Dekaner får andre oppgaver etter lederjobben

Flere tidligere dekaner ved NTNU har fått stillinger som er mer administrativt rettet istedenfor å gå tilbake til professorjobben. – Det er ikke stillinger, det er funksjoner, sier HR-sjef Arne Kr. Hestnes.

HR-direktør Arne Kr. Hestnes sier det er god personalpolitikk å bruke professorene der de gjør mest nytte for seg.
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa skrev nylig at NTNU finner jobber til tidligere ledere uten at de lyses ut.

Flere dekaner eller prorektorer ved NTNU går dessuten etter åremålet over i stillinger som er annerledes enn de rene professorstillingene de hadde før.

Geir E. Øien, tidligere dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, gikk inn som prosjektleder i Fremtidens teknologistudier etter sin dekanperiode.

Johan Hustad var tidligere prorektor for innovasjon, han gikk etterpå inn som direktør for NTNU Energi.

– Dette er professorer som fortsatt står i professorstillinger. De har vært i åremålsstillinger, og når de er ferdige med dem, har de fått nye oppgaver i sin opprinnelige stilling. Øien har arbeidstittel prosjektleder, Hustad har riktignok arbeidstittel direktør, men er professor, sier HR-direktør Arne Kr. Hestnes.

– Disse stillingene ble ikke utlyst?

– Det er ikke stillinger, det er oppgaver og funksjoner. Dette er en svært viktig distinksjon, sier Hestnes.

LES OGSÅ: Geir Øien går av som dekan
LES OGSÅ: Hustad slutter som prorektor

– God personalpolitikk

Professor Ingvald Strømmen er et annet eksempel på en professor ved NTNU som har fått en mer administrativ jobb. Etter å ha vært dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi jobber han nå ved fakultetsadministrasjonen.

– Det er IV-fakultetet som har kommet fram til at de vil bruke ham der. Han har fast jobb ved NTNU i bunnen, og det kan hende at etter mange år som leder mener de at de har mer nytte av å bruke ham slik. Jeg mener det er god personalpolitikk. Fakultetene har dessuten fullmakt til å opprette hvilke stillinger de vil, sier Hestnes.

UA har spurt førsteamanuensis Marianne Jenum Hotvedt ved Institutt for privatrett ved UiO hva hun tenker om situasjoner der personen har en professorstilling i bunnen, som de har permisjon fra, men går tilbake til en annen og ofte mer administrativ stilling.

– De har rett til å gå tilbake til sin opprinnelige stilling. Dersom de går inn i en annen stilling, vil det være et åpent spørsmål om de er den best kvalifiserte til den nye stillingen. Det kan godt hende at de er det, men stillingen må lyses ut for å få det avklart, sier Hotvedt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mener det er innenfor lovverket

Hestnes mener imidlertid dette er innenfor handlerommet til fakultetene, og innenfor lovverket.

– Begrunnelsen er at det ikke er snakk om nye stillinger, men at dyktige professorer og ledere har fått nye oppgaver hvor de utnytter sin erfaring og kompetanse til det beste for NTNU. De får tillagt oppgaver i sin opprinnelige funksjon, sier han.

– Men dere oppretter vel ikke bare en administrativ stilling hvis en vanlig førsteamanuensis vil skifte beite?

– Nei, vi gjør ikke det, og vi gjør heller ikke det for dekaner. Det vil jo også være sjelden at folk ønsker det. Det er en måte å nyttiggjøre seg kompetansen hos lederne på. Man skal heller ikke se bort fra at førsteamanuenser kan få tilrettelegging når det gjelder oppgaver, sier Hestnes.

– Dette vil bety en overføring av ressurser til administrative stillinger, isteden for å beholde dem som undervisere eller forskere? Er dette problematisk, nå midt i ABE-kuttene?

– Jo, men dette gjelder jo svært få personer, når man ser på NTNUs budsjett under ett, sier Hestnes.

De omtalte dekanene har fått tilsendt artikkelen for gjennomlesning og fått anledning til å kommentere. Strømmen og Øien ønsker ikke å kommentere saken. Hustad har så langt ikke svart på våre henvendelser.