Leif Tronstad:

NTH-professoren som ble krigshelt

NTH-professor Leif Tronstad var den fremragende vitenskapsmannen som ofret livet i kampen mot tysk okkupasjon. Historiker Olav Njølstad ønsker å løfte fram Tronstads imponerende innsats under den annen verdenskrig.
Artikkel i VG 8. august 1945 om NTH-professor Leif Tronstads innsats som organisator av Vemork-aksjonen. Fra utstillinga i Realfagbiblioteket.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Artikkel i VG 8. august 1945 om NTH-professor Leif Tronstads innsats som organisator av Vemork-aksjonen. Fra utstillinga i Realfagbiblioteket. Foto: Solveig Mikkelsen

Denne uka besøkte han Gløshaugen for å holde et foredrag om mannen som regnes for å være hjernen bak tungtvannsaksjonen.

Annerledes motstandshelt

- For folk flest er Tronstad en relativt ukjent skikkelse. Som vitenskapsmann, kriger og nasjonal strateg er han historisk betydningsfull og en annerledes motstandshelt. Det gjør ham verdig en biografi, sa Njølstad til de godt voksne, men mange interesserte tilhørerne.

Olav Njølstad ga i år ut boka «Professor Tronstads krig» på Aschehoug forlag. NTNU Universitetsbiblioteket inviterte ham derfor til å holde et foredrag om den sentrale rollen han spilte som strateg bak mange av sabotasjeaksjonene i krigsårene.

- Hans ry som motstandsmann hadde nok blitt ivaretatt bedre hvis han hadde overlevd krigen. Dessuten var han ikke en elitesoldat som deltok i kamphandlinger. Han var en organisator, strateg, planlegger og inspirator, sa Njølstad.

Mindre enn to måneder før krigens slutt ble Leif Tronstad skutt og drept.

Dyktig forsker

Bare 33 år gammel ble Tronstad utnevnt til professor i uorganisk kjemi i 1936, og ble dermed en av Norges yngste professorer. Tre år tidligere hadde han kontaktet Norsk Hydro med ønske om å utvikle tungtvannsproduksjon ved anlegget på Vemork. Han var sentral i oppbygginga av dette anlegget.

- Tronstad hadde et samfunnsøkonomisk siktemål. Han drev folkeopplysning og var opptatt av at Norge skulle posisjonere seg og benytte de naturgitte fordelene landet hadde. Forskning i dag er industri i morgen, innprentet han ofte studentene, fortalte Njølstad.

Blant annet ivret han for en egen norsk flyfabrikk og for lette, superraske tog.

- Hva han hadde drevet det til som vitenskapsmann, får vi aldri vite. Det satte tysk okkupasjon en stopper for, sa han.

Meldte seg til tjeneste

Da tyskerne angrep Norge, meldte Tronstad seg straks til krigstjeneste. Han dro til NTH, kalte studentene til seg og holdt en glødende appell om at de måtte dra til mobiliseringsstedet sitt.

- Et munnhell han ofte brukte var «Hva dere gjør i dag, er norsk historie om 100 år», fortalte Njølstad.

Tronstad ble blant annet involvert i arbeidet med å organisere motstandsgrupper i Trøndelag, og organisere fluktruter til Storbritannia. Fra 1941 rapporterte han via spionsenderen Skylark B til britene om Vemork-anlegget og den tyske interessen for tungtvannsproduksjonen.

- Tronstad engasjerte seg bredt og høsten 1941 begynte det å brenne under føttene hans da Skylark B ble avslørt, sa Njølstad.

I hui og hast forlot han Trondheim og dro til Sandvika sammen med familien. Det var siste gang familien så ham i live.

Satt på viktig kunnskap

Tronstad dro så til England via Sverige, ble kurset i Skottland, fikk kapteins grad og tjenestegjorde ved det norske forsvarsdepartementet. Deretter fikk han majors grad og arbeidet hos Forsvarets Overkommandos 4. kontor. Seinere ble han leder for Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg. FOTU var forløperen til det som etter krigen ble Forsvarets Forskningsinstitutt.

- I sin dagbok skrev Tronstad at han ikke ville bruke sin arbeidstid på forskning før Norge var fritt. Men hans kunnskaper om tungtvann og hva tyskerne skulle bruke det til, var svært viktig, sa Njølstad.

Vitenskapsmannen Tronstad ble en stor ressurs for Kompani Linge på grunn av sin vitenskapelige bakgrunn og kjennskap til norsk industri. Han var overbevist om at sabotasje, ikke bombing, var måten å løse tungtvannsproblemet på. Tronstad var sentral i arbeidet med å planlegge og å organisere Vemork-aksjonen 27. februar 1943. Norsk Hydros fabrikk produserte tungtvann som var viktig for tysk atomforskning, og eventuell produksjon av atomvåpen.

- Tungtvannsaksjonen var en eksemplarisk og beundringsverdig aksjon, konstaterte historiker og biograf Njølstad.



Planla gjenoppbygging

Den nasjonale strategen Tronstad mente det var Norges plikt å unngå at krigsviktige råstoffer og produksjon kom tyskerne til gode. Da tyskernes krigslykke snudde, ble han opptatt av å beskytte blant annet kraftanleggene til Norsk Hydro. Strømforsyninga ville være av vital betydning for gjenoppbygginga av Norge.

Oktober 1944 ledet Tronstad Operasjon Sunshine i Telemark sammen med soldater fra Kompani Linge. Under hans kommando forberedte 2100 godt trente soldater seg på å beskytte kraftanlegg og fabrikker.

Krigen nærmet seg slutten, men Leif Tronstad fikk aldri oppleve de glade frigjøringsdagene.

- Han var uselvisk, evig optimistisk og et rikt utrustet menneske, som ofret alt for Norge. Men han kunne overvurdere sin egen betydning og undervurdere sikkerheten, sa Njølstad.

Det fikk fatale konsekvenser.

Kamp på liv og død

11.mars 1945 hadde gruppa tatt lensmannen i Telemark til fange. Han var nazist og de fryktet at han kunne avsløre dem. Under avhøret på hytta styrter plutselig et menneske inn og skyter en av soldatene. Tronstad hiver seg over inntrengeren, det blir en slåsskamp på liv og død og to skudd avfyres.

I ettertid viste det seg at det var lensmannens bror som hadde fulgt sporene til hytta. Han var ikke nazist, men ville hjelpe broren.

- Det var en unødvendig tragedie. De hadde ingen vakt på utsiden av hytta og Tronstads revolver var i ryggsekken i et tilstøtende rom. Linge-karene utviste grov uforsiktighet, sa Njølstad.

Forfatteren fortalte tilhørerne at han hadde prøvd å finne forklaringer på hvordan de kunne være så uforsiktige. Dagen før hadde Tronstad gått 6 mil på ski på tungt føre. Kombinasjonen av dårlig næring, kulde og søvnmangel kan ha gått utover den mentale beredskapen.

- Det kan gi én forklaring på at dette ellers ubegripelige dramaet fant sted, mente han.

Nasjonal leder

På tampen av foredraget lekte han med tanken på hva Leif Tronstad kunne blitt til hvis han fikk leve. Han kunne blitt direktør i Forsvarets Forskningsinstitutt, ny generaldirektør i Hydro, valgt en politisk karriere, eller emigrert til utlandet og satset på en akademisk karriere der.

- Men mest sannsynlig ville han dratt tilbake til NTH, trodde Njølstad.

Men Tronstad fikk ikke leve og Norge mistet en krigshelt, nasjonal strateg og dyktig vitenskapsmann. Olav Njølstad avsluttet foredraget med å sitere tidligere industriminister og FFI-direktør Finn Lied:

- Leif Tronstad var den store etterkrigslederen Norge aldri fikk.

Interesserte kan også ta turen innom Realfagbiblioteket i Realfagsbygget, som viser en utstilling om Leif Tronstad.

Olav Njølstad holder foredrag om krigshelten Leif Tronstad.
(Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU)

Olav Njølstad holder foredrag om krigshelten Leif Tronstad. Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU

Leif Tronstad: NTH-professor, nasjonal strateg og kriger.
(Foto: UBs digitalarkiv)

Leif Tronstad: NTH-professor, nasjonal strateg og kriger. Foto: UBs digitalarkiv

Historiker Olav Njølstad ga i år ut boka "Professor Tronstads krig".
(Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU)

Historiker Olav Njølstad ga i år ut boka "Professor Tronstads krig". Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU

Minnesmerke over de som falt for Norge som kom fra NTH, deriblant Leif Tronstad. Minnesmerket står i aulaen i Hovedbygningen.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Minnesmerke over de som falt for Norge som kom fra NTH, deriblant Leif Tronstad. Minnesmerket står i aulaen i Hovedbygningen. Foto: Solveig Mikkelsen

Tronstad mottok mange utmerkelser for sin krigsinnsats. Oversikten er hentet fra utstillinga i Realfagbiblioteket.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Tronstad mottok mange utmerkelser for sin krigsinnsats. Oversikten er hentet fra utstillinga i Realfagbiblioteket. Foto: Solveig Mikkelsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.

- Jeg regner med dette betyr at tvangsflyttingen oppheves

Tvangsflyttingen av Kristian Steinnes var begrenset i tid ut nåværende instituttlederperiode. Når instituttlederen nå trekker seg mener han tvangsflyttingen nå må oppheves.