Ny prestisjepris til Moser & Moser

Hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser mottar årets Louis-Jeantet Prize for Medicine. – Helt fantastisk, dette gir oss gode muligheter til å drive risikoforskning som vi ellers har vanskelig for å få til, sier professor May-Britt Moser.

Publisert Sist oppdatert
Nytt løft. For oss er det viktigste av alt at vi får lov til å holde på med dette. Jo mer støtte vi får og jo bedre muligheter til å fortsette – desto gladere blir vi. Akkurat nå er vi helt ekstremt glade, sier professor May-Britt Moser.

Prisen som deles ut i Sveits i april er på 700 000 sveitsiske franc, i overkant av fire millioner kroner. Tildelingen føyer seg inn i rekken av høythengende utmerkelser tildelt de to forskerne siden gjennombruddet i 2005 -med oppdagelsen av gittercellene og mekanismene bak stedsansen i hjernen.

Like før jul fikk May-Britt Moser det prestisjetunge stipendet EU Advanced Grant, som bare forskere i absolutt toppklasse forunt. Ektemannen, professor Edvard Moser, er den eneste ved NTNU som hadde fått den tidligere.

De to er henholdsvis nestleder og leder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience.

Frihet til risikoforskning

I motsetning til Advanced Grant, er ikke Louis-Jeantet prisen noe man søker på. Til denne blir man nennsomt plukket ut. Siden 1986 er prisen delt ut 73 ganger, men den har aldri før gått til norske forskere.

LES MER: The Louis-Jeantet Foundation

I år mottar også den tyske biologen og direktøren Stefan Jentsch ved Max-Planck Institute of Biochemistry i Martinsried i Tyskland prisen. Han står bak banebrytende arbeid med proteinmodifikatorer som mulige verktøy for å reparere skadet DNA. Forskningen er av stor medisinsk betydning, fordi skader på arvematerialet kan medføre økt risko for en rekke sykdommer –spesielt kreft.

- For oss betyr dette vanvittig mye. Det gir oss frihet til å utføre forskning som virkelig er forbundet med risiko, sier May-Britt Moser.

De har meldt tilbake hva de ønsker å bruke pengene til, og responsen fra den sveitsiske stiftelsen er at de har full tiltro til at midlene blir brukt på en god måte.

Beina på jorda

- Det er fantastisk at de har plukket ut oss, blant så mange, sier Moser, som erklærer at de begge har beina solid plantet i jorda til tross for drysset av høythengende utmerkelser.

- Kanskje litt vel godt plantet til tider. Men for oss er det viktigste av alt at vi får lov til å holde på med dette. Jo mer støtte vi får, jo bedre muligheter til å fortsette -og desto gladere blir vi. Akkurat nå er vi helt ekstremt glade, sier forskeren.

For to uker siden la statsråd Tora Aasland ned den symbolske grunnsteinen til Norwegian Brain Centre ved NTNU, hvis mål er å være et nav i hjerneforskningen på verdensbasis. Universitetet har bevilget 42 millioner kroner til utvikling og oppgradering av laboratorier og infrastruktur for hjerneforskningen knyttet til The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI) / Centre for the Biology of Memory (CBM).

Viktig oppmerksomhet

Nye fasiliteter, priser og utmerkelser –alt drar i samme retning.

- Gruppen vår blir lagt merke til, det setter vi pris på. Alle som driver med dette blir oppmerksomme på miljøet vårt. Det er attraktivt å jobbe her, vi har en kø av folk som vil samarbeide med oss. Det er flott for oss og flott for NTNU. Vi føler at vi er med på å betale tilbake noe av det vi får til NTNU også, sier May-Britt Moser.

Prispengene fra Sveits vil bli brukt til å satse enda tyngre på molekylærbiologi.

Ved hjelp av virus kan forskerne sette inn reseptorer i gittercellene, slik at de reagerer på lys. Dette kan så brukes til å ”slå cellene av og på”.

- Dette er et høyrisikoprosjekt, der alt skal klaffe på en gang. Dette er nybrottsarbeid, vi tar ting i en ny retning her, sier Moser.



Seier for grunnforskningen

Arbeidet med de såkalte gittercellene begynte i laboratoriet i 2002, og har utviklet seg videre. Fortsatt er det grunnforskning, og May-Britt Moser mener prisene de får, er en seier for grunnforskningen.

Gittercellene fant forskerne i et område i hjernen som ofte blir ødelagt under Alzheimers sykdom. De er viktige for stedsansen, og som kjent er det ofte tap av denne som er et av de første symptomene Alzheimerpasienter får.

-V kan ikke ha god, anvendt forskning om det ikke ligger solid grunnforskning i bunnen, sier hun.

- Hva tenker du om at Louis-Jeantet Prize for Medicine omtales som trappetrinnet før Nobelprisen?

- Jeg tenker at det jo ikke er alle som kommer til topps i den trappen, men at dette uansett er helt fantastisk for oss.