Nye undervisningsformer:

Mener det trengs en diskusjon om finansieringen av fagene

Mer gruppearbeid høres bra ut, men da trenger vi mer penger, mener Margrethe C. Stang. - Det er en del av den løpende planleggingen, svarer rektor Anne Borg.
Førsteamanuensis Margrethe C. Stang mener diskusjonen om fremtidens undervisningsformer må følges av en diskusjon om finansiering. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Førsteamanuensis Margrethe C. Stang mener diskusjonen om fremtidens undervisningsformer må følges av en diskusjon om finansiering.  Foto: Tore Oksholen

- Vi ser at vi i en ideell verden skulle hatt mer gruppeundervisning, men da må vi tilføres ressurser, sier Margrethe C. Stang, førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

Hun reagerer på uttalelser fra rektor Anne Borg i Adresseavisen om at det må diskuteres hvor stort behovet egentlig er for store auditorier i fremtiden. Tanken er at mer av undervisningen skal foregå i mindre grupper.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Føringer om å undervise billig

- På mine basiskurs er det mellom 70 og 80 studenter. Vi mener vi kan få til bra med interaktivitet i en så stor gruppe, men det krever mye av både forelesere og studenter. Skulle vi delt opp i for eksempel fire grupper og gitt dem like mye undervisning, måtte vi ansatt veldig mange flere, fortsetter Stang.

Hun mener derfor at diskusjonen om hvilken type undervisning en skal ha i fremtiden, og med det hvilken type undervisning en skal drive, må følges av en diskusjon rundt hvordan fagene skal finansieres.

- Mitt inntrykk er at vi får føringer om å undervise billigst mulig, så om fremtiden betyr mer gruppeundervisning trenger vi også helt andre finansieringsmodeller enn de vi har i dag, sier førsteamanuensisen og legger til:

- Det er i dag mye dyrere å utdanne for eksempel en student i medisin enn en student i engelsk. Skal det mer gruppeundervisning inn, må man tenke på andre måter å fordele pengene mellom fagene.

Vil fortsatt ha auditorier

Rektor Anne Borg skriver i en epost til Universitetsavisa at det ikke er snakk om å kutte ut auditorier helt, slik det kunne fremstå av artikkelen i Adresseavisen.

- Selvsagt blir det også auditorier i fremtiden. Men det blir et viktig arbeid fremover å utvikle bredden av type læringsareal. Måten vi bruker arealene på campus på vil bli annerledes, og i campusutviklingen snakker vi om flerbrukspotensial, sier hun.

Med det mener hun lokaler som gir rom for ulike former for læringsaktiviteter - både klassiske auditorieforelesninger på en side, gruppearbeid og seminar på den andre.

- Jeg ser helt klart for meg at det er den siste formen for læring som vil vokse, og at det til en viss grad vil skje på bekostning av de tradisjonelle forelesningene i store auditorier, sier Borg.

- Ikke nødvendigvis dyrere

- Vil diskusjonen om læringsformer også føre med seg en diskusjon om finansiering?

- Måten det undervises på er i kontinuerlig utvikling og endring. NTNU har drevet aktivt med utvikling av alternative læringsformer i mange år. Generelt er det naturligvis slik at undervisning i mindre grupper krever flere ressurser per student enn forelesninger i store auditorier – på samme måte som for eksempel laboratorieundervisning er dyrere enn forelesninger og så videre. Dette er med andre ord ikke en ny diskusjon, men en del av den løpende planleggingen – inkludert planlegging av ressursbehov – som foregår på alle nivåer i organisasjonen, sier rektoren.

Hun tror det i en del fag er mulig å organisere undervisningen på nye måter, for eksempel gjennom nye måter å kombinere bruk av digitale læringsressurser og studentaktive læringsformer på.

- Jeg vil legge til at studentaktive læringsformer ikke nødvendigvis er dyrere om man tenker alternativt til ordinære forelesninger. Bruk av for eksempel læringsassistenter til gruppeaktiviteter er vanlig i flere fagområder. Ressurser brukes vekselvis på forelesning og på gruppeaktivitet. Innen noen fagfelt kan dette innebære større ressursbruk enn dagens læringsformer, men det kan også handle like mye om kultur for læring og tradisjon i ulike fagområder, som ressurser, sier rektor Anne Borg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Norge til topps i forskning på klimaendringer

Norge er det landet i verden som forsker mest på klimaendringer justert for landets størrelse viser analyse fra Nifu. - Vi produserer tre ganger så mye som landets størrelse skulle tilsi.

Han er Ålesunds beste underviser

Mark Pasquine er tildelt «Studentenes studiekvalitetspris» ved NTNU i Ålesund.

Gjesteskribenten:

Hvem «eier» egentlig døden?

Et merkelig spørsmål vil kanskje noen hevde. Likefullt har dette spørsmålet dukket opp hos meg flere ganger dette siste året, hvor jeg som gjesteskribent for UA har delt ulike refleksjoner knyttet til min mors død for snart et år siden.

18 nye tilfeller av korona ved NHH

De siste to døgnene har 18 studenter ved Norges Handelshøgskole i Bergen fått bekreftet koronasmitte.