Mener at «gjennomsnittlig trivsel» kan bli misvisende

De som gir denne kommentaren er Ole Alsos og Lise Nordenborg Linge, leder ved henholdsvis Institutt for design og Institutt for arkitektur og planlegging. Kommentaren gjelder tittelen på UAs artikkel om ARK-undersøkelsens resultater for Fakultet for arkitektur og design: «To av fem enheter sliter med dårlig arbeidsmiljø.»

De bestrider ikke sannhetsgehalten, men:

- Det er faktisk sånn at de ansatte ved våre to institutter, samt ved Institutt for arkitektur og teknologi trives godt. Volummessig utgjør de ansatte ved disse tre instituttene åtti prosent av samtlige ved fakultetet, bemerker Alsos og Nordenborg.

Ved Alsos' institutt viste ARK-undersøkelsen utfordringer ved arbeidsmiljøet hos ansatte i avdelingen på Gjøvik, forteller han.

- Men dette skyldes for en vesentlig del vanskelige lokalitetsforhold der, og stor ekstrabelastning i forbindelse med flytting og revisjoner av studieprogrammer. Dette er nå rettet opp, og tilbakemeldingene vi får nå tyder på at ansatte der skårer vel så bra eller bedre på trivsel som kollegene her i Trondheim.

LES OGSÅ: Her trivs de best på jobb

Problematisk gjennomsnitt

De to instituttlederne peker på utfordringene med å bruke et gjennomsnitt på overordnet nivå som målestokk på hvordan det står til i underliggende enheter. Om noen enheter trives godt og andre dårlig, og snittet forteller en historie om at alle trives halvdårlig, risikerer man å ende med en fortelling som beskriver virkeligheten nokså misvisende.

LES OGSÅ: Korona stanset ARK-arbeidet

- Man må ta utgangspunkt i det som faktisk er bra, sier Alsos og Nordenborg.

- Vi har jobbet systematisk med arbeidsmiljøet siden vi begge ble tilsatt i 2017. Vi opplever betydelig framgang. For eksempel er resultatene fra undersøkelsen som ble foretatt i fjor høst vesentlig bedre enn for to år før. Det er der fokuset bør ligge.

Hjelper hverandre

- Dere leder begge institutter ved et fakultet hvor andre enheter har slitt tungt. Hvordan oppleves det at dette fargelegger inntrykket som skapes utad av forholdene ved fakultetet?

- Det vi kan gjøre er å fokusere på våre respektive utfordringer når det gjelder arbeidsmiljø, uten å la oss forstyrre av utenforliggende forhold, svarer de to.

Alsos og Linge peker dessuten på at enhetslederne ved fakultetet utgjør et godt miljø.

- Vi støtter og rådgir hverandre underveis. Vårt felles mål er at alle ved fakultetet skal trives.

- La termometeret ligge i vannet

På spørsmålet om de synes det jobbes godt med arbeidsmiljøet ved NTNU, kommenterer de to ved å problematisere effekten av slike «temperaturmålinger» som ARK 2014, 2017 og 2019/20 er.

- De gir øyeblikksobservasjoner av hvordan situasjonen oppleves der og da. Disse observasjonene er viktige nok, men de utgjør ikke hele bildet.

I stedet for å «ta temperaturen» annet hvert år, ville det vært bedre om man hadde følere ute kontinuerlig – la termometeret ligger i vannet hele tida, og lese av temperaturen etter behov.

Dessuten:

- Det viktige for en leder er å agere straks man innser at arbeidsmiljøet utsettes for belastninger. Man må ikke vente så lenge at problemene eskalerer, sier Nordenborg.

Alsos:

- Så er det viktig å få med at arbeidsmiljø ikke er ledernes ansvar alene, men noe alle forventes å bidra til. Her synes jeg ARK fungerer som et godt verktøy for å sette dette på dagsordenen.

- Frivillig å være leder

Et annet forhold begge kommenterer, er at ARK 2017 også målte relasjonene mellom instituttledere og fakultetsledelse. Disse relasjonene er også relevante når totalmiljøet skal vurderes.

- Slike resultater kan fort kjennes ubehagelige for dem det gjelder?

- Men det får man faktisk tåle. Det er frivillig å søke seg til lederstillinger ved NTNU, fastslår Ole Alsos og Lise Nordenborg Linge.

LES OGSÅ: Store forskjeller fakultetene i mellom