Rambøll anbefaler en samlet campus

Et byintegrert universitet med noen modifikasjoner. Pris: 7 milliarder. Slik kan framtidas universitet se ut - om Regjeringen slutter seg til anbefalingene.
Byintegrert - med nogo attåt. Dette er NTNU om 10 år, ifølge KVU-en som
(Foto: (ill. Rambøll))

Byintegrert - med nogo attåt. Dette er NTNU om 10 år, ifølge KVU-en som Foto: (ill. Rambøll)

Men ansatte er skeptiske.

KVU-en er nå offentligjgjort. Utredningen anbefaler en kombinasjon av to alternativer: En byintegrert variant, men med noe utbygging også på Gløshaugenplatået.

Tre alternativer

Kunnskapsdepartementet ga Rambøll i oppdrag å foreta en konsekvensutredning (KVU) for hvordan NTNU skal se ut i framtida. Alternativene ble formulert i tre ulike konsept.

1) Konsept 1 viderefører og utvikler dagens fysiske struktur med omtrent halvparten av studentene på henholdsvis Gløshaugen og Dragvoll, med fellesfunksjonene og

teknologilaboratoriene på/ved Gløshaugen.

2) Konsept 2, såkalt «kompakt» løsning, samler storparten av undervisningen og studentene på eller ved Gløshaugen på slik måte at gangavstander mellom ulike undervisningsarenaer blir kortest mulig.

3) Konsept 3 blir hetende «byintegrert». Denne varianten samler storparten av undervisningen og studentene på eller ved Gløshaugen på en slik måte at universitetsområdet utvikles i retning bydelene fra Lerkendal via Øya til Midtbyen.

Det har hele tida vært klart at hovedvalget står mellom alternativ 1 på ene sida og 2/3 på den andre.

Delt løsning dårligst

Et sett av «effektmål» ble satt opp for å gjøre det mulig å sammenlikne de tre alternativene mot hverandre (se faktaboks og illustrasjon). Konklusjonen ble at de to samlingsalternativene gir en vesentlig bedre skåre enn videreføring av dagens delte løsning.

Konsept 2, den mest sentraliserte, gir best skåre når det gjelder utdanning, logistikk og fleksibilitet, mens den noe løsere, byintegrerte varianten skårer best på formidling, studiemiljø og samspill med byen.

Pris: 7 mrd

Rambøll, som fikk oppdraget med KVU-en, anbefaler en kombinasjon av 2 og 3. Dette vil gi den beste skåren på parameterne som er satt opp. Prislappen for en slik kombinasjonsløsning vil bli på om lag 7 milliarder kroner.

Utrederne har snakket med omtrent samtlige parter som på noe vis vil bli berørt av en eventuell samlokalisering – kommune, fylkeskommune, HIST, Sintef, SiT, med flere – og framfor alt: Ansatte og studenter.

Skepsis fra ansatte

Den eneste parten som ikke tar bølgen er de ansatte, representert ved tillitsvalgte i Tekna, NTL, Parat og Forskerforbundet. Selv om de i utgangspunktet stiller seg nøytrale til spørsmålet om samlokalisering, kommer skepsisen til syne, står det å lese i KVU-en. Ansattrepresentantene «har imidlertid gitt uttrykk for en del betenkeligheter og forutsetninger, som etter vår tolkning kan oppsummeres slik:

Tverrfaglighet

* De ser begrensede synergimuligheter mellom ulike fag som ikke allerede samarbeider. Faglig sett ser de derfor få åpenbare muligheter for bedre samarbeid ved en samlokalisering. Det samarbeides en del områder i dag, men ofte helt uavhengig av lokalisering

Kritisk gjennomgang

* De ser ingen hensikt med samlokalisering uten at det følges opp med en kritisk gjennomgang av samarbeidsformer, organisering og nye møteplasser som utnytter en eventuell samlokalisering.

Andre formål å bruke penger på

* Fysisk avstand er ikke et viktig hinder for forskningssamarbeid mellom fagmiljøene på Gløshaugen og Dragvoll. Alle forskere samarbeider med interessante miljø, i prinsippet verden over. De uttrykker skepsis til kostnaden, og mener ut fra et samfunnsøkonomisk ståsted at pengene kanskje kan brukes bedre, for eksempel til mer forskning.

Transport

* De ansatte vil bruke minst mulig tid på transport hjemmefra til jobb. Mange er i slik alder og familiesituasjon at de er avhengig av kjøring både til og fra jobb. De frykter at en samlokalisering vil gi dårligere og dyrere tilgang på parkering for alle.

Dragvoll

* De er svært opptatt av vedlikeholdstilstanden og arealmangelen på Dragvoll og ser behovet for å gjøre noe med dette.

Studenter tar bølgen

I motsetning til de ansattes representanter, gir studentene, gjennom studentledere, uttrykk for at «dagens todelte campusløsning er til hinder for å etablere en felles identitet og enhetsfølelse blant studentene.» Videre:

«Den geografiske avstanden mellom Gløshaugen og Dragvoll er en barriere mot å ta flere fag på tvers av campuser. Flere ønsker å ta fag på tvers, og de mener dette ville vært mer utbredt dersom avstanden var kortere (…) En optimal studenttilværelse består av korte avstander mellom bolig, undervisning, mattilbud, idrettstilbud og sosiale aktiviteter. De fleste studenter ønsker å bo sentralt og Dragvoll oppfattes perifert i forhold til en slik tilværelse.

Utbygging - hvor?

Kombinasjonsmodellen som skisseres i KVU-en baseres på utbygging langs tre akser.

Sørøst for Gløshaugen får man et nybygg i tråd med skissene for konsept 2, men avgrenset av Strindvegen i sør. Nord for Gløshaugen, ved Høgskolebakken anlegges et nybygg i tråd med skissene for konsept 3, nær byen og Studentersamfundet. Det vil vitalisere aksen Gløshaugen - Studentersamfunnet. Vest for Gløshaugen, i området Hesthagen reises et nybygg i tråd med skissene for konsept 3.

Knapp tid for utreder

Erik Spilsberg har vært prosjektleder i Rambøll for utredningsarbeidet. Det har vært en utfordrende oppgave, konstaterer han.

- Ja, det må jeg si. Vi har hatt svært knapp tid på oss, det er det ene. Det andre er det metodemessige. Kostnadene har latt seg beregne, i motsetning til nytteeffekten ved de ulike alternativene. Hvordan tallfester man for eksempel kvalitet i forskning, hvordan den måtte bli påvirket ved utforming av campus? Nytteeffektene er derfor vurdert kvalitativt i forhold til et sett med effektmål, sier han.

Prisforskjellen

- Dere landet altså på en kombinasjon av de to samlokaliseringsalternativene. Hva skulle til for at konklusjonen skulle vippet i retning av alternativ 1 – videreføring av dagens delte løsning?

- Det måtte være dersom kostnadsforskjellen mellom delt og samlet campus var vesentlig større, sier Spilsberg.

Samfunnsnytte

De ansatte er altså den eneste gruppen som uttrykker vesentlig skepsis mot samlokalisering. Spilsberg poengterer at det er de samfunnsmessige effektene som har vært i fokus under arbeidet med KVU-en.

- Vi har prøvd å holde oss til nytteverdien for samfunnet – for Norge – i et femtiårsperspektiv. Vi tror at også de ansatte i det lange løp vil være tjent med det konseptet vi har landet på, sier Erik Spilsberg – som for øvrig selv har vært student på Gløshaugen.

- Jeg er utdannet bygningsingeniør ved daværende NTH. Så jeg er kjent i området.

Ordknapp rektor

- Jeg vil ikke forskuttere noe som helst, dels fordi jeg ikke har lest rapporten, dels fordi den må kvalitetsikres gjennom KS1, sier en for anledningen svært ordknapp rektor NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Effektmål. Rambåll anvendte et sett av parametre, for så å gi de tre alternativene en verdi på hvert av disse.
(Foto: (ill. Rambøll))

Effektmål. Rambåll anvendte et sett av parametre, for så å gi de tre alternativene en verdi på hvert av disse. Foto: (ill. Rambøll)

Resultatmål
Rambøll formulerte 9 ulike resultatmål, og anvendte dem som parametre som de tre campusalternativene ble målt opp mot. Disse var:
  • Forskning. NTNU skal ha en fysisk struktur som legger til rette for at NTNU kan bli en attraktiv institusjon innen forskning og kunstnerisk virksomhet og internasjonalt ledende på definerte kjerneområder.
  • Utdanning. NTNU skal ha en fysisk struktur som tilrettelegger for utdanning av høy internasjonal kvalitet og gode muligheter for tverrfaglige studier.
  • Innovasjon. NTNU skal ha en fysisk struktur som tilrettelegger for økt samarbeid med andre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor.
  • Formidling. NTNU skal ha en fysisk struktur som gir en tydelig identitet og som legger til rette for at utdanning, forskning og kunstnerisk virksomhet blir godt tilgjengelig
  • Studentmiljø/studiemiljø. NTNU skal ha en fysisk struktur som legger til rette for at studentene trives og ønsker å studere ved NTNU.
  • Miljø. NTNU skal ha en fysisk struktur som minimerer klimautslipp og lokal forurensing.
  • Logistikk. NTNU skal ha en fysisk struktur som gir effektiv drift og transport av mennesker og varer.
  • Samspill med byen. NTNU skal ha en fysisk struktur som gir et godt samspill med byen, og bidrar til å profilere Trondheim som en ledende universitetsby.
  • Fleksibilitet. NTNU skal ha en fysisk struktur som legger til rette for framtidige endringer i utdannings- og forskningsaktivitet.
Slik forestiller Rambøll seg at Gløshaugenplatået kan bli seende ut.
(Foto: (ill. Rambøll))

Slik forestiller Rambøll seg at Gløshaugenplatået kan bli seende ut. Foto: (ill. Rambøll)

- En utfordrende jobb, er sjefsutreder Erik Spilsbergs vurdering av arbeidet med KVU-en. - Vi har forsøkt å fokusere på hva som er er best for Norge i det lange løp.
(Foto: Tore Oksholen)

- En utfordrende jobb, er sjefsutreder Erik Spilsbergs vurdering av arbeidet med KVU-en. - Vi har forsøkt å fokusere på hva som er er best for Norge i det lange løp. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Å se maling tørke

Visjonene for framtidas NTNU ble gitt en visjonsløs presentasjon. Hva kan vi lære av det?

"Medvirkning" og "prosess" - en vits

Prosessen NTNU kjører i forbindelse med Rambølls utredningsarbeid er å betrakte som en ren vits, skriver Trond Andresen i dette innlegget.

NTNU om 50 år? Hallo.

For kort tid siden ble to strategiske rapporter presentert. Her legges premissene for framtidas NTNU. Hva hendte siden – hørte vi ovasjonene? De sinte utbruddene? Hånlatteren? Ikke det. Hva med et oppgitt sukk, i det minste? Ikke det heller.

NTNU tro mot sin visjon?

Flytting av Dragvoll til Gløshaugen innebærer flere år med frustrasjoner og flyttesjau for å oppnå en i beste fall bitteliten "ikke-målbar" gevinst i 2060. Da er det bedre å bruke 2-3 milliarder pluss overskridelser på forskning og utdanning, skriver professor Bjørn Holmedal i dette leserinnlegget.

Vil flytte Dragvoll

NTNU bør ikke beholde Dragvoll. En samling av campus er veien å gå, anbefaler Visjonsgruppa i sin rapport om framtidig utvikling av campus.

Dragvoll: Hva er problemet?

- Det finnes ikke vitenskapelig belegg for at fysisk nærhet fører til mer tverrfaglighet, sier arkitekturhistoriker Dag Nilsen. Han advarer mot ei kostbar samlokalisering og foreslår i stedet en direktebuss mellom campusene.

På talefot med framtida

Blikket var stivt rettet mot 2060 da både KVU og visjonsrapport ble presentert på et åpent møte i ettermiddag. Mest liv i leiren ble det da framtidas rektor dukket opp.

Campus-pris: 5-8 milliarder

Fem milliarder kroner, om dagens tocampus består. Åtte milliarder ved en samlet løsning. I dag fikk NTNUs ledere prislappen av Rektor.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTL vil hindre at det blir noe av foretaksmodellen

- Vi sier klart nei til å gå fra forskning til faktura og vil ikke flytte makta fra politikere til styrene, sier Kjersti Barsok i NTL.

Gir gratis allergitest til studenter

At eksamensperioden og pollensesongen kommer samtidig, skaper hvert år problemer for allergiske studenter. I år får mange tilbud om gratis allergitest ved sitt campus.

Tøft i åpne landskap:

Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

-  Vi har møtt mange fortvilte ansatte, sier programskaper Synnøve Bakke som står bak onsdagens Brennpunkt om kontor på NRK 1.

Kina-besøket:

- Ja, Kina er et totalitært samfunn

Shanghai: - Sensur av våre forskere er en absolutt grense, sier Gunnar Bovim. NTNUs rektor har bestemt seg for hvor grensa går for hva han tåler av innblanding fra kinesisk side før han trekker NTNU ut av landet.