Ny organisasjonsdirektør bør konsentrere seg om de ansatte

Kristin Dæhli i Forskerforbundet mener ny organisasjonsdirektør kun bør ha ansvar for HR og HMS. – Konfliktnivået blant de ansatte ved NTNU er mye høyere enn det har vært før, utdyper hun.

Kristin Dæhli i Forskerforbundet mener ledere lenger ned i systemet må få mer handlingsrom og fullmakter. Dette må den nye organisasjonsdirektøren ta tak i, sier hun.
Publisert Sist oppdatert

Ida Munkeby meldte nylig at hun nå vil gå av som organisasjonsdirektør ved NTNU.

LES OGSÅ: Slutter som organisasjonsdirektør

Stillingsbeskrivelsen til organisasjonsdirektøren inneholder mange oppgaver. Organisasjonsdirektøren har ansvar for personal og HMS. Men også for IT og kommunikasjon.

– Jeg mener dette blir for mye, og at i hvert fall IT og kanskje også kommunikasjon bør overføres til en annen stilling, sier Kristin Dæhli, som er tillitsvalgt i 50 prosent stilling ved Forskerforbundet ved NTNU og 50 prosent nestleder ved Forskerforbundet sentralt.

Dæhli har vært tillitsvalgt ved NTNU i mange år, og påpeker at det har skjedd svært mye på de ni årene som har gått siden Munkeby ble ansatt. Blant annet har NTNU blitt en mye større organisasjon.

– Nå må NTNU tenke nytt, det er ikke nødvendigvis lurt å lage en blåkopi av stillingsbeskrivelsen fra sist. IT er et stort felt, og det er viktig at den som har dette feltet kan mye om det, og kan konsentrere seg om det, sier Dæhli.

Bør konsentrere seg om de ansatte

Hun mener organisasjonsdirektøren på sin side bør konsentrere seg om de 8.000 ansatte som jobber ved NTNU.

– De ansattes arbeidsvilkår bør være det viktigste i denne stillingen. NTNU består av mennesker, og arbeidsforholdene må fungere best mulig, sier hun.

Hun mener ny organisasjonsdirektør bør endre på strukturen ved NTNU.

– Konfliktnivået blant de ansatte ved NTNU er mye høyere enn det har vært før. Det er ikke sikkert det er flere konflikter, men når de først oppstår, er de nærmest uløselige, sier Dæhli.

Hun mener noe av årsaken er at lederne er for langt unna fotfolket. Hun påpeker at Medbestemmelsesbarometeret for 2020 viser at ansatte i mindre virksomheter oftere har større tillit til ledelsen.

– NTNU har blitt stort. En instituttleder kjenner oftest ikke alle sine ansatte, sier hun.

LES OGSÅ: Hvordan ødelegge et arbeidsmiljø?

LES OGSÅ: Hvordan reparere et ødelagt arbeidsmiljø?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mer handlingsrom til mellomlederne

Hun mener en ny organisasjonsdirektør bør jobbe med å gjøre hele ledelsessystemet mer robust.

– Det betyr at lederne lenger ned i systemet må få mer handlingsrom og fullmakter. Mange institutt- og gruppeledere er usikre på om de har fullmakter til å gripe inn, og sender heller saken oppover i systemet. Det er uheldig, da overlates saken til ledere som ikke kjenner de lokale forholdene så godt. Eller kanskje den i verste fall settes ut til et advokatbyrå, sier hun.

Hun mener denne strukturen ofte skaper avstand mellom ansatte og ledelse.

– Ansvaret for sakene blir pulverisert, og behandlingen av sakene blir ikke avsluttet. Mange som opplever konflikter ved NTNU i dag blir oppgitte. De har ikke tro på ledelsen, og sitter kanskje med en følelse av at lederen helst vil at de skal slutte. Men problemene blir jo ikke borte av den grunn, sier Dæhli.

Myndig, robust leder

Dette må den nye organisasjonsdirektør ta tak i, mener hun. Hun mener i tillegg at ny organisasjonsdirektør må være en myndig, robust leder med autoritet.

– Jeg mener ikke dermed at vedkommende skal opptre autoritært. Men det må være en leder man får tillit til, sier Dæhli.

Hun legger til at jobben som organisasjonsdirektør ikke nødvendigvis trenger å være en uriaspost.

– Det er en krevende jobb, men det er jo en interessant jobb - å smøre maskineriet av ansatte slik at det fungerer best mulig. Så må den nye organisasjonsdirektøren også bli motivert av de vanskelige oppgavene, sier Dæhli.

Universitetsavisa har bedt om kommentar fra rektor Anne Borg til saken. Hun ønsker ikke å kommentere den.