"Lange linjer"

Det er navnet på regjeringens nye forskningsmelding. Som forventet er en tiårig langtidsplan for finansiering av forskning et av de største tiltakene i meldingen.

Publisert Sist oppdatert
Kunnskapsministeren presenterer Regjeringens stortingsmelding Lange linjer. Leserbrevforfatteren kommenterer meldingen fra de midlertidiges synsvinkel

- Jeg lover dere mer penger! Hvor mye, kommer vi tilbake til. Det sa statsministeren, som presenterte den nye stortingsmeldingen i Bergen i dag.

Her er de viktigste tiltakene regjeringen foreslår.



Langtidsbudsjett

«Lange linjer – kunnskap gir muligheter» Det er ingen tilfeldig valgt tittel, men henviser til det viktigste forslaget i meldingen, et tiårig langtidsbudsjett. Dette skal sikre en bedre forutsigbarhet, noe sektoren har etterspurt.



-Langtidsplan for forskning har dere bedt om, og det får dere nå, sa statsminister Jens Stoltenberg.



Forskingsmeldinger skal fra nå av komme hvert fjerde år, og skal justere langtidsplanen om det er behov for det. Forskningsmeldingen blir dermed kanskje mer konkret, og viktigere, i praktisk politikk, enn tidligere.



Sektoren inviteres til å forme den første langtidsplanen, med virkning fra høsten 2014.



Heve statusen til undervisning

Kunnskapsminister Krsitin Halvorsen varsler at regjeringen vil gå gjennom finansieringen av universitetene og høyskolene, slik det fungerer i dag. Hensikten er å ytterligere heve kvaliteten på norsk forsking.

-Treffer vi målene våre godt nok, spurte Halvorsen. - Vi har fokus på kvalitet i denne meldingen, hevdet hun.

Selv om det er en forskningsmelding, inneholder den et langt sterkere fokus på undervisning enn tidligere meldinger. Statusen skal heves. En hver bachelor-student skal ha en dose forskning med seg ut i samfunnet, varslet ministeren. Det skal bli mer «studentaktiv forskning».

Departementet vil nå gå gjennom kvalitetsindikatorene for undervisning, på lik linje med forskning.

Halvorsen sa ingenting om eventuelle belønningsmekanismer, som forskningen nyter godt av.



Offentlig-Phd

Meldingen skal også heve oppmerksomheten mot forskning på offentlig sektor, ikke minst innenfor helse og omsorg. Regjeringen oppretter offentlige phd-er, etter modell fra næringslivs-phd. Departementet skal nærmere utrede hvordan dette skal innrettes.



Gaveforskningsordningen gjeninnføres

Regjeringen har tidligere annonsert at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres.

Ny gaveforskningsordning blir innrettes slik at institusjonene står friere til å bruke forsterkning delen mer fritt enn tidligere. Universitetet i Bergen har nytt godt av Trond Mohns gaver. Bergenseren nevnes av regjeringene og Halvorsen som en vesentlig årsak til at gaveordningen gjeninnføres.

Tenure Track innføres etter amerikansk modell

Regjeringen vil styrke rekrutteringen.

- Vi står overfor en omfattende forgubbing.

Halvorsen foreslår 300 innstegsstillinger, som skal ha varighet fra fire til seks år. I andre enden skal det ligge en plan for fast ansettelse. Modellen er hentet fra USA. I første omgang vil de 300 stillingene bli tilbudt kun innenfor teknologi, realfag og medisin.



Midlertidighet

Regjeringen vil komme til å utfordre institusjoner som ikke klarer å vise til at midlertidigheten gå ned. Halvorsen truer med "økonomiske virkemidler" om institusjonene fortsatt ikke klarer å få ned andelen.



Open access

Mesteparten av forskningen er betalt av skattebetalerne. Da er det paradoksalt at tilgangen er begrenset, sa Halvorsen. Hun nevnte at Forskningsrådet i sine programmer kan komme til å kreve kreve at søkerinstitusjonene har fond til støtte for open access publisering.