Hum-sam er vinnere av tellekantsystemet

En medisiner må typisk delta på 30 vitenskapelige artikler for å få like mange publiseringspoeng som en samfunnsviter som skriver en bok. Dette er en konsekvens av belønningssystemet, og et utslag stikk i strid med bekymringene da tellekantene ble innført.

Publisert Sist oppdatert
Den 5. mai 2006 publiserte Aftenposten en helsides annonse, i form av et opprop signert av 223 professorer: "Til forsvar for norsk som forskningsspråk". Samtidig utkom boken «Hva skal vi med forskningen?», med 13 innlegg fra striden om tellekantene.
Favoriserende. - Dagens system virker favoriserende i retning samfunnsfag og humaniora, ifølge Fredrik Piro. Han er forsker II ved NIFU og ørsteforfatter av studien «A macro analysis of productivity differences across fields: Challenges in the measurement of scientific publishing».

Publiseringskomponenten i tellekantsystemet skal snart evalueres, ti år etter at Kvalitetsreformen med såkalt Resultatbasert omfordeling ble innført i UH-sektoren. Publisering er én tellekant i denne finansieringsmodellen, som innførte mer konkurranse mellom institusjonene.

- Favoriserer «myke fag»

Nå viser forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) at medisinere og naturvitere taper på denne tellemåten i forhold til humanister og samfunnsvitere. Den ferske studien «A macro analysis of productivity differences across fields: Challenges in the measurement of scientific publishing» er publisert i Journal of the American Society for Information Science and Technology.

- Studien vår er ikke designet for å evaluere tellekantsystemet, men den er høyst relevant: Systemet virker favoriserende i retning samfunnsfag og humaniora, ifølge Fredrik Piro, forsker II ved NIFU.

Små forfatterandeler

Forfatterandeler smuldrer opp publiseringspoengene for medisinere og naturvitere. Disse fagområdene har tradisjon for å publisere artikler med til dels svært mange medforfattere. Hver forfatters andel av artikkelen kan bli forsvinnende liten i form av uttelling i tellekantsystemet.

Den norske finansieringsmodellen for publisering deler publiseringspoeng på antallet forfattere – såkalte forfatterandeler.

I Humaniora er det vanligere med eneforfattere av artikler, antologier eller monografier.

Stikk i strid med bekymringene

Universitets- og høyskolerådet har nå laget et forslag til mandat for evalueringen av publiseringskomponenten. Gruppen skal vurdere i hvilken grad tellekantsystemet for publisering har innfridd forventningene, og hvilke effekter systemet har hatt på forskningen.

Innføringen av tellekanter vakte voldsom motstand fra deler av norsk akademia. Humanister fryktet at de ville tape mest, og at systemet varslet slutten for monografien. Frykten ser ut til å ha vært ubegrunnet, skal man tro NUPI-studien.

- Jevner seg ut

Medisinere og naturvitere skriver gjerne flere og kortere artikler. Dette ser ikke ut til å være noen snarvei til flere poeng og mer penger.

Det krever gjerne mer arbeid å bidra til ti forskningsartikler, hver med ti forfattere, enn å gjøre en artikkel, helt alene. Uttellingen blir imidlertid lik, framhever Piro og hans medforfattere. .

Absolutt rettferdig kan det neppe bli. Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet kjenner til at humanister kommer godt ut i dagens tellekantsystem.

- Men mitt utgangspunkt er at resultatmidlene fordeles mellom institusjonene som omfattes av tellekantsystemet. Alle de fire store universitetene i landet har medisinske fakultet, så sånn sett jevner det seg ut mellom institusjonene, sier han.

Slørdahl er skeptisk til å fordele resultatmidler mellom fakultetene i henhold til uttelling, nettopp på grunn av slike utslag.

Må delta på 30 artikler

Det kan være flere titalls medforfattere på en større medisinsk studie. Piro et al har tatt høyde for dette, og opererer med medianverdi på seks forfattere per medisinartikkel.

Satt på spissen: Med dette som utgangspunkt, må en medisiner være medforfatter på 30 vitenskapelige artikler på nivå en, for å få samme antall publiseringspoeng som en samfunnsviter som skriver en bok alene, som gir fem poeng i det norske systemet. Med en medianverdi på 6 forfattere per artikkel, får hver forfatter 0,167 poeng.

Hvem er mest produktiv?

NIFU-forskerne sammenligner to ulike tellemåter: Kun treff på forfatternavn, uavhengig av antall medforfattere, versus treff på forfatter, delt på antall forfattere:

En professor i medisin bidrar til 138 prosent flere publikasjoner enn sin kollega innenfor humaniora. Men: Omregnet til hele artikler, publiserer en professor i humaniora i snitt 75 prosent mer enn en medisinprofessor. Alt ligger i tellemåten, viser studien:

«Våre resultater demonstrerer at tellemåten er bestemmende for denne typen produktivitetsanalyser», skriver NIFU-forskerne Fredrik Piro, Dag W. Aksnes og Kristoffer Rørstad i studien.

Dette er utslag som evalueringen av publikasjonskomponenten vil måtte forholde seg til.

Forskerne har benyttet seg av bibliografiske data fra 11 500 norske forskere ved Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø over en fireårsperiode. Studien inkluderer 60 000 vitenskapelige arbeider. Studiens styrke ligger i det nær komplette og kvalitetssikrede, nasjonale datamateriale som finnes i rapporteringssystemet som danner grunnlaget for Resultatbasert omfordeling.



Best på alle nivåer

Omregnet i hele artikkelekvivalenter, er humaniora og samfunnsforskere på alle nivåer, phd, post.doc, førsteamanuensis og professor, de mest produktive med tellekantenes regnemåte.

Teller man utelukkende antall ganger en forsker dukker opp som forfatter eller medforfatter i internasjonale vitenskapelige databaser, kommer fysikk svært godt ut med nesten ti artikler per forsker over fire år. Helsefagene kan skilte med 7 artikler. Omgjort til hele artikler, snus bildet opp-ned. Humaniora er best på publisering, fulgt av samfunnsvitenskap, deretter teknologi, naturvitenskap, og sist, medisin.