- Skolen trenger sosiale medier

UAs journalist er invitert til å høre Arne Krokan forelese i emnet Teknologiutvikling og samfunnsendring. Professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har mye på hjertet og legger ikke fingrene imellom.

- Skolen mislykkes i dag og vi har et skolesystem i krise. Frafallet er stort, en stor andel elever trenger spesialundervisning, og mange går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Hva er svaret fra myndighetene og partsinteressene? Vi må ha flere lærere. Altså mer av det som ikke virker, sier han til kursdeltakerne.

Vinner gehør

Av en eller annen grunn går tankene til Per Olov Enquists bok «Musikantenes uttog». Der skildrer Enquist agitatoren Elmblad som på starten av 1900-tallet kommer til Västerbottens län for å tale sosialismens sak for de fattige sagbruksarbeiderne. Arbeiderne er overhodet ikke mottakelige for de nye ideene. Agitatoren blir banket opp og kjeppjaget. Likevel kommer Elmblad stadig tilbake og gir ikke opp.

Krokan introduserer også helt nye og uvanlige synspunkter for kursdeltakerne. Men stemninga er jovial og denne nytenkende agitatoren blir verken banket opp eller kjeppjaget.

Tvert imot hevder Krokan at budskapet har gått rett hjem når han de to siste årene har holdt over hundre foredragene om emnet.

Effektiv læring

I boka « Smart læring» utdyper han kritikken av dagens skole, og foreslår hva som må til for å øke læringsutbyttet til elevene.

- Vi kan ikke synse lenger. Vi må finne ut hva som faktisk skaper god læring for den enkelte. Forelesningene er den minst effektive undervisningsmetoden. Vi må gå bort fra forelesninger til en annen type undervisning. Hvorfor er ikke pedagogene mer opptatt av hva som skaper effektiv læring, spør den engasjerte skolekritikeren.

Delingskultur

Professoren praktiserer slik han lærer. Ny teknologi tas i bruk og foreleseren spiller en mer tilbaketrukket rolle.

Studentene har opprettet en wiki, som gir dem muligheter til å skrive i hverandres tekster. De har egne blogger, og skal også blogge på bloggene til to av sine medbloggere og kommentere hverandres tema. Temaet er deling og delingskultur.

- Jeg har endret arbeidsformen fullstendig. Jeg stiller formkrav og ikke innholdskrav. Deltakerne skriver i grupper og skal bruke de redskapene de har. Dette blir en arena for felles diskusjon om hva man har funnet ut, og der vi gjør nytte av gruppas samlede kunnskap, sier Krokan.

Vil bruke sosiale medier

I boka skriver Krokan at skolen trenger sosiale medier i stedet for å stenge dem ute. PC er fortsatt lite i bruk, tavleundervisning og blyantpedagogikk gjelder fortsatt, forelesninger dominerer som formidlingsform og læreren er den viktigste ressursen.

- Vi bruker de samme pedagogiske metodene i dag, som ble utviklet ved framveksten av industrisamfunnet, sier forfatteren til UA.

Krokan kritiserer skolen for at den nye teknologien blir tilpasset den tradisjonelle måten å undervise på. I stedet bør det bli legitimt å arbeide på andre måter i skolen ved å utnytte mulighetene teknologien gir.

Elever blir sine egne lærere

Han argumenterer for at læreprosessen må bli mer elevsentrert, og at elevene i større grad kan være sine egne lærere. I dag lærer dagens unge å spille instrumenter gjennom nettbaserte kurs. Og de lærer å skifte bremser på mopeden gjennom instruksjonsvideoer på YouTube. Det skjer mye god og effektiv læring uten at en lærer er til stede, mener forfatteren.

Krokan foreslår at skolen må skape arbeidsformer bygd på samarbeid og kollektive handlinger. Sosiale medier bidrar til å skape sosial samhandling, og det blir enklere å dele. Skolen må derfor ta i bruk sosiale medier slik at læreprosessene blir mer interessante og engasjerende.

- Mer data inn i skolen

I stedet for å droppe data, slik mange skolefolk ønsker, vil han ha mer data i skolen.

- Gi ungene noe de synes er gøy, da lærer de fort. I dag samarbeider de på sosiale medier, de lærer mye, jobber i nettverk og deler kunnskap med hverandre. Slik må også skolen jobbe. I dag er skolen snart det eneste stedet i samfunnet hvor man ikke blir vurdert etter evnen til å samarbeide med hverandre. De fleste smarte mennesker jobber i nettverk fordi de trenger tilgang til andre smarte mennesker, framholder han.

Lær av dataspill

Han mener pedagogene også har mye å lære av dataspill.

- Pedagogene har liten forståelse for dataspill og hva det er som gjør dem så vellykket. Hva er det som får ungene til å sitte stille i timevis og spille, med enorm motivasjon og «flow»? Tenk om vi fikk til det samme i språk og matematikk?

Budskapet ser også ut til å gå rett hjem på dagens forelesning. Tilhørerne har ulik yrkesbakgrunn og videreutdanner seg. Ingen tar til motmæle.

Lærerne - hva med dem?

- Trenger vi lærere, spør Krokan retorisk.

En av kursdeltakerne rekker opp handa:

- Unnskyld, du mener vel ikke at vi skal kutte ut lærerne, men bruke dem på en annen måte?

Vi trenger lærerne, men kanskje på andre måter enn tidligere, svarer han.

I Mazurs ånd

UA har i de siste ukene intervjuet ulike fagfolk som ønsker å satse på nettbasert undervisning. Mange av dem er inspirert av Eric Mazur. Det er også Arne Krokan.

Eric Mazur er professor ved Harvard og har utviklet en interaktiv undervisningsmetode han kaller «peer instruction». Metoden er elev- og studentbasert og inkluderer omvendt undervisning, «flipping».

«The flipped class» innebærer at internettundervisning overtar foreleserens rolle, og studentene får ansvar for å møte forberedt til timene. Den tida som blir frigjort, kan lærerne bruke til å tilrettelegge for individuell læring i klasserommet eller i auditoriet. Læreren blir mer en guide i læreprosessen enn et orakel på scenen.

Krokan deltar på «Peer learning network» og har vært med i ei gruppe som utvikler metoder for «peeragogy», det vil si samlæring.

- Det handler om at flere skal lære sammen, og hvordan vi skal endre læreprosessene, slik at deltakerne får et eierforhold til problemstillinga. Det er snakk om kontinuerlig involvering av elever og studenter, og erfaringene fra kurset mitt er at deltakerne liker det, slår Arne Krokan fast.

«Smart læring» kom ut på Fagbokforlaget nå i høst.