Store forskjeller på professortoppen

De 15 høyest lønnede professorene på IME tjener 175 000 kroner mer i året enn tilsvarende 15 toppforskere på HF. De lokale lønnsoppgjørene virker mot sin hensikt, og sementerer forskjellene, mener Forskerforbundet.

Publisert Sist oppdatert

Fredag holder Forskerforbundet årsmøte på Gløshaugen. Lokallaget mottar detaljert lønnsstatistikk foran hvert lønnsoppgjør fra arbeidsgiver. Forskerforbundet på NTNU har plukket ut de 15 topplønnede professorene på alle syv fakulteter.



Oppsiktsvekkende, mener Forskerforbundet

Resultatet er nedslående av flere grunner, mener tjenestemannsorganisasjonen.



Visse lønnsforskjeller mellom fagdisiplinene er forståelig ut fra ulike markedssituasjoner i arbeidsmarkedet for talentene. Det er likevel ”bemerkelsesverdig” at det skal eksistere så store lønnsforskjeller mellom ulike fakultet, skriver lokallaget i årsmeldingen.



” Vi må anta at disse professorene uavhengig av fakultetstilknytning er de ”beste” i sine fag. En gjennomsnittlig lønnsforskjell på kr 175 000 per år synes derfor oppsiktsvekkende.”



Ser man på alle 1013-professorene på IME (Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk)og HF (Humanistisk fakultet) under ett, er lønnsforskjellen fremdeles anselig: Ca 100 000 kroner.



Lokal pott er kontraproduktiv

En annen grunn til bekymring, i følge Forskerforbundet, er at ordningen med lokale lønnsoppgjør – som blant annet brukes til å utjevne lønnsforskjeller – har i dette tilfellet motsatt virkning: Den lokale potten blir fordelt pro rata – dvs. etter hvor store lønnsutgifter fakultetene allerede har.



Et lønnspress på et fakultet vil dermed utløse mer penger fra den lokale potten. Forskjeller i avlønning vil derfor sementeres med dagens ordning for lokal omfordeling.



Forskerforbundet tar til orde for å endre systemet, ved at NTNU sentralt skjevfordeler potten til fordel for fakulteter i lavere del av lønnsskalaen.