Smalhans på HF

Det humanistiske fakultet går fortsatt med underskudd. Fire utlyste stillinger er trukket tilbake og ledelsen varsler en kritisk gjennomgang av fagtilbudet.

Dermed er det på’n igjen for det hardt prøvede fakultetet. I begynnelsen av 2012 vedtok fakultetsstyret å legge ned flere fag for å få skikk på økonomien. Dette skjedde til høylytte protester fra de berørte faglærerne, som nå kanskje må belage seg på nye kutt.

I høst ble også antallet institutter ved fakultetet redusert fra ni til seks, blant annet for å få ned administrasjonskostnadene.

Fryser stillinger

Hovedproblemet til HF er at utgiftene er større enn inntektene. Underskuddet for 2013 lå an til å bli om lag 7 millioner kroner. Men ved å trekke inn de fire stillingene som ble utlyst på vårparten, er underskuddet nå på 3 millioner kroner.

I tida framover skal ledelsen utarbeide en strategisk bemanningsplan, som skal opp til behandling i fakultetsstyret i juni neste år. Planen skal gi ledelsen et grunnlag for å vurdere hvor aktiviteten ved HF bør styrkes og hvor den bør reduseres.

Får ikke nok studenter

- Dette er ikke enkelt for noen av oss. Vi sliter over hele linja med å rekruttere studenter til masterstudiene våre. Færre studenter betyr færre studiepoeng, noe som igjen har redusert inntektene til fakultetet, konstaterer dekan Anne Kristine Børresen.

Universitetenes finansieringsmodell premierer fakultet med mange studenter og høy produksjon av studiepoeng.

I blogginnlegget «Trange tider» legger ikke Børresen skjul på hvor vanskelig økonomien er.

Lavere inntekter, flere ansatte

Siden 2006 er antallet studiepoeng ved fakultetet redusert med nesten 9 prosent. I samme periode økte antallet fast ansatte med over nesten 32 prosent. Noen av nyansettelsene har nettopp vært satsinger for å rekruttere flere studenter. Ikke minst har lektorutdanningen vært en suksess. Men interessen og pågangen til dette tilbudet har ikke veid opp for nedgangen i studenter i andre fag.

Under 10 på masterprogram

Det er særlig mastertilbudene som strever med å få nok studenter. Ved 17 av HFs 26 masterprogram møtte det i høst opp færre enn 10 studenter. Dette gjelder blant annet språkfagene fonetikk, fransk og tysk. På filosofi og religionsvitenskap er det også godt under 10 masterstudenter.

På bachelor er det flere små fag som ikke får fylt opp antallet plasser. Også her ser vi det samme mønsteret som på master: Studentene svikter fonetikk, fransk, tysk, filosofi og religion.

Men det totale bildet for bachelor og årsstudium skal likevel se bra ut når det gjelder å fylle plassene med studenter.

Leter etter svar

Fakulteter rammes også ekstra ved at studentene tar færre studiepoeng enn tidligere.

- Hva kommer dette av?

- Vi har ingen klare svar og jobber med å finne ut av det. Studentene er avhengige av å tjene penger og jobber ved siden av studiene. De bruker lengre tid på studiene. Frafallet er også stort. Det er for få studenter som fullfører og som tar de studiepoengene vi ønsker de skulle tatt, sier Børresen.

Vil videreutdanne lærere

Nå forbereder HF-dekanen de ansatte på at fakultetet vil ha dårlig råd i hvert fall fram til 2017. Hun forteller at flere tiltak allerede er iverksatt, men at disse ikke har gitt uttelling ennå.

- Nå må vi ta en runde meg oss selv og vurdere hvor potensialet for vekst er. Blant annet ser vi på mulighetene for videreutdanning av lærere, sier hun.

At regjeringa så tydelig har sagt at den vil satse på videreutdanning av lærerne, gir også Børresen håp om at dette kan bli en inntektskilde for HF i årene framover. Derfor vil fakultet framover diskutere faglige opplegg som egner seg for lærere, blant annet i engelsk, norsk og historie.

Samlinger og nettbasert undervisning

Hun peker på det nye erfaringsbaserte masterprogrammet i logopedi, der lærere, førskolelærere og helsearbeidere kan studere samtidig som de er i jobb. Masterprogrammet er svært populært og det var 86 søkere til de 20 plassene.

- Det var et sug i markedet etter et slikt tilbud. Her har fagmiljøene snudd seg rundt og bruker kompetansen sin til å utvikle nye studieprogram. Vi ser et potensial for flere slike studenter som ikke er ordinære. Det igjen krever at vi lager et opplegg som passer for disse, med samlinger og studier via nettet.

Kritisk blikk på fagene

En kritisk gjennomgang av emneporteføljen står for tur. Dekanen ønsker i samarbeid med instituttlederne og medvirkningsorganene å vurdere om ressursene brukes hensiktsmessig.

- Dette blir ikke lett. Vi skal bruke ressursene bedre og samtidig sørge for at kvaliteten er knakende god, sier dekan Anne Kristine Børresen.

HF rekrutterer færre studenter. Dekan Anne Kristine Børresen anslår at fakultetet vil ha dårlig råd i flere år framover.
(Foto: Tor H. Monsen)

HF rekrutterer færre studenter. Dekan Anne Kristine Børresen anslår at fakultetet vil ha dårlig råd i flere år framover. Foto: Tor H. Monsen

Nå må vi ta en runde meg oss selv og vurdere hvor potensialet for vekst er.

Dekan Anne Kristine Børresen
HF sliter økonomisk
Det humanistiske fakultet strever med å få økonomien i balanse: Kostnadene er større enn inntektene. Nå skal ledelsen foreta en kritisk gjennomgang av fagtilbudet. En strategisk bemanningsplan skal utarbeides.
  • Årsaken til underskuddet er færre studenter.
  • Antallet studiepoeng har siden 2006 blitt redusert med 8,8 prosent.
  • Antallet nye masterstudenter synker også.
  • Underskuddet for 2013 lå an til å bli 7 millioner, men blir nå på 3 millioner.
  • Fire utlyste stillinger er trukket tilbake. Historie, Nordisk språk, Allmenn litteratur og fransk språk har fått frosset en stilling hver.
  • Nå skal ledelsen vurdere hvor aktiviteten skal styrkes og hvor den skal reduseres.
  • Bemanningsplanen legges fram for fakultetsstyret i juni 2014.
Relaterte artikler

Færre studieprogram:

Tøft å være utsatt

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Kronikk om studieprogram

- Ta oss med på råd!

«Jeg ønsker at rektoratet gjennomfører en bred prosess i denne viktige saken der fagmiljøene får være med», skriver Tim Torvatn i denne kronikken, hvor han anfører gode grunner til at små studieprogram kan være verdt å beholde.

Lykkes på arbeidsmarkedet

Tar du en doktorgrad innen humaniora, får du deg sannsynligvis en relevant jobb etterpå. Det viser en undersøkelse foretatt av Det humanistiske fakultet.

- Norge trenger tysk

Tyskland er Europas kanskje viktigste nasjon. Samtidig er tysk et av de mange masterprogrammene ved HF med under 10 masterstudenter. Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord trekker konklusjonen.

- Tysk åpner dører

- Tysk er et vakkert språk, synes masterstudent Kristina Lurås Solberg. Hun liker tanken på å studere et språk som er ettertraktet overalt, men savner et større læringsmiljø.

HF-kuttene:

Fattig i ånden

HF står i fare for å spare seg til fant. Ansatte ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier advarer mot at studietilbud legges ned.

Samfunnsrelevans:

Brynte seg på høringsnotat

Studentene i emnet Språklig kommunikasjon i arbeidslivet har i høst arbeidet med språket i et høringsnotat. Samarbeidet med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet var så fruktbart at de til våren skal presentere arbeidet sitt for flere av departementene.

Humaniora skal styrke humaniora

Amerikanske universiteter søker å snu den fallende interessen for humaniora. Ved Arizona State University håper man at Project Humanities bidrar til bremse fallet i studenttilstrømmingen og synkende antall avlagte grader.

Færre institutter

Fra høsten får Det humanistiske fakultet færre og større institutter. Språkfagene blir mest berørt.

HF på jakt etter balansen

I dag vedtar fakultetsstyret ei ny organisering av studieprogrammene ved Det humanistiske fakultet. Men foreløpig er det ikke avklart hvem som skal dra nytte av språkkompetansen til de ansatte fra Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon.

Krise? Hvilken krise.

HF legger ned studieprogram og reduserer aktiviteten merkbart. Men den vitenskapelige produksjonen øker. I fjor bremset studentnedgangen opp. Så hva er problemet, spør dekan Kathrine Skretting.

Fikk jobb på et blunk

- Jeg fikk jobb før jeg leverte doktorgraden. Det er gøy at dette også går an på HF. Ofte hører vi at dette bare skjer på Gløshaugen og er misunnelige på dem, sier en fornøyd førstebibliotekar Marius Warholm Haugen.

- Jeg gruer meg til den dagen vi må si opp folk

Et enstemmig fakultetsstyre vedtok i dag å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon i sin nåværende form. - Gjør vi ikke noe nå, kan vi i neste omgang risikere å si opp ansatte, advarte Reidar Almås.

- Mangel på dialog

- Det blir for snevert å legge ned fag fordi de har for få studenter. Alle peker på hverandre, og ingen tar ansvar for en helhetlig universitetspolitikk, sier instituttleder Jacques Koreman.

Legger ned to studieretninger

Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon legges ned. Kraftige reaksjoner og innspill fra Rektor, gjør at Japansk og Kinesisk kulturkunnskap likevel ikke legges ned.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.