Tviler på jussen rundt spionfilter

- Dette minner om en instrumentell enøydhet, sier Bernt til På Høyden .

- Her er det noen som er opptatt av å markere en linje i sikkerhetspolitikken. De kan komme i skade for for å gå lenger enn det er dekning for i sanksjonsreglene, mener Bernt, som stiller spørsmål ved om det i det hele tatt finnes sensitive studier ved UiB.

Kunnskapsdepartementet, UD og PST ser seg nødt til å minne universitetene om deres ansvar for å nekte studenter å ta bestemte fag, om det foreligger fare for ulovlig kunnskapsoverføring.

Emeritus Bernt er fremdeles aktiv i miljøet på Dragefjellet. Han tar til orde for at jussen omkring anvendelsen av sanksjonsforskriftene på norske universiteter utredes.

Neppe sensitive studier ved UiB

For meg må «teknologioverføring» innebære overføring av kunnskap til noen som ikke allerede har tilgang til denne. Det er ikke teknologioverføring å gi opplæring innenfor rammen av kunnskap som allerede eksisterer som globalt tilgjengelig fellesgods, mener han. Det må være en type fortrolig informasjon eller ferdigheter som bare finnes i klart avgrensede miljøer. Dette finnes det svært lite av på norske universiteter, hvor forskning og undervisning jo er basert på åpne dører og vinduer ut mot verden, mener Bernt.

– Disse reglene vil neppe ha noen vesentlig funksjon på en institusjon som Universitetet i Bergen.

Innholdet i UiBs studier er ikke fortrolig informasjon, men tvert imot basert på idealer om et globalt, vitenskapelig fellesskap. Det er da vanskelig å se hvordan disse skal kunne falle innunder sanksjonsreglene, mener jussprofessoren.

Skjermingsbehovet må vurderes ut fra en alminnelig kunnskapshorisont. Hvis studiene inneholder kunnskap som er rimelig greit å tilegne seg andre steder, på andre måter, er ikke kunnskapen fortrolig eller sensitiv. Bare fordi noe handler om kjernefysikk, betyr ikke at det automatisk er fortrolig, mener Bernt, noe enhver fysikkinteressert tenåring har oppdaget via Google.

– Jeg holder åpent at det her kan være ulike tolkninger og vurderinger, men vil mene at det er problematisk å lese lovvedtakene om sanksjoner mot Iran og Nord-Korea så vidt.

Men vi kan selvfølgelig tenke oss at konkrete forskningsprosjekter kan være av en slik sensitiv art, mener Bernt.

Akademisk boikott?

Bernt har vanskelig for å se for seg hvordan rektor skal sette et rødt merke ved enkelte studietilbud, som skal nektes iranere, nordkoreanere eller andre.

– Hele universitetets idé er at vår kunnskap og vår undervisning skal være åpent tilgjengelig for andre.

Han mener det er grunn til å være kritisk overfor forsøk på å lese dette pålegget overfor universitetene som er en et forbud mot å utdanne folk fra land vi ikke liker - en form for akademisk boikott.

Lukker for offentlig debatt

Dette må myndighetene forklare for oss, mener Bernt.

Det får myndighetene - ved KD, Justis, UD og PST - anledning til allerede på mandag. Da er universitetene og høyskolene invitert til Oslo på et «seminar», hvor institusjonene får anledning til å stille spørsmål omkring tolkningen av regelverket, i følge KD.

Pressen får ikke anledning til å delta. Det synes Bernt lite om.

– Hvilken legitim interesse har myndighetene for lukking av et møte om en slik sak? Dette har stor prinsipiell og offentlig interesse, og kan dreie seg tiltak som kan være både rettslig og akademisk kontroversielle.