Dødfødt å tro på sponsing av drift

Det er et klart ønske fra NTNU at Vitenskapsmuseet jakter på egne sponsorer til utstillingsvirksomheten. Afghanistan-utstillingen viser med all tydelighet at det er en dødfødt idé, mener direktør Axel Christophersen.

- Når vi ikke lykkes å få private sponsorer med på en utstilling som «Afghanistan – den gjemte historien», er jeg veldig skeptisk til hvilke muligheter vi har til å dra inn midler til andre utstillingsprosjekter.

Det sier Axel Christophersen, som etter snart 11 år har status som avtroppende direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Garanti-diskusjon

I disse dager venter han på et svar fra NTNUs økonomiavdeling. Det kan kan få stor betydning både for hans etterkommer Reidar Andersen og museets allerede pressede økonomi.

Museet har bedt NTNU om å få utløst garantisummen som universitetet og museet i fellesskap stillet i forbindelse med Afghanistan-utstillingen.

Etter at de afghanske skattene sørget for tidenes publikumssuksess på Kalvskinnet, er den økonomiske fasiten et underskudd på 3,4 millioner kroner. Sponsorinntektene endte på 1,4 millioner kroner av et totalt budsjett på 7,4 millioner kroner. Dermed utløses garantien på 4 millioner kroner.

Viser utfordringene

Christophersen mener situasjonen illustrerer utfordringene museet har når det gjelder å få budsjett og virksomhet til å henge i hop.

Gjentatte ganger i styringsdialogen med Rektoratet har museet blitt oppfordret til å trekke inn flere eksterne midler – slik andre fakulteter gjør. Christophersen sier de har forståelse for det, men erfarer at det private sponsormarkedet ikke er noen god finansieringskilde.

- Det skyldes at vi er en offentlig institusjon, med et stort og sterkt NTNU i ryggen. Private sponsorer er ikke veldig opptatt av å støtte en offentlig virksomhet. Jeg tror rett og slett at idéen om privat sponsing som en grunnstein i driften, er dødfødt, sier han.

Må fortsette

NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen er ikke med på at Afghanistan-utstillingen viser at det er nytteløst å basere utstillingsvirksomheten ved Vitenskapsmuseet på bidrag fra private. Til UA sier han at han ikke ser noen grunn til å legge den ballen død, selv om man ikke lyktes med denne utstillingen.

- Vi har sagt, og sier, at det er viktig at Vitenskapsmuseet aktivt fortsetter å søke ekstern finansiering – på lik linje med andre fakultet. Virksomheten er resultat av et spleiselag. Det er summen som gjør formidlingen mulig, sier han.

Proffhjelp hjalp ikke

I arbeidet med å finansiere Afghanistan-utstillngen hadde NTNU Vitenskapsmuseet nærmere 30, de fleste regionale virksomheter, på listen over mulige sponsorer. I tillegg kom fire departement. Til å begynne med jobbet museets egne folk med sponsorarbeidet, men det viste seg raskt å være et tidssluk med elendig utbytte. Profesjonelle aktører lyktes heller ikke. Privat kapital i Midt-Norge var ikke interessert i å sponse en av verdens mest spektakulære vandreutstillinger, som i ettertid viste seg å bli en formidabel pr-suksess.

På forhånd hadde Christophersen & co stor tro på å lykkes.

- Så naive var vi. Slik ble det ikke. Vi ble skjøvet rundt fra departement til departement, sier han.

Forsvarsdepartementet ville ikke bruke midler på andre prosjekter enn som de selv startet opp. Næringsdepartementet så ingen grunn til å støtte utstillingen. Kulturdepartementet så ingen grunn til å støtte et kulturarrangement ved en institusjon de ikke hadde noe ansvar for. Kun Utenriksdepartementet bidro, og støttet prosjektet med 800 000 kroner.

Lovpålagt formidling

Gjennom Universitetsloven er NTNU pålagt å ha forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.

Normalt forsøker museet å finansiere utstillinger gjennom å sette av penger fra eget budsjett, kombinert med at det søkes om midler fra Forskningsrådet, samarbeidspartnere, og andre kilder der det er mulig å hente penger.

- Vi har ikke noe eget utstillingsbudsjett. Vi har knapt nok penger til drift. Det er en kjempeutfordring for oss. Vi er pålagt å drive med kunnskapsformidling, sier Christophersen.

- Skal vi få noe trøkk i denne delen av virksomheten, må vi konkurrere gjennom spektakulære arrangement om publikum og medieoppmerksomhet. Og det koster, understreker han.

Tidligere i vinter gikk han ut i UA og fortalte om stappfulle magasiner og prekær plassmangel. Kirkekunstsamlingen, som hittil har vært åpen for publikum, måtte stenges for å få nok lagerplass.

Staten må finansiere selv

NTNU Vitenskapsmuseets erfaring er at private sponsorer mener at offentlig eide institusjoner bør finansieres via offentlige kilder.

- Det forventes at staten selv skal kunne finansiere en virksomhet den selv har bestemt er viktig, sier Christophersen.

Overfor NTNU har museet foreslått en alternativ måte å finansiere virksomheten på, uten å ha fått et formelt svar. Den eneste responsen så langt har vært en engangskompensasjon museet har fått, etter å ha påpekt at de ikke har fått justert opp sine inntekter i samme takt som de øvrige fakultetene. Museet skiller seg ut fra de andre enhetene, og kan ikke påvirke sin egen ressursfordeling på samme måte.

- Hadde vi det, ville vi ikke behøvd å gå til NTNU og be om en garanti, sier museumsdirektøren.

Han skulle gjerne fått på plass gode og varige løsninger. Ønsket er å komme dit, at de kan gjøre strategisk riktige satsinger, uten å måtte stå med hatten i hånden hver gang.

Går gjennom tallene

NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen sier til UA at de nå går gjennom tallmaterialet i forbindelse med utløsing av garantien.

-Vi har fått en redegjørelse fra Vitenskapsmuseet. Det er ingen tvil om at utstillingen var en kjempesuksess. Vi har fått mye igjen, blant annet i form av investeringer i bedre sikkerhet og infrastruktur. Allikevel må vi vurdere det økonomiske perspektivet og gå gjennom tallene, sier Arntsen.

Han svarer ikke direkte på spørsmål om den var verdt fire millioner kroner. Han nøyer seg med å si at det var en prestisjeutstilling som var viktig for NTNU og at den er oppsummert som en stor suksess.

- Når man går med på å stille en garanti, må man være forberedt på at den kan bli brukt. Vi var klar over at de lå dårlig an på sponsorbudsjettet, sier Arntsen.

Museum i særklasse

NTNU Vitenskapsmuseet skiller seg fra de andre fakultetene ved NTNU. Formidling er kjernevirksomhet. De er pålagt å drifte og utvikle vitenskapelige samlinger som er blant de største og eldste i Norge.

- Dette er ikke gratis, og krever arealer, installasjoner og tekniske hjelpemidler. I tillegg er vi en forvaltningsinstitusjon for Riksantikvaren og har en helt annen sammensetning på medarbeiderstaben, sier direktøren.

Blant annet er museets arkeloger pålagt å gjøre undersøkelser i hele regionen. De skal drive både forskning, forvaltning, samlingskuratering og formidling. De to siste krever mye ressurser, men gir ikke grunnlag for såkalt innsatsbasert ressurstildeling.

Dermed faller de dårlig ut i forhold til inntektsmodellen der fakultetene får poeng og penger i forhold til antall vitenskapelig ansatte og publikasjonspoeng .

- Etter ti år erkjenner jeg t jeg ikke har klart å lykkes med å gjøre noe med inntektsmodellen vår og bedre ressurssituasjonen. Jeg anklager meg selv for det, men det har altså ikke manglet på forsøk, sier Axel Christophersen.

Private sponsorer er ikke er veldig opptatt av å støtte en offentlig virksomhet.

Axel Christophersen, museumsdirektør
Relaterte artikler

3,4 mill i minus

Sponsorene sviktet, statlige tilskudd uteble og fjorårets store Afghanistan-utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet gikk 3,4 millioner kroner i minus. Det betyr at det meste av NTNUs garanti på fire millioner kroner løses ut.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slutter som NTNUs kommunikasjonssjef

Christian Fossen gir seg etter 11 år som kommunikasjonssjef ved NTNU.

Fakultet skjerper regler for rus og alkoholbruk

IV-dekan Olav Bolland ved NTNU vil redusere sannsynligheten for ulykker og trakassering, og sikre et bedre arbeids- og studiemiljø gjennom en tydelig holdning til alkoholbruk.

Fikk du med deg disse sakene i UA?

Troll-bil, kontorplasser, streik og eposttrøbbel er tema i noen av de mest leste sakene i Universitetsavisa så langt i år.

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.