Ser fram til en nasjonal forskningsplan

I morgen legges Forskningsmeldingen fram. Det er fire år siden sist Regjeringen la fram en forskningsmelding for Stortinget. "Klima for forskning" het den.

I likhet med den forrige kommer denne forskningsmeldingen til å starte med å si noe om de store samfunnsutfordringene, om forskningens rolle og institusjonenes samfunnsoppdrag, mener litteraturprofessor og forbundsleder Aaslestad.

Bedre samhandling innad i regjeringen

I følge ham fordrer disse store utfordringene en bedre koordinering av forskningspolitikken. Det er kommet signaler om at regjeringen ønsker å styrke den interne samordningen av forskning over budsjettene til de ulike sektordepartementene.

- Det betyr en styrking av regjeringens eget Forskningsutvalg. Slik det fungerer i dag, er det for mye overlappende forskning og for lite myndighetsutøvelse i forskningsutvalget. Dette er kommet fram gjennom flere evalueringer, sier Aaslestad.

Nasjonal transportplan – for forskning

Signaler fra statsråden gir håp om etablering av et langtidsbudsjett for forskning – ikke ulikt modellen for Nasjonal transportplan innenfor samferdsel – over flere statsbudsjetter.

- Dette skaper en forutsigbarhet som er godt for sektoren, sier Aaslestad. – Det blir lettere å få fram at forskning kan være en attraktiv karrierevei.

Det er det ikke nødvendigvis i dag, mener Aaslestad. Den siste evalueringen av phd-utdanningen understreker at institusjonene må tydeliggjøre bedre utdanningens relevans, mener han.

Rekrutteringsproblem i akademia

Det høye andelen ulovlig midlertidig ansatte i sektoren, er et grunnleggende problem. Dette medfører at noen av de beste talentene etter hvert forsvinner til andre sektorer.

- Jeg håper at regjeringen innser at vi har et rekrutteringsproblem i akademia, sier han. - Vi står foran en veldig stor aldersavgang.

Generasjonsskiftet er en gylden anledning til å gjøre noe også med kjønnsbalansen i akademia, mener Aaslestad.

Ønsker egen høyere utdanningsmelding

Kvalitetsreformen er ti år gammel. Forskerforbundets leder tar til orde for en egen melding om utdanningskvalitet.

- Jeg venter også at regjeringen griper fatt i samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon, og jeg håper at studenter trekkes mer inn i forskningen som del av den høyere utdanningen, sier Aaslestad, som inntil nylig var styreleder i Nokut.

Aaslestad ønsker at grunnforskningen blir høyere prioritert. Slik det er nå, er for mye av midlene bundet opp i programmer. Dette kan være til skade for den virkelig innovative forskningen. Spissing og satsing på de beste fordrer en god bredde, mener han. Det er viktig at det finnes en slags risikokapital i bunn, slik at den dristige forskningen får vekstmuligheter.

- Det er min forventning.