Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

På tampen av fjoråret hadde Gunnar Bovim et møte med rektors stab. Der kom han inn på arbeidet med å endre NTNUs studieprogramportefølje. Da nevnte han også de små studieprogrammene, og sa:

- For de med 20 eller færre studenter, vil det blinke et gult lys. De med 10 eller færre studenter vil få et rødt lys.

Politiske føringer

I et intervju med UA står Bovim ved denne uttalelsen, og viser til Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til NTNU for 2014.

I tildelingsbrevet, som er KDs årlige styringsdokument til institusjonen, står det:

«Fra og med 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger ved å erstatte tidligere aktivitetskrav med kandidatmåltall.»

Videre heter det:

«Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmål settes derfor til 20.»

Tidligere var det profesjonsstudiene som opererte med kandidatmål. NTNU har kandidatmål for medisin-, psykolgi- og lærerutdanningene. Nå tyder imidlertid de politiske føringene på at kandidatmål er noe som skal gjelde for flere utdanningstilbud. NTNU vil ta kontakt med departementet for å få klarhet i hva formuleringene i tildelingsbrevet innebærer og hvordan de skal tolkes.

Vil ha gode begrunnelser

- Så kan du naturligvis spørre hva som menes med små fag, og da blir jeg noe flakkende i blikket. Er det studiemne, program, eller hva? Dette må vi gå grundig inn i. Det finnes gode begrunnelser for å beholde små fag med studenttall under 20, men da må disse opp på bordet, sier Gunnar Bovim.

Og tilføyer:

- Begrunnelsen for en eventuell nedlegging vil være av faglig art, for å sikre kvaliteten, og ikke av økonomisk art.

Arbeidsdeling

Etter det UA kjenner til, betyr ikke opprydning nødvendigvis nedlegging. Det kan også bety omorganisering av nåværende studieprogram. En mulighet kan for eksempel være at noen av de små studietilbudene blir studieretninger under andre program.

Bovim peker på at nasjonal arbeidsdeling også kan være en vei å gå:

- Små fag kan ha godt av nasjonal samlokalisering. Små fag med få studenter i Trondheim, Bergen og Oslo, kan bli et fag med brukbar oppslutning ett av stedene, sier han.

Antallet skal ned

NTNUs øverste organ diskuterte studieprogramporteføljen på styremøtet i oktober i fjor. Styret vedtok endringer for studieåret 2014/1015. På styremøtet i juni vil større og mer strategiske endringer i porteføljen vedtas.

I Rektors notat til oktobermøtet heter det:

«Rektor vil også at prosessen skal ha som siktemål å få redusert antall studieprogram. Dette gjelder innenfor alle våre studieområder inklusive sivilingeniørutdanningen.»

Det er NTNUs øverste organ som vedtar opprettelse og nedlegging av bachelor- og masterprogram.

Stort spenn

Hvis de små studieprogrammene skal endevendes, vil det særlig berøre fagmiljøene ved Det humanistiske fakultet. Opptaksrammene for studieåret 2014/15 viser at flere studieprogram ved dette fakultetet har færre enn 20 studenter. Blant annet strever fransk, tysk og fonetikk med rekrutteringen.

Ved NTNU er variasjonene store. Ved noen studieprogram kan vi telle antallet studenter på ei hånd, mens andre kan vise til over 150 studenter.

Oversikten over opptakstallene finnes i vedlegg 1 til notatet om « Opptaksrammer for studieåret 2014/15

Førsteamanuensis Tim Torvatn argumenterer i en kronikk i UA for at fagmiljøene må involveres aktivt før styret vedtar å legge ned studieprogram. Han understreker at han ikke er motstander av å legge ned tilbud, men advarer mot å foreta kutt kun basert på antallet studenter.

- Jeg leste Tim Torvatns leserbrev med stor interesse, sier Gunnar Bovim.

Veien videre

I en kommentar til Tim Torvatns kronikk skriver prorektor Berit Kjeldstad at hun har invitert ledelsen ved fakultetene til begynnende samtaler om studieprogramporteføljen i februar. Deretter vil det bli diskusjoner både med utdanningsutvalg og blant dekanene før rektor legger fram en sak for styret i juni.

Kjeldstad sier seg enig i at det er en viktig debatt å diskutere kriterier for opprettelse og nedlegging av program i åpne fora, og at det er noe NTNU-ledelsen ønsker å få til.

Rektor Gunnar Bovim: - Eventuell nedlegging skal ikke være begrunnet i økonomi.
(Foto: Tore Oksholen)

Rektor Gunnar Bovim: - Eventuell nedlegging skal ikke være begrunnet i økonomi. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Færre studieprogram:

Tøft å være utsatt

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

Frykter filosofi-kutt

Mastertilbudet i filosofi er et av mange småfag som nå får et kritisk søkelys rettet mot seg. Studentene forsvarer faget.

1 av 2 under grensen

Mer enn halvparten av studieprogrammene ved NTNU faller under sperregrensen Torbjørn Røe Isaksen har lagd. Nå er spørsmålet om program med 20 eller færre studenter må legges om - eller legges ned.

Kronikk om studieprogram

- Ta oss med på råd!

«Jeg ønsker at rektoratet gjennomfører en bred prosess i denne viktige saken der fagmiljøene får være med», skriver Tim Torvatn i denne kronikken, hvor han anfører gode grunner til at små studieprogram kan være verdt å beholde.

- Opp til kamp!

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

Kan bli nye kutt ved HF

Det humanistiske fakultet går fortsatt med underskudd. Fire utlyste stillinger er trukket tilbake og ledelsen varsler en kritisk gjennomgang av fagtilbudet.

Høyere utdanning i søkelyset

Kritikere sier at høyere utdanning produserer feil og lite kunnskap som utnyttes dårlig. NTNU-professor Jørn Rattsø har fått i oppdrag å finne ut hvordan det står til.

- Norge trenger tysk

Tyskland er Europas kanskje viktigste nasjon. Samtidig er tysk et av de mange masterprogrammene ved HF med under 10 masterstudenter. Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord trekker konklusjonen.

Omfavner basisfagene

- Næringslivet er opptatt av resultater og kan være kortsiktig i sine strategiske valg. Derfor er det viktig at NTNU påvirker næringslivet til å se betydningen av basisfagene, sier Kværner-direktør Nina Udnes Tronstad.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.