IFE kritiseres for alvorlige systemfeil

Det nasjonale Granskingsutvalget for uredelighet i forskningen retter hard kritikk mot Institutt for energiforsking (IFE) på Kjeller. Utvalget påpeker alvorlige systemfeil og manglende forståelse for grunnleggende, vitenskapelige kjøreregler i en plagiatsak som har vart i fire år.

Publisert

Etter ett og et halvt års arbeid har Det nasjonale Granskingsutvalget konkludert. IFE, som er en internasjonal forskningsstiftelse for energi- og nukleærteknologi, får hard medfart i en 63-siders lang rapport.

Omfattende plagiering

Det som startet for en intern varslingssak, har involvert forskere, forskningsledere og ledelsen ved Institutt for energiforsking siden 2008.

Ja, det har forekommet omfattende plagiering i tre prosjektrapporter, konkluderer utvalget, men man finner ikke at teksttyveriet har skjedd med forsett eller ved grov uaktsomhet.

«Alvorlige systemfeil»

Granskingsutvalgets alvorligste kritikk er imidlertid rettet mot institusjonen selv, dens saksbehandling og etiske forståelse av vitenskapelige kjøreregler. I Granskningsutvalgets sammendrag heter det:

«Granskingsutvalget finner imidlertid grunnlag for å kritisere IFE for alvorlige systemfeil, særlig for feilaktig forståelse av normer for god henvisningsskikk, feil anvendelse av normer for medforfatterskap, feilaktig opplegg av intern gransking og udokumentert, varierende rapporteringspraksis.».

Taust på IFE

Administrerende direktør ved IFE, Eva S. Dugstad, er ikke tilgjengelig når UA ringer. Avisen blir henvist til informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm, jr. Han vil ikke svare på spørsmål på nåværende tidspunkt. Wikstrøm nøyer seg med å si:

- Det er selvfølgelig uheldig at IFE har hatt svikt i sine rutiner. IFE er et av landets eldste forskningsinstitutter og har klart seg i over 60 år uten slike merknader.

Wikstrøm opplyser at IFE innkaller til et møte i neste uke, hvor saken skal diskuteres.



Instituttet må rydde opp

Det måtte gå tre år før to forskningsledere så seg nødt til å ta konflikten ut av bedriften og til det nasjonale Granskingsutvalget i april 2011. Det nasjonale organet har selv brukt ett og et halvt år på å konkludere. I følge Forskningsetikkloven hviler det primære ansvaret for gransking av mistanker om vitenskapelig uredelighet på institusjonen selv.

Det nasjonale organet under De forskningsetiske komiteer i Oslo kan selv velge å gå inn i lokale uredelighetssaker og gi uttalelser om hvorvidt det har skjedd brudd på god, vitenskapelig praksis.

Granskingsutvalget går langt i å konkludere med at IFE ikke har vært i stand til å ivareta ansvaret for å følge vitenskapelige kjøreregler i forhold til god henvisningsskikk, forståelse av reglene for medforfatterskap og for prosesser for behandling av uredelighetssaker. Granskingsutvalget har ingen sanksjonsmuligheter overfor forskningsinstitusjoner som bryter regelverket.

Derfor blir det uansett opp til institusjonen å rydde opp i de påpekte manglene, bekrefter leder av Granskingsutvalget, professor Anne Robberstad ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Fire års prosess

Saken startet i 2008, da to forskningsledere ved IFE gikk til varslingssak mot tre forskere. De fremmet påstander om vitenskapelig uredelighet i fire prosjektrapporter, en tidsskriftartikkel og i en senere rettelse av denne.

Granskingsutvalget konstaterer at instituttet forsøkte å løse saken uten å lykkes.

I april 2011 gikk forskningslederne til det nasjonale utvalget. Beskyldningene var at forskerne med forsett, i seks dokumenter, har tonet ned og forsøkt skjult forskningsledernes bidrag til metodeutvikling og utvikling av programvareverktøy - i tillegg til tekstkopiering.

Granskingsutvalget finner omfattende plagiering i tre av de seks påklagede prosjektrapportene, men ikke at de tre forskerne har handlet med vitende og vilje. Den omfattende rapporten er resultatet av vurderingen av de påklagede dokumentene, skriftlige anførsler fra partene, eksterne sakkyndige vurderinger og partenes muntlige forklaringer.

Antall juksesaker øker

Granskingsutvalget ble opprettet i 2007. Det hadde i de første årene svært få saker til behandling. Så langt i 2012 har Granskingsutvalget mottatt seks saker til behandling. En av dem ble umiddelbart avvist som utenfor utvalgets mandat. En annen ble avvist etter førstegangs behandling i det elleve personer store utvalget, opplyser sekretariatsleder Torkild Winther.

To saker er under sluttbehandling, og to nye saker forventes behandlet i utvalgets neste møte.

Den såkalte «BI-saken» som også omfatter rektor Tom Colbjørnsen, har fått stor medieoppmerksomhet. Den er for tiden gjenstand for ekstern gransking av et ad hoc-utvalg opprettet av Kunnskapsdepartementet, etter at den ble behandlet i Granskingsutvalget.