Når kulturarv blir farlig

Han griper stadig oftere til kamera enn til pc når han skal formidle hvordan det står til, enten det er med kulturminner som er i fare – eller kulturminner som er farlige. Gjennom flere års arbeid med prosjektet “Endangered Heritage” har Axel Christophersen dokumentert hvordan kulturminner blir brukt og misbrukt i områder med etniske motsetninger og krig.

Trusler av ulik art

- Jeg er forsker, og alt vi har gjort disse årene skal munne ut i en bok. Underveis velger vi formidling via foto. For meg er det viktig å bruke kompetansen min til å gjøre en innsats for kulturminnene i slike områder, sier arkeologen, som også er direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet.

For tre år siden laget han en fotoutstilling fra Afghanistan sammen med sosialantropolog Kim Sørenssen. Den er også vist på Oppdal, i Tromsø, i Oslo, og i Tampere i Finland. Muligens skal den nå til Stockholm.

- Det er mye fokus på det som blir bombet og sprengt i lufta i en krig, og på illegal handel og plyndring. Men mange kulturminner forvitrer og forsvinner uten stor oppmerksomhet. I en krig eller en langvarig konflikt brytes institusjonene som skal verne dem ned. Kompetansen forsvinner, ressurser og penger blir borte og legger dem åpne for ødeleggelser, sier arkeologiprofessoren.

Juntaen omskriver historien

I vår reiste han og Sørensen til Burma for å se hvordan kulturminner brukes aktivt i en politisk og ideologisk sammenheng.

- Militærjuntaen fører en undertrykkelsespolitikk som bidrar til at noen kulturminner promoteres som spesielt viktige symboler. De skal bidra til å samle landet omkring én felles historie. Problemet er at Burma ikke har én felles historie. Landet består av syv såkalte stater, befolket av minoritetsgrupper, hver med sin identitet og historie, sier Christophersen.

De to forskerne kom hjem med mange tusen bilder, og jobber nå med en ny utstilling i samarbeid med Falstadsenteret på Skogn. Noen av bildene vil bli vist første gang i midten av oktober forbindelse med utstillingen “Kulturminner i fare – farlige kulturminner” i Suhmhuset på Kalvskinnet.

Shan-staten i øst, mot Thailand og Laos, ble i århundrer styrt av fyrster. Det tok slutt sist på 50-tallet. Etter militærkuppet i 1962 er landet styrt med jernhånd av juntaen.

Raserer og ødelegger

- Juntaen har rasert og ødelagt kulturminner knyttet til Shanfolkets historie, og erstattet dem med sine egne. Samtidig pynter de på det som finnes tilbake, og tilpasser det den nye, overordnede nasjonalhistorien, forklarer Christophersen.

I 1992 ble Kentung-palasset, Shanfolkets viktigste bygningsminnesmerke, revet ned på direkte ordre fra Rangoon. Restene ble brukt til veifyll og grusing for å gjøre ydmykelsen total. Deretter bygget de et hotell der palasset hadde stått.

Christophersen og Sørensen kom ikke inn i Shan-provinsen, og dro i stedet til Bagan. Den tidligere kongebyen ligger på en enorm slette med over fire tusen pagoder og templer, bygget av fordums rikfolk. Byen er for en stor del borte, men pagodene finnes fortsatt.

Disneyland og eventyr

Juntaen ønsker nå at landet de har satt navnet Myanmar på, skal fremstå som én nasjonal historie med Bagan som turistattraksjon og historisk hovedstad.

- De har bygget opp kopier av det gamle kongeslottet. De har bygd et stort hotell som har laget betydelige skader på de arkeologiske strukturene i området. Videre har de tillatt nybygging av nye pagoder og restaurert gamle på en helt uakseptabel måte. Juntaen lager et Disneyland av det, særlig for å trekke turister fra nærliggende Kina. De som reiser hit får servert en tendensiøs historie som skal bidra til å vedlikeholde dagens maktstruktur, sier arkeologiprofessoren.

Forsømt og usynliggjort

Andre deler av landet er stengt for turister. I den nokså utilgjengelige kyststaten Rakhine, som ligger mot Bengalbukta besøkte de to NTNUerne en annen tidligere kongeby, Mrauk-U. Flyavgangene er helt uforutsigbare og det kreves 5-6 timer videre reise med båt for å nå byen. Også denne er full av de karakteristiske pagodene.

- Kontrasten til Bagan er slående. Mrauk-U er fullstendig neglisjert, pagodene er overgrodd og mange ligger i ruiner. Dette stedet skal usynliggjøres, sier Christophersen.

Knuste minner

Fotoutstillingen de to forskerne planlegger skal få tittelen “Broken Memories”. Den handler om at makteliten knuser og usynliggjør kulturminner, og derigjennom ødelegger det kollektive minnet.

- Det er det situasjonen i Burma blant annet handler om, sier professor Axel Christophersen.

Han er fullt klar over at det ikke er helt passende at han som forsker og professor heller bruker visuelle hjelpemidler, enn å publisere artikler. Det gir hverken forskermessig cred eller publiseringspoeng. Han sier det får så være. At for ham er dette meningsfullt og positivt, bedre enn å lukke seg inne og jobbe med eksklusive, vitenskapelige problemstillinger.

Kunnskap for en bedre verden

- Jeg er NTNUer, og jobber for å realisere NTNUs strategi “Kunnskap for en bedre verden”. Vårt bidrag, som også er NTNU Vitenskapsmuseets bidrag, er å dokumentere og formidle kunnskap om forhold som angriper menneskeverd og frihet, sier han.

- Vi skal bruke vår kompetanse til å møte de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor. En måte å gjøre det på er å bidra til at maktmisbruk, manipulasjon og undertrykkelse avsløres og at kunnskapen om det spres, sier den engasjerte arkeologen.