Rådyr raserer på Ringve

- Rådyrproblematikken har vært økende de senere år. Dyrene skader både trær og busker i hagen med gevirene, og spiser opp planter, stauder og blomster i bedene våre, sier botaniker og daglig leder ved Ringve botaniske hage, Vibekke Vange.

Flere hundre planter settes ut hvert år. Avtygde blomster og tomme bed forringer kvaliteten på hagene. Turister betaler ikke for å bli vist tomme bed i sommer.

I fjor hadde Ringve, som er en del av NTNU Vitenskapsmuséet, ubedt besøk nærmest daglig. En rådyrgruppe på fire dyr var faste hagegjester i sommerhalvåret. Å dømme ut fra skadene, har ikke problemet avtatt, i følge Vange.

Vil ha ferskmat og krydder

Deler av hageanlegget på Ringve lages på nytt hvert år. Mange av plantene er ettårige, hvilket betyr at disse må sås, spires, pottes og plantes på nytt hver vår. Ender det som rådyrenes buffét, betyr det en tapt sesong.

Hjortedyret er like glad i ferskvarer som mennesker. Botanikeren på Ringve er spesielt frustrert over å miste vårens arbeid som følge av at dyrene napper opp hva gartnerne nettopp har satt i jorden.

De ettårige plantene har på forhånd blitt sådd og fått spire innomhus i påvente av utplanting. Etter en kortere vekstperiode som plante i potte nede på produksjonssenteret, blir de omplantet i de forskjellige hagene på anlegget. Men de har fortsatt ikke særlig sterke rotsystemer tidlig på våren.

- Det verste er at de enkelt napper opp hele planten, slik at all prikling og potting har vært forgjeves, sier Vange.

Som mennesker, liker våre minste hjortedyr krydder i maten. De spiser både urte- og grønnsaksplanter og stauder: Gul lupin, solsikker, erteplanter, agurkurt og gulsøte står på menyen, viser erfaringene på Ringve.

Vurderer elektrisk gjerde

Nede ved drivhusene – det såkalte produksjonsområdet – vurderer Vange å sette opp et beskyttende, elektrisk gjerde. Dette tiltaket er uaktuelt i selve parken og rundt de enkelte hagene av hensyn til publikum, i følge Vange. .

Botanikeren har et tips til private hageeiere med rådyrproblem: Strå med blodmel – et type gjødsel. Dyrene er ikke glad i lukten og skygger unna bed der det er gjødslet. Blodmel kan fungere i en liten privathage. På et stort anlegg som Ringve, er det verre. Blodmelet tynnes ut, og forsvinner ned i jorden ved regnvær. Også CD-plater hengt opp i snorer omkring på området, ser ut til å ha begrenset virkning.

- Jeg har ikke noe imot rådyr. Problemet er at Ringve botaniske hage ikke kan drives etter hensikten og med den kvaliteten publikum forventer med det skadeomfanget rådyrene i dag representerer. Ringve har derfor oppfordret kommunen til å vurdere forvaltningen av rådyrstammen, sier Vange.

Utenfor forvaltningsplan

Forrige uke var kommunen på befaring på Ringve botaniske hage. Viltforvalter Morten Haugen ved Miljøenheten i Trondheim kommune erkjenner problemet:

- Problemet for Ringve botaniske hage er at bestanden har vokst. Det er veldig mange rådyr innenfor kommunegrensene nå. Vi har ikke et nøyaktig antall hva gjelder Ladehalvøya, men vi tror at det dreier seg om mellom 10 og 20 dyr. Det har da heller ikke blitt noen færre klager de siste årene fra beboerne der ute, sier viltkonsulenten.

Problemet er at kommunen ikke har en forvaltningsplan for viltet utenfor Bymarka. Med tanke på hvordan elg og rådyr i stadig større grad blir urbane, burde kommunen hatt en slik forvaltningsplan. Det har imidlertid skortet på ressursene til dette arbeidet, ifølge Haugen.

- Kan ta ut dyr i sommer

Men: I henhold til naturmangfoldloven kan blant annet ”vesentlig økonomisk betydning” gi viltforvaltningen grunnlag til å ta ut dyr på kort varsel.

Med tanke på skadeomfanget, og med turistsesongen foran døren, kan dette bli utfallet, bekrefter Haugen.

- Vi vil hurtigbehandle henvendelsen fra Ringve botaniske hage. En avgjørelse vil sannsynligvis foreligge i løpet av få uker, sier viltkonsulenten.