Hvite Gløs-bygninger:

En uvanlig vaskejobb

Blir ytterveggene på de gamle Gløs-bygningene hvite hvis de får seg en grundig vask? UA ble med på en original test.

Det er ikke en helt vanlig dag på jobben. Universitetsbibliotekar Kjersti Lie finner fram skurekost, ei flaske med husvask og blå plasthansker. Så tar hun på seg støvler og regntøy, og venter på ekspertisen.

Et eksperiment

Arkitekturhistoriker Kerstin G. Noach er pensjonist, men dette vil hun være med på. Førsteamanuensis Finn Hakonsen jobber ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi, og kan i tillegg skilte med murerutdanning. Det kan komme godt med.

- La oss være litt diskret og ta en titt på vannkraftlabaratoriet først, sier Kjersti Lie.

Den nysgjerrige trioen humrer og ler mens de går ned trappene for å utføre dagens vask. Dette er spennende forskning på hobbybasis, men jammen ganske morsomt også.

Vasker ytterveggen

Husvask-flaska tas fram og tømmes på en liten flekk på ytterveggen til vannkraftlabaratoriet. Lie skurer, mens Noach og Hakonsen studerer veggen grundig.

- I og for seg holder pussen seg, slår Noach fast. Den knudrete overflata er grå på tuppene, men hvit innimellom.

- Fasaden er slitt og skitten, kalkinga er vasket bort og veggen har blitt mer grå enn hvit, konstaterer Hakonsen.

Fortsatt hvite vegger?

Formålet med den praktiske byggforskninga er å finne ut hvorvidt baksida av Hovedbygningen og de andre gamle Gløsbygningene fortsatt har hvite yttervegger. Går det an å vaske vekk skitten, eller har kalkinga rent av og blitt slitt bort av tidens tann?

Hvitt ble til grått

Finn Hakonsen bretter ut gamle bilder av Hovedbygningen fra 1911 og 1916. Den viser at sørfasaden var helt hvit fra starten av. Laboratoriebygningene ble behandlet med samme type puss, slik at bygningsmassen skulle framstå helhetlig.

Så seint som rundt 1930 viser et bilde at alle de gamle bygningene bak dagens Hovedbygning er skinnende hvite.

Kalkvelling

Kjersti Lie har skrevet artikler i Wikipedia om både Gløshaugen og Hovedbygningen. Der skildrer hun byggeleder Andreas Bugges bruk av kalkpuss på Hovedbygningens fasade mot sør, eller «kalkvelling», som Bugge sjøl kalte blandinga.Sørfasaden ble dermed helt hvit og skilte seg ut fra Hovedbygningens andre tre fasader, som består av naturstein i ulike grånyanser.

Dette fikk Lie til å lure på hva som egentlig skjuler seg bak de grå veggene, og hun tok derfor initiativet til dette noe uvanlige eksperimentet.

- Kalking må gjøres jevnlig og hvert sjuende år, sier Hakonsen og Noach.

- Kanskje vi skal gjøre revolusjon og si at alle veggene må hvitkalkes, ler Lie.

Alt er grått

Alle tre er skjønt enige om at kalkinga er blitt kraftig forsømt. Nå er alle de gamle bygningene grå. Nye bygninger er også oppført med gråfargede vegger siden de gamle hvitkalkede veggene etter hvert antok en gråfarge.

Varmekraften er en slik ny bygning. Den ble oppført på 60-tallet og var antakelig den første bygningen som fikk fasader uten kalking. Fasadene ble tilpasset de slitte og overvaskede kalkveggene, som var blitt grå.

- Alle har godtatt at det blir grått, og nå ser det jo enhetlig ut med grå farge på alle bygningene, sier Hakonsen.

Striper

De tre rusler videre og ser på de gamle fasadene.

- Hvorfor er veggene stripete, spør Noach og peker på horisontale striper lagvis nedover veggene.

- Det er rett og slett pussen som er blandet på ulik måte etter hvert som de flyttet stillasene nedover veggen, forteller Hakonsen.

Gamle kjemi

Lie, Noach og Hakonsen går helt inntil og finstuderer ytterveggene til Gamle kjemi. De synes det er vanskelig å forestille seg at disse fasadene en gang var flunkende nye og hvite. I dag er det det lyse og mørke striper nedover veggene, som viser sporene etter vann og skitne overflater.

- Se så fint det er, utbryter Hakonsen.

- Hva tenker dere nå når dere har studert de gamle ytterveggene. Bør alt kalkes på nytt?

- Nei, nei, nei, sier de og rister samstemt på hodet.

- Forfallet blir en del av estetikken og et uttrykk for at det har stått her lenge. Tidens tann er vakker, sier Finn Hakonsen.

De eldste NTH-bygningene hadde hvitkalkede fasader.
(Foto: Wikimedia Commons)

De eldste NTH-bygningene hadde hvitkalkede fasader. Foto: Wikimedia Commons

Forfallet blir en del av estetikken. Tidens tann er vakker.

Førsteamanuensis Finn Hakonsen
Forskning krever forberedelser. Her har Kjersti Lie det som trengs for å rengjøre en gammel yttervegg.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Forskning krever forberedelser. Her har Kjersti Lie det som trengs for å rengjøre en gammel yttervegg. Foto: Solveig Mikkelsen

Rent og pent og hvitt? Eller bare skitten og slitt?
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Rent og pent og hvitt? Eller bare skitten og slitt? Foto: Solveig Mikkelsen

Gnukke og gni. Kjersti Lie vasker mens Finn Hakonsen fyller på med husvask. Kerstin G. Noach følger interessert med.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Gnukke og gni. Kjersti Lie vasker mens Finn Hakonsen fyller på med husvask. Kerstin G. Noach følger interessert med. Foto: Solveig Mikkelsen

Renvasket flekk. Noe særlig hvitere ble den vel ikke? Kalkinga er med årene vasket vekk.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Renvasket flekk. Noe særlig hvitere ble den vel ikke? Kalkinga er med årene vasket vekk. Foto: Solveig Mikkelsen

Lie, Hakonsen og Noach studerer bilder av de gamle Gløs-bygningene. Alle var hvite.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Lie, Hakonsen og Noach studerer bilder av de gamle Gløs-bygningene. Alle var hvite. Foto: Solveig Mikkelsen

Hovedbygningen i 1916. Staselig sørfasade i hvitt.
(Foto: Wikimedia Commons)

Hovedbygningen i 1916. Staselig sørfasade i hvitt. Foto: Wikimedia Commons

Gamle kjemi. - Se så fint det er, sier Finn Hakonsen. Han synes det er vakkert at gammel slitasje har skapt lyse og mørke striper.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Gamle kjemi. - Se så fint det er, sier Finn Hakonsen. Han synes det er vakkert at gammel slitasje har skapt lyse og mørke striper. Foto: Solveig Mikkelsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.

NTNU-studenter føler seg nedprioritert av St. Olavs

En gruppe medisinstudenter sendte i september en bekymringsmelding om NTNU-studenters ugunst ved ansettelse ved St. Olavs. - Vi ansetter de best kvalifiserte søkerne, svarer St. Olavs.