pådriver for fusjonen. Jeg var utmattet og sto ved et veiskille, sier hun.
Emblemsvåg landet på å prøve noe nytt. Men etter tre år på Stortinget savner hun å være i akademia.
- Jeg ønsker meg tilbake, uansett om det blir som fagperson eller som viserektor, sier hun.
På spørsmål om hun ser noe sted der skoen trykker for campus Ålesund, er hun rask til å skryte av arbeidet dekanene i Trondheim har gjort for å ta vare på Ålesund, samt styrke campusen.
Samtidig ser hun at det må gjøres en jobb for å unngå at NTNU Ålesund havner i den situasjonen petroleumsfagene ved Gløshaugen havnet i da oljebransjen tok seg en tur ned på dype økonomiske farvann.
- Ålesund er først og fremst kjent for næringslivssamarbeidet, og da spesielt med de maritime næringene. Når de maritime næringene nå sliter må vi jobbe hardt for å sørge for at studenter får en god praksis og god tilknytning til næringslivet.
Én direktør
- Jeg elsker museum! Jeg er en ordentlig museumsnerd. Og for en mulighet! Jeg må jo bare søke. Fader heller. Jeg kan ikke se tilbake på at jeg ikke har søkt, sier hun som ligger an til å vinne premien «årets mest entusiastiske intervjuobjekt» - Margrethe C. Stang.
Den nåværende førsteamanuensisen i kunst- og medievitenskap tror stillingen både vil være utfordrende og artig. Vi starter med det negative. Hva må Vitenskapsmuseet bli bedre på?
- Museet er veldig bra på forvaltning og forskning, men kan bli mye bedre på formidling. Bedre på å koble universitetet og det som skjer der med folkene i byen. Det er mye som burde blitt løftet frem. For eksempel ligger det som sannsynligvis er siste rest av skrinet til Olav den hellige - en krystall - litt bortgjemt i et monter som de fleste bare går forbi. Det er mye som kan vises frem på en bedre måte, sier Stang.
- Hva er det du ser for deg ville vært gøy med jobben da?
- Å lede jobbingen med nye utstillinger. Hvis man liker visuell formidling er det å være museumsdirektør midt i blinken!
Privat
Ålesund-rektor Marianne Synnes er trolig i gang med å selge inn NTNU-fusjonen til den maritime industrien.Kristoffer Furberg
Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap.Solveig Mikkelsen
