Et år etter delingen:

Enige om at delingen har vært bra for de ansatte

Jan Frode Hatlen, leder for IHK, og Karl Erik Haug, leder for IMS, sier det er godt arbeidsmiljø ved de to instituttene som tidligere utgjorde Institutt for historiske studier.
Ser mer til hverandre enn famlien? Lederne for de to historieinstituttene Jan Frode Hatlen og Karl Erik Haug. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Ser mer til hverandre enn famlien? Lederne for de to historieinstituttene Jan Frode Hatlen og Karl Erik Haug.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

1. november 2019 ble Institutt for historiske studier formelt delt opp i to nye institutter, etter langvarige konflikter.

I juni i år fikk instituttene nye instituttledere.

Jan Frode Hatlen er instituttleder ved IHK, Institutt for historiske og klassiske studier.

Han sier stemningen ved instituttet nå er god, særlig tatt i betraktning at man er midt i en koronaepidemi.

– Utover høsten i år synes jeg stemningen ble stadig bedre. Folk var på jobb, de var blide og det var mye humor på lunsjrommet. Jeg opplever at folk ønsker sosial kontakt. Vi har svært få sykmeldinger, og ingen knyttet opp mot konflikter på jobb, sier Hatlen.

God stemning på instituttet, ifølge leder Jan Frode Hatlen. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

God stemning på instituttet, ifølge leder Jan Frode Hatlen.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Det jobbes godt.

– De ansatte er svært opptatt av å være gode undervisere og av jobben sin. Det er gitt ut mange bøker i år og de publiserer mye, sier Hatlen.

Har brukt tid på å snakke med folk

Karl Erik Haug er instituttleder for Institutt for moderne samfunnshistorie, som har flyttet til bygg 1 på Dragvoll. Dette instituttet rommer blant annet forskningsmiljøet Fate of Nations.

Konflikten har vært krevende for mange, forteller Karl Erik Haug. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Konflikten har vært krevende for mange, forteller Karl Erik Haug.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

– Jeg synes det går bra med oss, og at vi har fått et godt arbeidsmiljø - til tross for korona. Koronasituasjonen gjør det dessverre vanskeligere for oss å være sosiale, for eksempel må vi dele oss opp når vi skal spise lunsj. Vi har ikke god plass, men vi er lovt større lokaler etter jul, forteller Haug.

Karl Erik Haug kom fra Luftforsvaret, men har tidligere jobbet ved NTNU, og kjente endel av de ansatte i miljøet - på begge sider av konflikten. Han sier han har brukt mye tid på å snakke med medarbeiderne sine etter at han startet opp i sommer.

– Det er fortsatt noe etterarbeid som gjenstår etter konflikten. Det å bygge tillit har vært veldig viktig for meg. Jeg kom utenfra, og har sånn sett ikke med meg noe bagasje i denne saken- det tror jeg har vært en fordel i arbeidet mitt.

Insituttet har mange stipendiater.

– Det er viktig for meg å ta godt vare på dem. Mange av dem syntes konflikten ved IHS var svært krevende, i tillegg til at koronasituasjonen har gjort det vanskeligere for dem å få gjort ferdig doktorgraden sin, sier han.

Korona ga ny nedstenging

Jan Frode Hatlen påpeker at koronasituasjonen har vært uheldig i en tid når man skal danne et nytt institutt.

– En ønskesituasjon ville vært at alt var i flyt, at det var nok penger, og at man kunne omgåes mye. Men det er ikke flyt, det er lite penger, og man kan ikke omgåes i særlig grad. Vi har ikke kunnet hatt felles personalmøter på lunsjrommet, for eksempel. Og nå er det igjen mange som har hjemmekontor her, det er synd.

Det er likevel svært lite klager fra de ansatte, sier Hatlen.

– Jeg synes de tar situasjonen på strak arm, de er positive og... jeg blir faktisk litt rørt, sier Hatlen.

– Men dette høres jo nesten rosenrødt ut - er det virkelig ingen konflikter lenger?

– Ansatte ved IHK har vært i konflikt, men konfliktlinjene har ikke gått innad i de nye instituttene. Det kan være uenigheter her også, og det er ansatte som ikke er 100 % enig med de prosessene jeg har ledet i høst. De uenighetene kommer imidlertid til uttrykk på konstruktive måter, og for meg er det lett å verdsette innspill og kritikk som rettes på gode måter. Det hjelper meg tross alt til å gjøre jobben min bedre, sier Hatlen.

Spent før oppstart

Hatlen var én av to søkere til instituttjobben ved IHK, og jobbet allerede ved IHS.

– Var du spent før oppstart, med tanke på konfliktene ved IHS?

– Jeg var nok litt spent, men jeg kjente miljøet godt. Nå var det jo heller ikke IHS jeg skulle lede, men IHK. Jeg synes ikke det er en vanskelig jobb. Folk er svært opptatt av å gjøre jobben sin til det beste for studentene, og min jobb består mest i å legge til rette for dem. I tillegg er de opptatt av faglig utvikling, sier Hatlen.

Karl Erik Haug fikk mye erfaring gjennom jobben sin i Luftforsvaret. Som dekan ved Luftkrigsskolen var han sentral i en større omstilling av utdanningen i Forsvaret, det har gitt ham en trygghet i jobben.

– Det var en svært stor omstilling, der vi måtte si opp folk. Det slipper jeg heldigvis her!

De to instituttlederne treffes ofte til møter. Da deltar også dekanen og en organisasjonspsykolog. De har et såkalt gjenopprettingsprosjekt.

– Vi diskuterer hvem vi skal være, og hva vi skal ha felles. Jeg føler jeg har truffet Jan Frode mer enn jeg har truffet familien min i høst, bemerker Haug.

– Har hatt godt av delingen

Under NTNU-styrets behandling av saken gikk debatten. Var det riktig å dele instituttet i to? Hatlen er klar på at det iallfall ikke var forsvarlig å fortsette videre på samme måte, slik situasjonen var ifjor.

– Noe måtte helt klart gjøres. Et institutt har flere funksjoner. Jeg mener likevel det først og fremst er en arbeidsplass. Da blir det svært viktig på hvilken måte man kan omgåes leder og kolleger. Det er ikke tvil om at de ansatte ved IHK har hatt godt av å bli et eget institutt, sier Hatlen.

Det har også blitt langt færre henvendelser fra media etter delingen.

– Det betyr mye for folk å slippe medieoppmerksomheten, å være redd for hvilket oppslag som kan komme til å møte dem i avisene, sier Hatlen.

Karl Erik Haug mener arbeidsmiljøet ved hans avdeling har hatt godt av at IHS ble delt i to.

– Jeg mener iallfall at delingen har roet konflikten, selv om jeg ikke kan svare for alles opplevelse av situasjonen. Jeg mener at vi har fått til et bra arbeidsmiljø nå, der folk i det store og hele ønsker å være på jobb, og der de langvarige og store sykmeldingene er borte, sier Haug.

– Som å ha barn sammen

Praktisk sett mener imidlertid ikke Hatlen at det er en veldig god løsning å dele historiemiljøet.

– For Trøndelag er nok ikke dette den beste løsningen. I dag er det jo ansatte som jobber med moderne historie i begge miljøer. Men jeg tror ikke delingen har fått særlige konsekvenser for studentene. Studieprogrammet og gode forelesere er det viktigste for dem, sier Hatlen.

Karl Erik Haug ved IMS påpeker at det felles historieprogrammet knytter dem sammen.

– Det blir litt som å ha barn sammen. Det betyr at man ikke kan operere helt på egen hånd, men må forholde seg til hverandre, på godt og vondt, sier Haug.

Det er heller ikke meningen at instituttene skal bli helt frittstående. De skal fortsatt ha et samarbeid, og i 2025 skal organiseringen av instituttene evalueres.

– Da må vi ikke bevege oss så langt bort fra hverandre i mellomtiden, at det blir helt umulig å eventuelt samles igjen, sier Hatlen.

– Vi skal utvikle oss selvstendig. men vi skal også skape et arbeidsmiljø som ikke står i veien for å bli slått sammen igjen, påpeker Haug.

Er sammenslåing mulig?

Tror dere det kan være mulig at disse instituttene blir slått sammen igjen i 2025, med tanke på konfliktene som har vært?

Haug sier han er usikker på om instituttene blir slått sammen igjen i 2025.

– Og jeg tror ikke det er riktig fokus akkurat nå. Vi skal – og bør – først og fremst konsentrere oss om å levere best mulig forskning og undervisning, sier han. Han mener en eventuell sammenslåing må bygge på at man samarbeider godt om studieprogrammene og at det psyko-sosiale arbeidsmiljøet oppleves som godt.

– Det tar tid å skape den nødvendige tilliten, kanskje trenger man mer tid. Det å starte en diskusjon om sammenslåing så kort tid etter at man delte det gamle instituttet i to, kan skape utrygghet og så måte virke motsatt av det man nå søker å oppnå. Det viktigste for NTNU er at man har et godt og velfungerende historikermiljø, hvordan man er organisert er kanskje mindre viktig i så henseende, sier Haug.

Hatlen sier målet i mandatet fra NTNUs styre er klart: organiseringen av historiemiljøet skal etter planen gjøres uavhengig av konfliktlinjene som eksisterte frem til 2020. Målet er derfor å samle historikermiljøet på sikt.

– Så vil tiden vise hvordan den samlingen og organiseringen gjøres best mulig. Det vi ønsker er jo et spennende fagmiljø og et berikende arbeidsmiljø for alle. For å komme dit må vi ta tiden til hjelp, sier han.

IMS og IMK

Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS) underviser, forsker og formidler innen moderne historie.

IMS underviser og veileder blant annet på historie- og lektorprogrammet i historie i samarbeid med Institutt for historiske og klassiske studier.

Institutt for historiske og klassiske studier (IHK) underviser, forsker og formidler innenfor områdene arkeologi, europastudier, historie, klassiske fag og kulturminneforvaltning.

Studieprogrammene i historie og lektor i historie tilbys i samarbeid med Institutt for moderne samfunnshistorie.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus