Mai 2003: Doktorgraden for den unge, talentfulle legen og nevroviteren Milena Penkowa henger i en tynn tråd. Det medisinske fakultet ved Københavns Universitet forlanger bedre dokumentasjon på at hundretalls rotteforsøk faktisk har funnet sted. Tiden går, og Milena Penkowa sliter med å finne kvitteringer og forsøksprotokoller. Etter flere purringer skriver hun til fakultetet:
"Jeg ville umiddelbart aflevere mit svar så hurtigt som muligt, men jeg afleverer i dag onsdag d. 28.05.2003. Jeg har ikke kunnet gøre dette endnu tidligere pga. en meget ulykkelig hændelse i min familie. Onsdag d. 14. maj forulykkede min mor og min søster i Belgien i bil, hvorefter jeg har brugt meget tid på hospitalet og især begravelsen."
Doktorgradsmiddagen, 2006: Det gikk bra til slutt. Avhandlingen er godkjent, og disputasen er bestått. Milena Penkowa ser ut til å stråle på middagen i selskap med representanter for fakultetet. Mor og søster er doktorandens personlige gjester. Ingen reagerer.
For drøy for Borgen
I følge Politikens opptelling er det skrevet med enn 8000 artikler i dansk presse om Penkowa. Saken er sammenliknet med et usannsynlig filmmanuskript som ikke ville blitt funnet troverdig nok for TV-serien Borgen.
Milena Penkowa har hatt personlige bånd til rektoren ved Københavns Universitet, så vel som til vitenskapsministeren. Universitetsledelsens håndtering førte til professoropphør på Københavns campuser, mens Folketingets opposisjon været ministerblod i månedsvis som følge av statsrådens personlige innblanding.
Dansk forsknings darling
Før alle disse hendelsene var Penkowa framstilt i et ganske annet lys: Gjerne avbildet i sin røde kabriolet. TV-team fulgte henne på laben. Bevilgende myndigheter var fornøyd, Penkowa viste med all tydelighet at satsingen på forskning og utvikling skapte resultater. Københavns Universitet kunne ikke hatt en bedre reklamefigur. Hun var høytflyvende, intellektuelt og sosialt, med stive, men klare ambisjoner på vegne av seg selv og forskningsfeltet.
Sentralt var oppdagelsen av det noe mystiske proteinet Metallothionein. Det handlet om regenerering av hjerneceller, med direkte betydning for alvorlige sykdommer som MS, Alzheimers, epilepsi og hjernemalaria. Hun hadde flere mulige patenter for legemidler på gang. Milena Penkowa ble kalt forskningens darling.
Problematisk start
«Dansk forsker har fundet middel mod Parkinson», kunne Politiken melde. Da var Milena Penkowa bare 29 år gammel.
På denne tiden strevde hun fortsatt med å overbevise sakkyndig doktorgradskomite om at hennes 700 rotter var reelle. Ekspertene på fagfeltet tvilte på det høye antallet, og etterlyste dokumentasjon. Det var ikke så lett.
Mange av forsøkene hadde funnet sted ved en privat lab utenfor Barcelona. I en ganske fastlåst situasjon valgte daværende dekan og senere rektor, Ralf Hemmingsen, et uortodokst grep i akademia. Han overprøvde komiteen, og engasjerte en norsk og en svensk forsker som overdommere til å svare på dekanens egne, utvalgte spørsmål. Dyreforsøkene var ikke ett av dem. Det skandinaviske tospannet «frikjente» Penkowa, og stilte i stedet spørsmål ved bedømmernes kompetanse. Hjerneforskeren fikk revidere avhandlingen.
Oppsiktsvekkende resultater og høy vitenskapelig produksjon ga Penkowa millionstøtte fra et privat fond. Hun opprettet sin egen Nevroprotection lab.
Skurr i bakgrunnen
Noen småsaker skurret i bakgrunnen. Rykter begynte å svirre blant kolleger. Noen av hennes studenter på laben gikk til fakultetet med bekymringer omkring publiserte resultater. De kjente ikke igjen resultatene fra analyser gjort av Penkowa av deres forsøk. De gjentok forsøkene, men klarte ikke å replisere resultatene. KUs eget uredelighetsutvalg nøyde seg med en kort, uavklarede høringsprosess. Studentene ble ikke hørt.
Det var også en annen, urelatert småsak. Dansk Selskab for Nevrovidenskab – hvor Penkowa er kasserer – valgte å politianmelde henne for underslag. Det var snakk om 30 000 danske kroner. Beløpet var beskjedent, og for lite for en politisak, mente instituttlederen, som forsøkte å få foreningen til å trekke anmeldelsen.
La skylden på assistenten
Underslaget ville kanskje uansett ikke fått konsekvenser for Penkowas jobb og forskerkarriere, hadde det ikke vært for noe annet: I et forsøk på å vri seg unna anklaget hun en studentassistent for å ha tatt de 30 000 kronene. Penkowa mente å ha dokumententasjon.
Studenten gav politiet enkle kontoutskrifter som viste at pengene aldri har vært på hans konto.
Senere bestemte studenten seg for å gå til universitetets ledelse og varsle om hva han var blitt forsøkt utsatt for. I januar 2009 fikk han beskjed om at ledelsen ikke kan avgjøre hva som var sant i saken.
Offisiell eliteforsker
Med denne kunnskapen bestemte likevel Ralf Hemmingsen seg for å innstille Penkowa som universitetets kandidat til den prestisjetunge Eliteforskprisen. I 2010 mottok hun prisen, sammen med 1,1 millioner danske kroner i personlig stipend. Ny festmiddag, med blant andre prinsesse Mary til stede, samt Penkowas mor.
I 2010 be Penkowa tilbudt et professorat ved Københavns Universitet.
Ministerhjelp
Det var en inngripen av en tredjepart som til slutt snudde spillet i Penkowas disfavør: Københavnpolitiet valgte å underrette universitetsledelsen om den pågående etterforskningen av Penkowa i forbindelse med det anmeldte underskaget.
Et år etter at studenten varslet ledelsen, suspenderte Københavns Universitet professor Milena Penkowa fra sin stilling. Hun hadde imidlertid en støttespiller igjen: Vitenskapsminister Helge Sander tok personlig kontakt med rektor Hemmingen for å få gjeninnsatt Penkowa. Ministeren ville, om nødvendig, ta kontakt med justisministeren om saken.
De forsvunne rottene
Det hjalp ikke. I desember ble hjerneforskeren dømt til tre måneders betinget fengsel. Deretter kom avsløringene som perler på en snor. Det private fondet som finansierte laben fant ureglementerte utgifter som blant annet omfatter 385 000 kroner på reiser, samt 131 000 til representasjon, i følge fondet. Universitetet var rask med å tilbakebetale to millioner kroner av bevilgningen på 5,6 millioner.
Det var først på dette tidspunktet at selve forskningsjukset kommer i offentlighetens søkelys. Hva med de 700 rotteforsøkene? Det rektor Hemmingsen ikke klarte å få svar på, fant den danske Weekendavisen ut ved å spore opp den private laben utenfor Barcelona. Selskapet eksisterte ikke. Riktignok fantes det en Rat Resource and Research Center, men i USA, men dette senteret hadde aldri hatt noe med Penkowa å gjøre.
Vi er blitt bedratt, uttalte rektor Ralf Hemmingsen til mediene, i februar 2011. Københavns Universitet hadde besluttet å politianmelde sin tidligere forskerstjerne for dokumentfalsk i forbindelse med dyreforsøkene for doktoravhandlingen. Penkowa gav rektoren forfalskede telefaxer med photoshoppede brevhoder.
Hvorfor?
Universitetet har bevisst valgt å overhøre advarslene, hevder professor Nils Høiby overfor Danmarks Radio. Høiby har vært en av Hemmingsens argeste kritikere, og en av omkring 500 forskere som underskrev et opprop om en uavhengig gransking av universitetets rolle i det hele.
Hvorfor? Finnes det en særegen kultur ved universitetet, som beskytter sine egne, samme hva? Er det noe ved forskningssystemet som ansporer unge og ambisiøse forskere til å jukse, spør Universitetsavisen, Københavns Universitets internavis.
Noe godt har kommet ut av Penkowa-saken: Blant annet skal ikke lenger universitetet få ignorere sine egne studenter. Det skal nå opprettes et eget studentombud.
------------------
Kilder: Penkowas brevveksling med fakultetet er hentet fra Weekendavisen. Gjennomgangen av forløpet er godt beskrevet i ulike danske medier.
