- For lite penger til fri forskning

Oslo: Sist uke kom rapporten fra en internasjonal ekspertgruppe som har evaluert forskningen innen biologi, medisin og helsefag i Norge på oppdrag fra Norges forskningsråd (NFR). Gruppen anslår at forskerne selv bare har styring på mellom 10 og 20 prosent av forskningsprosjektene, resten er begrenset til tematiske forskningsprosjekt.

"Sammenliknet med de aller fleste andre land så er finansiering av forskning i Norge i mye høyere grad distribuert gjennom tematiske forskningsområder eller -programmer, som igjen er godkjent stort sett av departementer og/eller Forskningsrådet", står det i hovedrapporten.

"En følge av dette er at bare 10–20 pirosent er en åpen arena for prosjekter som er drevet frem av forskerne selv. Gruppen finner at dette er en altfor liten andel. Dette begrenser mulighetene til å utnytte forskernes kreativitet, noe som er en stor drivkraft for vitenskapelig utvikling", står det videre.

Problematisk egenandel

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen er ikke overrasket over konklusjonen, og vil doble UiBs pott for frie midler til 21 millioner kroner i 2012.

– Dette er ting vi har påpekt gjentatte ganger; det er en ubalanse i vektingen av tematisk baserte programmer i Norges forskningsråd og andelen som gis i form av fri prosjektstøtte, sier Grønmo.

Problemstillingen var også tema da Grønmo holdt innlegg om universitets- og høyskolesektorens handlingsrom på Forskerforbundets konferanse i Oslo i går. En innskrenkning av handlingsrommet er at mange eksterne midler kommer med krav om egenandel eller uten dekningsbidrag, fremholdt Grønmo.

– Da bidrar ikke de eksterne kildene bare med prioritering av egne midler, de binder også opp institusjonenes egne midler til de samme områdene. Dette må ikke forstås som at jeg er mot midler fra Forskningsrådet, EU eller andre eksterne kilder, men det er et viktig poeng når vi snakker om handlingsrom, sa Grønmo.

Dobler sentral pott

UiB har siden 2006 satt av midler sentralt til å fordele til interne forskningsprosjekt som får gode evalueringer i eksterne søknadsprosesser, men som ikke når helt opp til å få prosjektstøtte. Potten er økt fra fem millioner kroner i 2006 til ca 10 millioner i inneværende år.

I budsjettforslaget som skal opp i universitetsstyret neste uke, foreslår ledelsen en drøy dobling av potten i 2012, til 21 millioner kroner. Ifølge Grønmo kan det føre til noe mindre penger til tematiske satsingsområder ved UiB.

– Vi har satset så sterkt på ordningen fordi vi mener det er viktig å følge opp fellesløftet som universitetene, forskningsrådet og departementet er blitt enige om. Vi har alltid hatt midler på budsjettet for satsing på forskning, og nettopp de frie konkurransearenaene er en viktig satsing som vektlegger kvalitet i forskningen, sier Grønmo.

Ville flytte 119 mill

Fellesløftet er et dugnadsarbeid mellom universitetene, forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet (KD), og innebærer at universitetene setter av en sum til frie prosjektmidler. Forutsetningen er at KD matcher universitetenes millioner med friske penger, og ikke tar av universitetenes grunnbevilgning.

Tidligere i år signaliserte universitetene at de samlet var villige til å omdisponere 119 millioner kroner, dersom KD ga tilsvarende sum. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til dette formålet.

På tirsdagens forskningspolitiske konferansen understreket Grønmo at dette fellesløftet er svært verdifullt.

– Sektoren setter av 100 millioner kroner til egne prioriterte prosjekter, og det kombineres med 100 millioner kroner fra staten, sa Grønmo.

Kritiske til helsemidler

Ekspertgruppen kritiserer spesielt måten forskningsmidlene til helseforskning blir fordelt. I dag blir en stor andel av disse midlene fordelt via helseforetakene. Dermed foregår ikke konkurransen nasjonalt, men regionalt.

I UiBs høringsuttalelse til Fagerbergutvalget gikk universitetet inn for at en større andel av midlene til helseforskning skal kanaliseres gjennom Norges forskningsråd (NFR), på bekostning av helseforetakene. Dette fikk ledelsen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet til å reagere sterkt.

Prinsippet støttes av den internasjonale faggruppen, men støtten fra NFR-leder Arvid Hallén er ikke ubetinget.

– Jeg har sagt at jeg er enig i at vi må se nærmere på fordelingssystemet. Vi er allerede i prosesser der vi utvikler samarbeidet med de regionale fordelingsarenaene gjennom helseforetakene og dette må vi arbeide videre med. Det er i utgangspunktet ikke aktuelt å frata helseforetakene midler. Samtidig har Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for helseforskning blitt for svak med våre 10-12 prosent. Men jeg tror også det er fornuftig at helseforetakene har egne midler til forskning, det har vært og er en drivkraft for økt forskning, sier NFR-leder Arvid Hallén.

God arbeidsfordeling

– Er forskningen i Norge for mye styrt av politikken?

– Det er en veldig begrenset inngang når vi sier at det er bare den frie prosjektstøtten (7 prosent av NFR-potten, journ.anm.) som ikke er styrt av politikken. Stort sett er arbeidsdelingen mellom politisk nivå og faglig nivå god i Norge, sier han.

Han mener det er politikerne som må styre de overordnede forskningsmålene.

– Så må vi sørge for at vi har systemer som kan ivareta hensynene til forskningens kvalitet og langsiktighet, altså å omsette politiske prioriteringer til faglige satsinger som bygger på gjennomtenkte strategier. Politisk styring er riktig på rett nivå, men det vil aldri være akseptabelt å la departementene styre selve forskningen direkte eller velge hvem som skal få forskningsmidler. Programplanene skal gi store rom for faglige initiativ.

Samtidig mener Hallén at universitetene må bli enda mer bevisste på hvilke muligheter de har til å disponere sine egne midler på en «mer strategisk gjennomtenkt måte».

– Universitetene har definitivt tatt tak i dette, men jeg er sikker på at de både kan og må komme lengre i sin egen ressursdisponering. Biofagevalueringen påpeker også at institusjonene må bruke basisbevilgningene enda mer strategisk. Samtidig anerkjenner jeg utfordringene institusjonene har med studentvekst og økning i antall stipendiater, det skaper press på ressursene. Utviklingen av universitetsbudsjettene de siste årene har i liten grad gitt det armslaget de økte utfordringer krever.

UA følger opp med intervju med NTNUs prorektor for forskning, Kari Melby.