NTNU må punge ut etter sponsor-svikt

Sponsorene sviktet, statlige tilskudd uteble og fjorårets store Afghanistan-utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet gikk 3,4 millioner kroner i minus. Det betyr at det meste av NTNUs garanti på fire millioner kroner løses ut.

Mer enn 21 000 publikummere strømmet til for å se de sagnomsuste afghanske skattene, og sørget for at billettsalget endte over NTNU Vitenskapsmuseets budsjett. Også inntektene fra kataloger og varer i museumsbutikken har vært i henhold til, eller høyere, enn estimert.

Lunkent næringsliv

Det var sponsorene som sviktet. Med noen svært få unntak var trøndersk næringsliv overhode ikke interessert i "Afghanistan - den gjemte historien" som de siste årene har turnert noen av verdens viktigste museer.

LES OGSÅ: Trønder-bedrifter lunkne til afghanske skatter

Man lyktes heller ikke i å få statlige tilskudd, og i følge museumsdirektør Axel Christophersen ender tidenes utstillingsløft med et regnskapsmessig underskudd på 3,4 millioner kroner. Totalt ble det søkt om en samlet statlig støtte på nær 3,4 millioner kroner fra flere departement.

«En av erfaringene vi tar med oss videre er at arbeidet med å finansiere slike arrangement er en stor utfordring, som ikke helt lyktes for oss denne gangen», skriver NTNU Vitenskapsmuseet i sin årsberetning.

Dyr sikkerhet

For to år sidenstilte NTNUs styre en garanti på 4 millioner kroner, Ansvaret for dette garantibeløpet deles likt mellom NTNU som institusjon og Vitenskapsmuseet som enhet. NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen har tidligere orientert styret om at store deler at garantien ser ut for å måtte benyttes.

Også Utenriksdepartementet stilte med en garanti på 800 000 kroner.

I følge NTNU Vitenskapsmuseets årsberetning har man hatt god kontroll og styring på kostnadssiden.

«Det er forhold som museet i begrenset grad rår over for å oppfylle statsgarantien, som nødvendig sikring og vakthold, som er blitt noe mer kostnadskrevende enn budsjettert», heter det i rapporten.

Samlingen inneholder nærmere 230 arkeologiske skatter og kunstverk som ble smuglet ut under stor dramatikk fra Nasjonalmuseet i Kabul i 1989. I flere år ble de i all hemmelighet oppbevart i hvelvet under nasjonalbanken. Noen av gjenstandene dateres helt tilbake til 300 år før Kristus.

Utstillingen, som nå er i Australia, inneholder alt fra gedigne gullsmykker, imponerende sølvarbeider og gjenstander i glass, til intrikate skulpturer i elfenben og stein.

Varige investeringer

Kravene til sikkerhet var svært strenge. Museumsdirektør Axel Christophersen understreker overfor UA at det nå er gjort varige investeringer i infrastruktur og sikkerhet ved NTNU Vitenskapsmuseet. Dette må også med i en samlet betraktning.

«Afghanistan – den gjemte historien» var også et stort, faglig løft for museets ansatte. De samarbeidet med ledende internasjonale museumsinstitusjoner som British Museum i London, Värdskulturmuseene i Stockholm og et konsortium av fire museer i Australia.

Løste overveldende utfordring

En ny erfaring ble også samarbeid med politiske myndigheter på internasjonalt nivå. Museumsledelsen samarbeidet tett med blant annet det afghanske informasjons- og kulturministeriet, den norske ambassaden i Afghanistan, Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og sentrale stortingspolitikere.

«Det aller viktigste er imidlertid at prosjektet gav museet og dets medarbeidere en opplevelse av å løfte i flokk og løse en stor og overveldende utfordring, som ble kronet med publikumssuksess. Det er, på sikt, det viktigste som ble oppnådd og det vi vil ta med oss inn i 2013 – og årene fremover», heter det i NTNU Vitenskapsmuseets årsberetning.

Det totale budsjettet for «Afghanistan – den gjemte historien» var på rundt 7,4 millioner kroner.

Prestisjeutstilling. Samlingen inneholder nærmere 230 arkeologiske skatter og kunstverk som ble smuglet ut under stor dramatikk fra Nasjonalmuseet i Kabul i 1989. Disse kvinnesmykkene er funnet i et gravkammer i Tillya Tepe, fra 1.århundre etter Kr. De har innlegg av turkiser, granater, lapis lazuli, karneoler og perler.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Prestisjeutstilling. Samlingen inneholder nærmere 230 arkeologiske skatter og kunstverk som ble smuglet ut under stor dramatikk fra Nasjonalmuseet i Kabul i 1989. Disse kvinnesmykkene er funnet i et gravkammer i Tillya Tepe, fra 1.århundre etter Kr. De har innlegg av turkiser, granater, lapis lazuli, karneoler og perler. Foto: Sølvi W. Normannsen

En av erfaringene vi tar med oss videre er at arbeidet med å finansiere slike arrangement er en stor utfordring, som ikke helt lyktes for oss denne gangen.

NTNU Vitenskapsmuseet, årsberetning.
Relaterte artikler

- Sponsing er dødfødt

Det er et klart ønske fra NTNU at Vitenskapsmuseet jakter på egne sponsorer til utstillingsvirksomheten. Afghanistan-utstillingen viser med all tydelighet at det er en dødfødt idé, mener direktør Axel Christophersen.

Mer enn 5 000 har sett Afghanistan-utstillingen

Folk strømmer til NTNU Vitenskapsmuseets Afghanistan-utstilling. Hittil har mer enn 5 000 besøkende tatt de unike kunstskattene i øyesyn.

- Som Indiana Jones

- Som handlingen hentet ut av en Indiana Jonesfilm. Slik oppsummerte NTNU-rektor Torbjørn Digernes afghanske arkeologers kamp for å berge nasjonalskatter fra Talibans herjinger. Slik kan vi få se noen av dem i Trondheim nå.

Utvikler samarbeid med Afghanistan

NTNU støtter opp om et nytt faglig samarbeid med akademia i Afghanistan. Utgangspunktet er arkeologi og kulturminnevern, men flere fagmiljø ønskes inn for å styrke kraften i samarbeidet.

Skattkammeret er åpent

NTNU Vitenskapsmuseet er omgjort til et afghansk skattkammer. Det står åpent til begynnelsen av september.

Skattenes siste stopp i Europa

I dag åpner en av verdens mest spektakulære vandreutstillinger ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det bør utnyttes maksimalt - av NTNU, av Trondheim by og av byens befolkning.

Trønderbedrifter lunkne til afghanske skatter

NTNU Vitenskapsmuseet sliter med å få trøndersk næringsliv til å sponse den store Afghanistan-utstillingen som nå turnerer noen av verdens viktigste museer. – Veldig trist, sier direktør Axel Christophersen om den manglende interessen.

En ildsjel

Fredag ble det klart at den spektakulære utstillingen ”Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” kommer til Trondheim. Det er Axel Christophersens fortjeneste. Mannen har flere gode gjerninger på samvittigheten.

Når kulturarv blir farlig

Når kulturminner blir våpen i en konflikt, stjeles og raseres foran øynene våre, er ikke tida inne for å skrive vitenskapelige artikler. Da må galskapen dokumenteres og vises frem. Det mener professor og arkeolog Axel Christophersen, som nå setter fokus på Burma.

Diplomatiet jobber for VM

Diplomatiet jobber med saken og håpet om å få vise den spektakulære utstillingen “Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” vokser for hver dag ved NTNU Vitenskapsmuseet. – Jeg er optimistisk, sier museumsdirektør Axel Christophersen.

Vil vise afghanske kulturskatter

NTNU Vitenskapsmuseet jobber gjennom mange kanaler for å få vise den spektakulære utstillingen ”Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” i Trondheim. Den vises for tiden i British Museum og er sett av 60 000 besøkende.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.

Bott-samarbeidet:

Samtlige universiteter har sagt ja

Nå har samtlige universiteter i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (Bott) sagt ja til å inngå samarbeid med Direktoratet for Økonomistyring.

Starter studentutveksling med Kina

Mandag og tirsdag denne uka var en gruppe forskere fra CSRC i Beijing på besøk ved NTNU. Leder for fremragende forskningssentre på norsk og kinesisk side leter etter prosjekter å samarbeide om.

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.