Tallet på forskere som tar doktorgrad via ordningen med Nærings-PhDer nærmer seg ett hundre. Opplegget fungerer godt, men antall prosjekter må kuttes kraftig dersom bevilgningene ikke øker fremover.
Spent. - Vi er fortsatt under oppbygging og håper å kunne øke antall nye prosjekter. Vi har ingen garantier, det er kamp om budsjettene, sier rådgiver Annette Linda Vestlund i Forskningsrådet, som jobber med å administrere ordningen med Nærings-PhD´er.
Mer næring. Post.doc Ragnhild Hutchison, som selv forsker på drivere for økonomisk utvikling, har stor sans for Nærings-PhD´ene. - Et bra system for å løse kunnskapssamfunnets behov, mener forskeren.
Nærings-PhD er et spleiselag mellom staten og private bedrifter, og tre år etter at ordningen ble innført er det inngått 85 kontrakter. I tillegg er det en god del som er i forhandlinger, i følge Annette Linda Vestlund, rådgiver i Norges forskningsråd som administrerer ordningen. Dette er godt nytt for alle som er opptatt av å øke doktorgradsproduksjonen og som samtidig ser behovet for mer forskning i næringslivet. Det er slått fast at utviklingen av Norge som kunnskapssamfunn fordrer at flere tar doktorgrad – og at en større andel av dem tar jobb i privat sektor. Dette ble gjentatt da Fagerberg-utvalget nylig la frem sin utredning om det norske forskningssystemet.
100 flere doktorer – i året
Utvalget tilrår at Norge bør utdanne 2 000 doktorer hvert år fra 2020. I fjor ble det gjennomført 1150 disputaser. Om forslaget følges opp, må det komme 100 flere PhDer hvert år de neste åtte årene. Det er like mange som Danmark utdanner gjennom sin Erhvervs-PhD – en ordning fra 1972 som vi nå kopierer. Tilhengere mener Nærings-PhDene så langt virker som et lite, men treffsikkert bidrag for økt forskerutdanning. Ordningen der staten dekker en halv stipendiatlønn i 3-4 år, blir sett på som det rene Kinderegg: Kandidaten får doktorgrad og relevant arbeidserfaring. Bedriften får ny kompetanse og bedre kontakt med akademia. Forskningsinstitusjonen som gir graden får ny kunnskap om og kontakt med næringslivet. -Bedriftene sier dette er et godt instrument, fordi de får en stipendiat som utvikler kompetanse på akkurat det området de trenger. Samtidig holdes kvaliteten høy, fordi kandidatene veiledes ved et universitet eller en høyskole, sier Annette Linda Vestlund.
Budsjettstyrt og usikkert
Takten på den videre opptrappingen er imidlertid høyst usikker. Midlene bevilges over Kunnskapsdepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjetter. I år var det satt av 38,5 millioner kroner, i overkant av 20 millioner kroner mindre enn i fjor. Nedgangen skyldes et overheng av midler som ikke ble satt i arbeid de første to årene. - Vi er fortsatt under oppbygging og håper å kunne øke antall nye prosjekter. Vi har ingen garantier, det er kamp om budsjettene. Alt vi vet er at begge departementene fremhever dette som en god ordning, sier Vestlund. Rådgiveren sier de sikter seg inn på 40 nye kontrakter hvert år. Det fordrer imidlertid mer penger i årene som kommer. - Vi venter på signaler. Blir bevilgningene liggende på dagens nivå, må vi redusere antall kontrakter fra 2013. Da har vi brukt opp overskuddet fra den tidlige fasen. En årlig bevilgning på 38 millioner kroner, som er det vi har i år, holder til 20-25 prosjekter i året, sier Vestlund. I pilotåret 2008 ble det bevilget 5,5 millioner kroner, og i gangsatt ti prosjekter. Året etter ble det bevilget 40 millioner kroner. 25 millioner av dette kom som en del av regjeringens førstehjelpspakke mot finanskrisen . Antallet kontrakter ble doblet. I fjor økte det til 50 millioner kroner, og 50 nye prosjekter ble godkjent.
Nesten alle får tilslag
-Økningen i fjor var et sterkt signal, men vi ser det tar tid før en slik ny ordning får satt seg. Pågangen øker, men vi må fortsatt jobbe for at flere skal bli oppmerksomme på oss, sier Vestlund. Ingen andre programmer i Forskningsrådet har et større nåløye enn ordningen for nærings-PhDer. Nær ni av ti søknader går gjennom. Forskningsrådet sjekker blant annet at bedriftens kandidat har en veileder, at prosjektet er godt forankret i begge miljøer og at kandidaten er ivaretatt.
NTNU leder an
Den nye statistikken over Nærings-PhD´ene viser at det er NTNU som leder an, med i alt 19 prosjekter. Deretter følger Universitetet i Bergen med 15, Universitetet i Oslo med 11 og Tromsø med syv. Store bedrifter med flere enn 100 ansatte har 40 prosent av prosjektene, de minste har 36 prosent. Kunnskapsintensiv tjenesteyting og helse, medisin og bioteknologi er bransjene med prosentvis flest prosjekter. Disse har 21 prosent hver, mens bergverk, olje og gass har 13 prosent hver. Nesten halvparten av prosjektene er på Østlandet, og nær en tredel er på Vestlandet. 7 prosent av bedriftene som har kontrakt ligger i Midt-Norge.
Må undersøke behovene
Før helgen skrev UA om en viss oppgitthet i forskningssystemet, over at det mangler nyere, gode analyser på hvilke doktorer som trengs–hvor de trengs og hvorfor. Flere viste også til den dårlige balansen mellom tilbud og etterspørsel –både i og utenfor akademia.
-Det er sagt og skrevet masse om at vi trenger så å så mange doktorer og at næringslivet etterspør fler og fler. Men å spørre næringslivet om de trenger flere høyt utdannede, er litt som å spørre dem om de vil ha mer penger, sier Ragnhild Hutchison, en av dem som mener behovene må undersøkes før forskerutdanningen trappes opp. Hun er forsker ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU, en av de ett tusen som nå står i midlertidige post.doc-stillinger. De venter på faste jobber som ikke eksisterer i det norske forskningssystemet. Hutchison var også sentral i Lausungeaksjonen som i 2008 overleverte “Stortingsmelding nr 1 fra grasrota”. Der het det blant annet at “Mange forskere opplever at akademia ikke har plass, og at omverdenen ikke er særlig interessert i kompetansen deres. “Vi anser det som lite samfunnsøkonomisk lønnsomt og etisk betenkelig at man stadig oppfordrer flere unge til å ta forskerutdanning, når det på så mange fagfelt ikke er noen forutsigbarhet eller konkrete fremtidsutsikter”, påpekte aksjonen.
Nærings-PhD sikrer relevans
Hutchison ønsker seg mer fokus på ordningen med Nærings-PhD´ene. Hun mener det er et treffsikkert virkemiddel som svarer på flere utfordringer samtidig. -Bedriften tar initiativet, det er dens etterspørsel og behov som styrer løpet. På den måten sikrer en at det produseres relevante doktorgrader, sier hun, og legger til: -Stipendiaten blir integrert i bedriften, han eller hun får jobb etterpå og sikres forutsigbarhet. Alle parter investerer - og får sin del av utbyttet. Det er et bra system for å løse kunnskapssamfunnets behov, mener Hutchison, som også sitter i Forskerforbundets styre på NTNU.
Stol mer på markedet
Næringslivet, som Fagerberg-utvalget nå vil forsyne med flere statsfinansierte PhDer, har i alle år sørget for at Norge kommer dårlig ut på oversikter over andel av BNP brukt på forskning. Hutchison, som selv forsker på drivere for økonomisk utvikling, mener politikerne bør stole litt mer på markedet, og ikke bestemme alt selv. - Skal man bygge opp en phd-utdanning, spesielt innen teknologiske fag, så er det ikke staten som skal sitte og tenke ut hva den trenger. Jeg tror vi kan stole på at næringslivet er villig til å betale halvparten av det en PhD koster dersom det hun eller han gjør er viktig for dem, sier hun.
