VM blir gullskattens siste stopp i Europa

I dag åpner en av verdens mest spektakulære vandreutstillinger ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det bør utnyttes maksimalt - av NTNU, av Trondheim by og av byens befolkning.

Det mener kunsthistoriker og stipendiat Daniel Johansen ved Institutt for kunst og medievitenskap. Han medgir at han er litt spent på Trondheim bys møte med tusenår gammelt gull fra Afghanistan, Silkeveien og Alexander den Stores tid.

Spent på utnyttelsen

- Når noe utrolig lander i hodet på oss, er det ofte litt vanskelig å sette ting i perspektiv. Jo mindre stedet er, jo større utfordring. Det blir spennende å se om folk ser utstillingen, hvordan lokale media fungerer, og hvilke synergier man klarer å ta ut, sier han.

Han minner om at det er NTNU Vitenskapsmuseet som står bak, men vil ikke si hvordan han mener NTNU eller Trondheim kommunes organer bør utnytte utstillingen «Afghanistan – den gjemte historien». Han mener bare at de bør gjøre det.

- Jeg håper bare alle ser hvilken begivenhet det er. At man ikke bare trekker på skuldrene og kanskje slenger innom en søndag, sier kunsthistorikeren.

Selv forsker han på atskillig senere kunst, nærmere bestemt den som ble brukt av eneveldet i politisk sammenheng på 1600-tallet.

NTNU Vitenskapsmuseet har satset på et bredt anlagt program i åpningshelgen, med seminarer, foredrag, videomøter, diskusjoner og andre arrangementer.

Se hele programmet her.

Søndag skal Johansen holde foredrag under teaseren «Hvorfor beundrer vi prakten?».

Universell beundring

Manuset er ikke ferdig ennå, men utgangspunktet er at prakt og rikdom fra oldtida gjør inntrykk på oss - uavhengig av omstendighetene som har gjort rikdommen mulig. Johansen har ikke noe entydig svar på hvorfor vi har en hang til å beundre gull og alt som glitrer.

Han sier at man kan problematisere dette i det uendelige. Dog er det slik at det ikke ser ut til å være noen kulturelle skillelinjer i forhold til gullets tiltrekningskraft.

- Der det er gull å få tak i har mennesket til alle tider drevet og gravd det opp. Tilsynelatende er det et primalinstinkt i oss, denne hangen til ting som skinner, sier han.

Kanskje er vi som skjæra, som stjeler det som skinner og kanskje bygger status i reiret på den måten.

- Er du mer opptatt av omstendighetene rundt enn av gjenstandene i seg selv?

- Ja, det er jo det jeg holder på med. Men det spesielle med denne utstillingen er jo at gjenstandene er den eneste kilden. Det fulgte ingen sikre beskrivelser eller utførlige tekstdokumenter med da de ble funnet. En av våre oppgaver som kunsthistorikere er å synliggjøre hvordan estetiske gjenstander representerer kilder i seg selv – og at man kan utnytte disse og se dem på mange måter.

Felles hukommelse?

Johansen skal også delta i en paneldiskusjon med Omar Massoudi, direktøren for Afghanistans nasjonalmuseum. Massoudi var sentral i bergingsaksjonen for de afghanske nasjonalskattene. I debatten deltar også religionshistoriker ved Universitetet i Oslo, Jens Erland Braarvig og Vitenskapsmuseets direktør Axel Christophersen. Tema: Hva det betyr for et land å ha en slik arv som de afghanske kulturskattene.

- Det å se på oldsaker som en form for tegn på en nasjonal hukommelse er også interessant. Til dette kan man velge mange innfallsvinkler, mener Johansen.

Han synes det er en litt gammelmodig diskusjon, men denne utstillingen gjør den allikevel veldig aktuell. Krefter i Afghanistan har aktivt gått inn for å ødelegge kulturminnene. Det er heller ikke uvanlig at det skjer forsøk på systematisk å utradere tegn og gjenstander som oppfattes som en nasjonal hukommelse.

Aldri omfavnet av massene

Kunsthistorikeren spør om det i det hele tatt er riktig av oss å tro at oldsaker betyr akkurat det samme for folk med helt andre kulturelle rammer enn det vi har - som de betyr for oss..

Han spør: Spiller de virkelig en så vesentlig rolle for den nasjonale hukommelsen? Oppfattes de som symboler på den? Eller er dette noe vi ser gjennom våre europeiske briller?

- Men det var jo afghanere selv som utsatte seg for stor fare for å redde disse skattene fra ødeleggelse?

- Jo, men nasjonalstaten er jo i seg selv en europeisk kultureksport. Det interessante er å se på hva denne type oldsaker representerer i den mer allmenne bevisstheten i Afghanistan. Massene synes aldri å ha omfavnet oldsakene.

- I Norge rev man stavkirker med store entusiasme gjennom 1800-tallet. Det at det står noen få igjen som ble berget, skyldes noen få mennesker som fikk det stanset. Og i dag står de der, som symboler på det beste vi har.

- Hva tenker du om at NTNU Vitenskapsmuseet har fått denne utstillingen til Trondheim – som blir det siste stoppestedet i Europa?

- Jeg kan ikke si annet enn at museumsdirektør Axel Christophersen er en dyktig fyr. Dette er kommet i stand, primært som følge av hans rolle i forhold til kulturminnevern og arkeologiarbeid i Afghanistan. Det er en enkeltpersons særegne engasjement som har gjort dette mulig. Slik er det jo ofte, og det skal vi være forferdelig glade for.

Høyt sikkerhetsnivå

På grunn av praktiske omstendigheter, og ulike prominente gjesters travle timeplaner, er den offisielle åpningen av «Afghanistan – den gjemte historien» mandag ettermiddag. Da kommer blant andre den afghanske kulturministeren.

Utstillingen har svært høyt sikkerhetsnivå, og et generelt fotoforbud som kun oppheves for akkreditert presse i dag 10 mai og mandag 14 mai. NTNUs styre har stilt en garanti på fire millioner kroner, mens Utenriksdepartementet har bidratt med 800 000 kroner for å få dette til.

Utstillingen inneholder 230 gjenstander. Nesten to tusen år skiller den eldste fra den yngste, og her er gull, elfenbensutskjæringer, glassfigurer og bronsestatuetter.

Opprinnelig stammer de fra funn i Aï Khanum, der arkeologer i sin tid fant en hel gresk by. I Begram er det funnet tusenvis av mynter og to rom som var forseglet i to tusen år. I Tillya Tepe ble gravene til en kongelig nomadefamilie funnet sammen med over 20.000 gjenstander av gull, sølv og elfenbein. Mange av gjenstandene forsvant sporløst fra Nasjonalmuseet i Kabul på slutten av 1980-tallet.

National Geographic har laget et bildespill og en tidslinje over skattene.

Skattene var lenge ansett som tapt, gjennom årtier med krig og konflikt. Takket være en gruppe ildsjeler ble de berget og holdt skjult i lang tid. Som eneste sted i Norge vises skattene på NTNU Vitenskapsmuseet.

Utstillingen er tidligere vist blant annet i New York, Washington, Paris, Bonn og London.

Rik. Utstillingen inneholder 230 gjenstander. Nesten to tusen år skiller den eldste fra den yngste, og her er keramikk, gull, elfenbensutskjæringer, glassfigurer og bronsestatuetter.
(Foto: Axel Christophersen)

Rik. Utstillingen inneholder 230 gjenstander. Nesten to tusen år skiller den eldste fra den yngste, og her er keramikk, gull, elfenbensutskjæringer, glassfigurer og bronsestatuetter. Foto: Axel Christophersen

Berget. Skattene var lenge ansett som tapt, gjennom årtier med krig og konflikt. Takket være en gruppe ildsjeler ble de berget og holdt skjult i lang tid.

Berget. Skattene var lenge ansett som tapt, gjennom årtier med krig og konflikt. Takket være en gruppe ildsjeler ble de berget og holdt skjult i lang tid.

Kunsthistoriker. Søndag 13.mai skal stipendiat Daniel Johansen holde foredrag under teaseren «Hvorfor beundrer vi prakten?».
(Foto: Tore Oksholen)

Kunsthistoriker. Søndag 13.mai skal stipendiat Daniel Johansen holde foredrag under teaseren «Hvorfor beundrer vi prakten?». Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Staten garanterer for Afghanistan-utstilling

Gledelig nyhet som druknet i oppmerksomheten omkring Tora Aaslands avgang: Kulturdepartementet har stilt statlig pengegaranti for utstillingen ”Afghanistan – den glemte historien”. Utstillingen er planlagt åpnet den 10. Mai.

Trønderbedrifter lunkne til afghanske skatter

NTNU Vitenskapsmuseet sliter med å få trøndersk næringsliv til å sponse den store Afghanistan-utstillingen som nå turnerer noen av verdens viktigste museer. – Veldig trist, sier direktør Axel Christophersen om den manglende interessen.

En ildsjel

Fredag ble det klart at den spektakulære utstillingen ”Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” kommer til Trondheim. Det er Axel Christophersens fortjeneste. Mannen har flere gode gjerninger på samvittigheten.

Utvikler samarbeid med Afghanistan

NTNU støtter opp om et nytt faglig samarbeid med akademia i Afghanistan. Utgangspunktet er arkeologi og kulturminnevern, men flere fagmiljø ønskes inn for å styrke kraften i samarbeidet.

Når kulturarv blir farlig

Når kulturminner blir våpen i en konflikt, stjeles og raseres foran øynene våre, er ikke tida inne for å skrive vitenskapelige artikler. Da må galskapen dokumenteres og vises frem. Det mener professor og arkeolog Axel Christophersen, som nå setter fokus på Burma.

Diplomatiet jobber for VM

Diplomatiet jobber med saken og håpet om å få vise den spektakulære utstillingen “Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” vokser for hver dag ved NTNU Vitenskapsmuseet. – Jeg er optimistisk, sier museumsdirektør Axel Christophersen.

Vil vise afghanske kulturskatter

NTNU Vitenskapsmuseet jobber gjennom mange kanaler for å få vise den spektakulære utstillingen ”Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” i Trondheim. Den vises for tiden i British Museum og er sett av 60 000 besøkende.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.