ARK 2020:

De ansatte ved dette instituttet skårer på NTNU-toppen på trivsel

Til tross for topp ARK-resultater, finnes det personkonflikter også ved dette instituttet. - Vi prøver å løse konfliktene på lavest mulig nivå, sier instituttleder Øystein Risa.

- Jeg sparrer mye med kontorsjef Marita Olaussen, sier instituttleder Øystein Risa ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.
Publisert

Instituttleder Øystein Risa er sjef for mange som er faglig flinkere enn han selv. Det ser han på som en fordel.

Han går ikke for en autoritær lederstil. Kanskje det ikke ville fungert så bra heller. For ifølge Risa vet han ikke mer om hvordan professorer, radiografer eller leger skal gjøre jobben sin enn de vet selv.

Men noe må han gjøre riktig, for de ansatte ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk er blant de som trives best på jobb ved NTNU, ifølge arbeidsmiljøundersøkelsen ARK.

Spesielt er resultatene gode når det gjelder fravær av personkonflikter, fellesskap mellom kolleger og autonomi - her ligger resultatet til ISB langt over snittet ved NTNU.

Les også: ARK 2020: Betydelige forskjeller mellom fakultetene.

De ansatte lykkes

Ved instituttet jobber 250 mennesker. Øystein Risa tror en viktig årsak til det gode arbeidsmiljøet er at medarbeiderne i stor grad lykkes i jobben og opplever mestring.

– Det er de ansatte som bidrar til at miljøet er bra. De lykkes, og dette smitter over på hver enkelt. Så lenge jeg da gjør jobben min, og sørger for at spiralen fortsetter å gå oppover istedenfor å trekke de ansatte ned, så er det egentlig ikke så vanskelig, sier Risa.

Og å gjøre jobben sin godt, det mener Risa blant annet innebærer å snakke positivt om de ansatte - rett og slett å skryte litt.

– Så ved ISB feirer vi både små og store seire. Vi har mye å feire! Og jeg trekker fram suksesshistoriene så ofte jeg kan. Ofte er personer fra administrasjonen ved ISB også med på feiringene ved fagmiljøene, de er utrolig viktige for arbeidsmiljøet og for jobben som gjøres her. Jeg er tett på kontorsjef Marita Olaussen, og sparrer mye med henne for å få et godt arbeidsmiljø, sier han.

Les også: 2 av 5 enheter sliter med dårlig arbeidsmiljø.

«Dette kan dere bedre enn meg»

Risa mener selv det kan være en fordel at han ikke er noen faglig ekspert på ett enkelt område.

– Jeg jobber sammen med veldig flinke folk. Jeg er verken lege eller professor selv. Men jeg mener det kan være en fordel. Min faglige uavhengighet gjør at jeg ikke er noen «trussel» for noen av faggruppene. Jeg ønsker at alle skal lykkes godt. Vi finner løsninger der misnøyen fordeles likt over tid, hehe, sier Risa, som er utdannet sivilingeniør i bioteknologi og har en doktorgrad i MR-fysikk. 

- Kan dette være forklaringen på den høye scoren på autonomi?

– Ja, jeg ble veldig glad for at folk opplever en høy grad av autonomi. Jeg delegerer, gir ansvar, jeg vet ikke alt og spør mye. Dermed føler kanskje folk et større ansvar for oppgavene sine? Nordmenn trenger å føle autonomi for å fungere godt i arbeidslivet, sier han.

Lært hvordan ting ikke bør gjøres

Risa kan typisk bruke formuleringer som «dette må dere hjelpe meg med, dere kan det bedre enn meg». Valget hans av lederstil er bevisst, sier han.

– Jeg har vært tillitsvalgt i Tekna i mange år, og har deltatt i mange personalsaker og konflikter. Det har lært meg endel om hvordan ting ikke bør gjøres. Da jeg skulle bli instituttleder, tenkte jeg at jeg iallfall kan endel om HR, og jeg kjenner NTNU og UH-sektoren meget godt. Jeg vil være synlig og til stede for de ansatte og snakker mye med dem. På den måten blir jeg veldig godt kjent med hva fagmiljøene driver med, samtidig som jeg fanger opp de ansatte som ikke har det bra.

– Men hva skjer når du må være autoritær?

– Det må til en gang iblant, men heldigvis ikke så ofte. Jeg har virkelig ikke problemer med å si ifra hva jeg mener, men velger mine kamper. De vanskelige personalsakene er det som går mest innpå meg i jobben. Jeg blir lei meg når folk ikke gjør oppgavene sine, sier han.

– Lite personkonflikter - hva er forklaringen på det?

– Nja, det kan jo være litt flaks. Og det er absolutt ikke fravær av personkonflikter her, altså. Men jeg tror vi har høy takhøyde og raushet ved instituttet. Jeg synes det er dårlig stil å snakke ned andre for å fremme egen fortreffelighet.

Les også: Verneombud kritiserer ledelsen for ikke å ta ansvar

Joda, det finnes personkonflikter her også

Ifølge ARK-undersøkelsen har ISB-ansatte ganske høyt nivå av stress - nesten på høyde med snittet ved NTNU.

– Jeg er ikke overrasket over det. Mange jobber mye, vi er opptatt av jobben vår, og av familien vår. Det er nok vanskelig å fjerne denne konflikten helt, sier han.

– Men tilbake til det du sa - det er altså ikke fravær av personkonflikter her heller?

Nei. Vi har både personalsaker og konflikter ved ISB. Det skulle nesten bare mangle med så mange engasjerte fagfolk samlet på ett institutt. Vi prøver å løse konfliktene på lavest mulig nivå og venter i det lengste med å ta fakultetet med på dialogmøter. Idet man må begynne å dokumentere all kommunikasjon, eller ta med seg folk fra fakultetet i møter, blir det en ubalanse i forholdet. Da eskalerer konflikten, sier Risa.

Men noen ganger må det til.

– Dersom vi ikke kommer lenger i diskusjonen, og fortsatt er uenige - da har jeg mulighet til å få hjelp på fakultetsnivå, og også råd fra juridisk avdeling, sier han.

– Men du har ikke trengt ekstern bistand?

– Nei, jeg håper jeg aldri vil stå i en situasjon der jeg trenger det. Men situasjoner kan bli så vanskelige at ingen leder kan rydde opp i det, sier han.

Det var ikke HELT lett for Risa heller, da han startet opp som leder for snart fire år siden.

– En av de ansatte stoppet meg i gangen for en stund siden, og fortalte meg at de hadde vært skikkelig misfornøyde med meg i starten. «Da snakket vi masse dritt om deg», som han sa. Men så har det blitt bedre, da- selv om en leder nok må regne med å ikke være populær blant alle, sier Risa.

– Jobbgleden viktig for godt arbeidsmiljø

Professor Tone Frost Bathen er fagenhetsleder for MR-gruppen ved ISB, og uttaler seg først og fremst for den gruppen.

– Jeg synes resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen er beskrivende for vårt miljø. Vi har motiverte medarbeidere som synes jobben er viktig og opplever glede ved arbeidet. Uten denne gleden, og opplevelsen av å ha en betydning, er det vanskelig å få til godt arbeidsmiljø. Dessuten føler de seg sett av ledelsen, og at deres mening er viktig, sier Bathen.

Hun sier MR-gruppa har klart å skape en kultur for samarbeid.

– Vi har egne prosjekter og oppgaver, men vi jobber ikke alene. Vi står sammen og har klart å begrense konkurransementaliteten - selv om vi har mange midlertidig ansatte som konkurrerer om finansiering fra de samme kildene, sier Bathen.

Raskt tilbake etter korona

I tillegg har de en god kultur for å innlemme nye ansatte i sosiale aktiviteter. Og hver dag klokka 12 møtes gruppa til lunsj i et eget lunsjrom.

– Etter korona var vi blant de første som fylte opp lokalene igjen. Her vil folk være på jobb, forskning er ikke et soloprosjekt. Både de formelle møtene og praten ved kaffemaskina er viktig. Vi var nok mange som syntes koronatida var tung, sier hun.

Hun understreker at selv om resultatene er gode på instituttnivå, er ikke alle superfornøyde.

- Egentlig synes jeg det er utrolig at vi har så gode resultater, med så mange midlertidig ansatte. Risikoen ved en midlertidig stilling betyr kanskje mindre når en har en motiverende og meningsfylt jobb, sier Bathen.