NTNU bygger stjernelag

- Dette er nytt. Vi har ikke gjort tilsvarende systematiske satsinger tidligere. Jeg kjenner ikke til at andre norske universitet har gjort det heller, skriver prorektor for forskning, Kari Melby i et epostintervju med UA.

Flere ERC-stipend

Onsdag orienterer hun styret om arbeidet med NTNU Toppforskning. Stjerneprogrammet er et nytt tiltak under denne satsingen. Målet er å støtte utviklingen av nye forskertalenter som skal etablere seg på høyt internasjonalt nivå. Håpet er at satsingen bidrar til å innfri punkt nummer én på NTNUs ønskeliste:

Flere stipend fra det europeiske forskningsrådet – såkalte ERC-stipend.

NTNU har få slike, både sammenlignet med andre norske universitet og i europeisk sammenheng. Antall ERC-stipend har stor betydning for omdømme. Forskningstunge universiteter forventes å ha mange, og for europeiske universiteter er dette en måte å bli målt på.

Flere skal vinne

- Hvorfor er NTNUs Stjerneprogram et godt tiltak for at NTNU skal lykkes i å levere mer forskning i internasjonal toppklasse?

- Det tilbyr en systematisk oppfølging av talenter som er unge i sin forskerkarriere. Det legges blant annet vekt på å bygge opp en cv som øker sjansene for å vinne fram i skarpe konkurranser, og mentorering.

Selv om NTNU som institusjon ikke har satset slik før, nevner Melby at man nok i enkelte miljø lenge har gjort noe som ligner. Kavli-instituttet er ett eksempel.

Motivere de beste – demotivere de nestbeste?

Satsingen på eliteforskning har vært diskutert i lengre tid. En av bøygene har vært ressurser, en annen er knyttet til kultur. Elitesatsing er ikke uproblematisk i en norsk universitetskultur fundert på prinsipper om lik fordeling av ressurser, skrev tidligere rektor Torbjørn Digernes i et notat til styret høsten 2012.

- Ser du en risiko for at NTNU nå kan skape en demotivasjon hos de nest beste?

- Vi skal nok ikke se bort fra at det å gi de aller beste gode arbeidsmuligheter kan stimulere flere til å sette seg høye ambisjoner. Et universitet skal gjøre mange ting – samtidig. Satse på økt kvalitet i toppen, ja, men like viktig er det å fremme kvalitet i stor bredde.

Nå er NTNU Toppforskning en realitet. Både eksisterende og nye tiltak skal bidra å utvikle flere miljø i internasjonal toppklasse.

Tre nye satsinger

Stjerneprogrammet er ett av tre nye løft. En annen ordning er internasjonale chairs, som må skje i samarbeid med næringslivet fordi det vil kreve store ressurser. Tanken er å rekruttere utenlandske toppforskere til strategisk viktige fagområder. Så langt er dette en idé det skal jobbes videre med.

I tillegg skal det brukes betydelig med midler på rekruttering av yngre forskertalenter. NTNU har i år fått 24 millioner kroner mer i uttelling fra det som heter «resultatbasert omfordeling på forskningsområdet». Dette antas å bli en varig, langsiktig budsjettøkning, som skal gå til koordinert og målrettet internasjonal rekruttering. Målet er å hente inntil 20 yngre, fremragende forskere på postdoktornivå.

Ujevnt utviklet kvalitetskultur

Norsk forskning ble nylig evaluert av svenske forskere som slo ned på en «ujevn kvalitetskultur» og høy "tålmodighet med manglende ambisjoner". Prorektor Kari Melby er ikke i tvil om at kvalitetskulturen er mer og mindre utviklet, også ved NTNU.

- Og, ja, vi er for tålmodige i den forstand at man i mange miljø ser gjennom fingrene med at forskningsressursen ikke gir synlige resultater, skriver hun.

Mer til de aller beste

- Er de nye satsingene et markert brudd med holdninger og fordelingspolitikk som har rådd lenge?

- «NTNU Toppforskning» rommer tiltak som skal hjelpe oss til å realisere strategien om «flere miljø i internasjonal toppklasse». Det betyr at ressursene ikke blir likt fordelt; vi satser mer på de aller beste.

Melby fremholder at dette ikke er et markert brudd. Universitetene har i lang tid bevilget egenandeler, eksempelvis til sentre for fremragende forskning.

- Men når det er sagt, det er både snakk om at vi tydeliggjør det vi har gjort i lang tid og at vi satser sterkere på de aller beste..

Ikke miljø med dårlig kvalitet

Melby mener det må være et mål at NTNU ikke skal ha miljø med dårlig forskningskvalitet. Det jobbes med en publiseringsstrategi, og mer systematisk grep om karriereutvikling.

- Å legge til rette for at alle vitenskapelig ansatte får tatt ut sitt potensiale og realisert egne muligheter i forskningsressursen er en stor og viktig oppgave, presiserer Melby.

Gjør mye for de nest beste

NTNU-professor og Tekna-leder Lise L. Randeberg skrev i en ytring i UA forleden, at " Ikke alle kan eller skal være eksellente. Vi trenger en diskusjon om hva vi legger i begrepet kvalitet. Vi må ivareta spissene og grunnforskningen, men hva gjør vi for å gjøre de nest beste bedre?"

Kari Melby mener Randeberg kom med en nyttig påminning, og sier at vi skal passe oss for bare å snakke om «eksellens».

- Det er ulike karriereløp, noen skal være i forskningsfronten, andre går i mer anvendt retning, til stor nytte for samfunnet. Begge deler er viktig. Og vi gjør som sagt ganske mye for å stimulere de «nest beste».

Mangler kapasitet og motivasjon

I notatet til styret pekes det på at humaniora og samfunnsvitenskap har lav deltakelse og hevder seg dårlig i EUs rammeprogram og ERC. Det pekes på manglende kapasitet, manglende motivasjon, lav søknadskvalitet.

- Gjør NTNU spesielle tiltak for å løfte disse miljøene innen Toppforskningssatsingen, i tilfelle hva?

- Manglende kapasitet og motivasjon, og for lav søknadskvalitet gjelder nok mer generelt, ikke spesielt humaniora og samfunnsvitenskap. Vi gjør mye for å øke EU-deltakelsen ved NTNU, vi har bygget opp et stort administrativt og økonomisk støtteapparat og har rause insentiver. Det retter seg mot alle miljø.

Flere burde gjort det bedre

De 11 som foreløpig er rekruttert til Stjerneprogrammet er valgt ut fra resultatene fra Forskningsrådets Fripro-utlysninger Unge forskertalenter 2013, og Fellesløftet 2014.

Det medisinske fakultet har fire deltakere, mens Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk og Fakultet for naturvitenskap og teknologi har to hver. Det humanistiske fakultet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og Fakultet for ingeniørvitenskap har én deltaker hver. Fakultet for arkitektur og billedkunst har ingen.

- «Ideelt sett» skulle vel flere av våre fagmiljø gjort det enda sterkere i denne konkurransen, skriver Melby til UA.