Prosjekt Innovativ undervisning:

Gjennombrudd for omvendt undervisning

Fire fagmiljø får penger av Rektor til å fornye undervisninga. Fellesnevneren for vinnerne er at studentene skal aktiviseres mer ved hjelp av digitale verktøy.
"Flipped classroom" kommer til NTNU.

"Flipped classroom" kommer til NTNU.

- Joho! Jeg går bare rundt i gangene og gliser, utbryter førsteamanuensis Heidi Brøseth da UA ringer og gratulerer henne.

Hun er prosjektleder for Prosjekt innovativ lektorutdanning (Prosjektil) og vil de neste tre årene få vel 2 millioner kroner for å tenke nytt om undervisning. I tillegg får hun et tilsvarende beløp fra vertsfakultetet, Det humanistiske fakultet. Brøseth jobber ved Institutt for språk og litteratur.

Gi ansatte kunnskap

Prosjektil skal sørge for at 20 innovative undervisningsemner skal utvikles innenfor lektorutdanningen. Vitenskapelig ansatte skal få et kompetanseløft på området, og studentene ved lektorprogrammet skal lære mer om innovative læringsmetoder.

Matte, kjemi og smart læring

De tre andre vinnerne er:

- KTDiM – Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk.

Tildelt: 4 138 000. Prosjektleder: Mats Ehrnstrøm ved Institutt for matematiske fag.

Vil øke studentenes aktivitet og involvering i alle deler av undervisninga. Kontakten mellom studentene og høyt kvalifisert fagpersonale skal bli tettere. Undervisninga skal bli bedre tilpasset studentgruppenes hovedprofil, og deres ulike forkunnskaper og interesse for faget. Fokuset er i første omgang på Matte 1.



- Virtuelle kjemiske rom.

Tildelt 2 780 000. Prosjektleder: Hilde Lea Lein ved Institutt for materialteknologi.

Vil introdusere nye innovative tiltak i fagene i generell kjemi. Aktivisere studentene i forkant og i løpet av forelesningen ved bruk av selvtesting, quiz, studentrespons (PRS). Bedre kontakten mellom foreleser og studenter. Koble teori og praksis gjennom virtuelle innovative læringsaktiviteter.



- Smart læring.

Tildelt 3 millioner kroner. Prosjektleder: Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Vil etablere et Senter for smart læring, som skal være en ressurs når læreprosesser skal endres ved NTNU. Krokan var Norges første MOOC-pionér. Nå vil han også utvikle en MOOC for etter- og videreutdanning av lærere. Bygger på en analyse av hvilke utfordringer det norske utdanningssystemet står overfor når det gjelder å takle digitalisering.

Satsing fra høyeste hold

Det var på UAs debattmøte om MOOC i september i fjor at rektor Gunnar Bovim annonserte ei økt satsing på innovativ undervisning. Rektor ville bevilge penger til til å teste ut nye undervisningsmetoder.

I alt 12 fagmiljø søkte om midler fra Prosjekt innovativ utdanning. Rektor hadde først tenkt å fordele 9 millioner kroner over tre år, men potten har nå økt til 12 millioner siden så mange som fire fagmiljø fikk napp på søknaden.

Foreleser får ny rolle

Alle de fire prosjektene har som mål å aktivisere studentene på en helt annen måte enn i dag. Digitalisering er verktøyet som gjør dette mulig. Studentenes læringsutbytte skal blant annet økes ved at omvendt undervisning tas i bruk.

Dermed vil Harvard-professor Eric Mazurs filosofi om «The flipped classroom» gjøre seg kraftig gjeldende ved NTNU i årene som kommer. Mazur gjorde forelesningene mer interaktiv: Studentene møter forberedt til timene og internettundervisning overtar foreleserens rolle. Læreren bruker så den frigjorte tida til å tilrettelegge for individuell læring og blir mer en guide i læreprosessen enn et orakel på scenen.

Aktivisering må til

- Også ved NTNU begynner vi å skjønne at hvis vi skal få studentene til å lære noe, må de jobbe med stoffet, og de må aktiviseres. Vi har manglet kompetanse på hvordan dette skal gjøres, derfor er det nå så viktig at det nå kommer insentiver til å utvikle undervisningsbiten, sier Heidi Brøseth.

Prosjektil tar sikte på å utforske ulike former for studentaktiv undervisning. Her vil prinsippene fra omvendt undervisning stå sentralt.

Ny giv for matte

Prosjektleder for KTDiM, Mats Ehrnstrøm, er også inspirert av «the flipped classroom». Prosjektet han leder ønsker å legge om grunnutdanninga i matematikk, for å øke studentenes læringsutbytte og redusere frafallet.

- I likhet med de andre prosjektene, er smart bruk av IKT et viktig element for vår innovative undervisning. Vi har for eksempel onlinetester som rettes automatisk, og som studentene kan gjøre hjemmefra. Vi har korte og lange videoer. Vi vil utvikle ei interaktiv lærebok. Man kan utvikle dette så langt at nesten alt læremateriell er online. I stedet kan vi bruke deler av forelesningstida til økt én-til én-kontakt , og til å ta opp ting studentene sliter med, sier den visjonære førsteamanuensen.

Lett tilgang på hjelp

Onlinetester er allerede prøvd ut i Matematikk 1 i høst. I tillegg har Institutt for matematiske fag åpnet en egen mattelab, der studentene til enhver tid kan få hjelp av veiledere.

Ehrnstrøm ser for seg at en slik lab også kan utvikles videre.

- Vi tenker oss at vi har to rom ved siden av hverandre. Studentene sitter i det ene rommet og regner. Veilederen merker seg hvilke oppgaver som er vanskelige. Da annonseres det på en storskjerm at de som strever, kan møte opp i det andre rommet. Der vil faglæreren gå gjennom det stoffet som er vanskelig. I prinsippet er dette innovativt for matematikkundervisninga i hele verden, sier han.

Mats Ehrnstrøm understreker at dette ikke bare er hans prosjekt. Mange ved instituttet er involvert og bidrar aktivt.

- Endelig vår tur

Heidi Brøseth er glad for at også undervisning nå blir gjort stas på ved NTNU:

- Det er alltid forskning og publisering som gir uttelling og opprykk, mens undervisning ikke har blitt sett på som like viktig. Dette har jeg gnålt på før. Derfor er jeg så glad for at Rektor med disse midlene nå oppvurderer undervisningas betydning, smiler hun.

Flere kan få penger

Og hva med de åtte prosjektene som ikke nådde opp i konkurransen om prosjektmidler? Alt håp er ikke ute, ifølge informasjonen fra Rektor:

«Det var også meget interessante prosjekter blant de åtte som ikke får støtte i denne omgangen. Den gode nyheten til dem er at det planlegges en opptrapping av insentiver til innovativ utdanning, og at de derfor vil få flere sjanser.»

Også ved NTNU begynner vi å skjønne at hvis vi skal få studentene til å lære noe, må de jobbe med stoffet og aktiviseres.

Heidi Brøseth, leder av PROSJEKTIL
Prosjekt Innovativ undervisning
Fire fagmiljø kan nå nyte godt av Rektors midler til innovativ undervisning. Målet er utvikle og få erfaringer med nye undervisningsmetoder.Den totale potten er på 12 millioner kroner, som fordeles over tre år.NTNU vil at vertsfakultetene skal bevilge like mye til prosjektet som de pengene Rektor har tildelt dem.Fire av de 12 søkerne fikk napp.Rektor varsler at ...det planlegges en opptrapping av insentiver til innovativ utdanning."Flere av de andre prosjektene vil dermed få en ny sjanse. Disse fire prosjektene får prosjektmidler:Smart læring. Prosjektleder er Arne Krokan.Virtuelle kjemiske rom: Prosjektleder er Hilde Lea Lein.Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i Matematikk, KTDiM. Prosjektleder er Mats Ehrnstrøm.Prosjekt innovativ lektorutdanning, PROSJEKTIL. Prosjektleder: Heidi Brøseth.
Heidi Brøseth: Prosjektleder for Prosjektil (arkivfoto).
(Foto: Kristoffer Furberg)

Heidi Brøseth: Prosjektleder for Prosjektil (arkivfoto). Foto: Kristoffer Furberg

Mats Ehrnstrøm: Prosjektleder for KTDiM.
(Foto: Tore Oksholen)

Mats Ehrnstrøm: Prosjektleder for KTDiM. Foto: Tore Oksholen

Hilde Lea Lein: Prosjektleder for Virtuelle kjemiske rom.
(Foto: rollemodell.no)

Hilde Lea Lein: Prosjektleder for Virtuelle kjemiske rom. Foto: rollemodell.no

Arne Krokan: Prosjektleder for Smart læring. Her i MOOC-debatt med rektor Gunnar Bovim.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Arne Krokan: Prosjektleder for Smart læring. Her i MOOC-debatt med rektor Gunnar Bovim. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

Prosjekt Innovativ utdanning:

Søker støtte til nytenking

I alt 12 fagmiljø søker om midler fra prosjekt Innovativ utdanning. NTNU har satt av en pott på 3 millioner kroner årlig for å stimulere til utvikling av nye undervisningsmetoder.

Tre mill. til nye tanker

NTNU lyser ut tre millioner kroner. Pengene skal gå til å teste ut forskjellige innovative undervisningsformer.

Nye metoder for undervisning

- Hopp i det og begynn i det små, var anbefalingene fra Lisa Lorentzen og Heidi Brøseth på NTNUs fagdag om bruk av teknologi i undervisninga.

Matte modernisert

Et helt nytt system som gir poeng for onlinetester, oppmøte i øvingstimer, fremføring foran medstudenter. Kjempefaget Matematikk 1 har i høst fått en kraftig dytt i mer moderne retning.

Vyer om bedre undervisning

Stadige flere forelesninger blir tilgjengelige for studentene på nettet. Jonas Persson og hans kolleger arbeider med å utvikle effektive pedagogiske metoder for å gjøre denne undervisninga så god som mulig.

Kåret til årets foreleser

Her blir førsteamanuensis Heidi Brøseth tatt fullstendig på senga. Uten forvarsel får hun plutselig vite at hun er kåret til årets beste underviser ved Det humanistiske fakultet.

Refser dagens skole

- Jo mer jeg analyserer skolen, desto mer skremt blir jeg, sier professor Arne Krokan. I boka «Smart læring» argumenterer han for at skolen bør omfavne IKT og sosiale medier, og i større grad benytte seg av nye undervisningsmetoder.

Silte ut MOOC-søknad

Det humanistiske fakultet sendte inn to søknader til prosjekt Innovativ utdanning. Språkforskerne Olaf Husby og Jacques Koreman reagerer på at deres prosjekt ikke ble sendt videre.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.