Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen er en av åtte ved NTNU som har fått rundt 7 millioner kroner hver fra Forskningsrådets pott for Unge forskertalenter.
Ung og fremragende. Jacob Rune Wüsthoff Linder.Sølvi W. Normannsen
Potten hører inn under Forskningsrådets svært attraktive Fripromidler (Fri prosjektstøtte). I år sendte norske forskere inn søknader for til sammen over 7 milliarder kroner, mens om lag én milliard blir bevilget.
Av dette har NTNU sikret støtte til 12 forskerprosjekter, 8 Unge forskertalenter-stipend og ett mobilitetsstipend.
Ved det humanistiske fakultet er gleden stor over årets tildeling, som endte med to postdoktorprosjekt i tillegg til unge lovende-prosjektet til Thea S. Thorsen.
Da UA kontaktet henne fredag formiddag, var hun midt i mellom Lucia-feiringer i barnehage og SFO og en feiring av henne selv på Dragvoll. Hun visste ikke eksakt hvor stor pengesum hun hadde fått heller, men UA får opplyst fra Forskningsrådet at sju millioner kroner snart skal tikke inn på Thorsens prosjektkonto.
- Klart jeg er glad. Kjempe, kjempe, kjempeglad, sier førsteamanuensen.
Inn i stor debatt
Thorsen har doktorgrad i latin og er ekspert på romersk-latinske kjærlighetselegier. Hun er eneforfatter av ni bøker, hvor av fire er oversettelser og gjendiktninger av poeten Ovid. Hun er også første skandinaviske redaktør av en utgivelse i The Cambridge Companion-serien innen klassiske fag.
Førsteamanuensen har også den faglige ledelsen av prosjektet «Antikken på norsk», en bokserie under navnet Kanon, som Gyldendal utgir. Arbeidet med den kommer til å strekke seg til år 2030.
Midlene betyr at hun for eksempel kan ansette en stipendiat og en post.doc til å jobbe sammen med seg de neste årene. Klassisistens prosjekt har tittelen «The heterosexual tradition of homoerotic poetics».
Kort fortalt skal hun bore dypere i forståelsen av kjærligheten, og dermed en av de store debattene i den klassisk-filologiske tradisjonen. Det handler blant annet om fremveksten av idéen om en kjærlighet for kjærlighetens skyld. Denne avløser tidligere forklaringsmodeller om at kjærlighet hadde en eller annen hensikt eller grunn– som ønske om ekteskap og barn, fysisk glede, eller var et resultat gudenes vilje,
-Vi skal undersøke hva som egentlig skjer i perioden da dette skiftet skjer, forklarer Thorsen.
Tilfører bredde på Kavli-instituttet
Det medisinske fakultet gjorde det også sterkt, med fire tildelinger i konkurransen om midler til Unge forskertalenter. To til Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, og to til Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk.
Ved sistnevnte leder Jonathan Whitlock en egen forskergruppe, mens Emre Yaksi er i ferd med å flytte laben sin fra Belgia til Trondheim.
Med seg har 36-åringen tre andre forskere og et svært stort antall sebrafisk som er svært velegnet til forskning på grunnleggende funksjoner i menneskehjernen. I et intervju med UA tidligere i høst fortalte den tyrkiske forskeren at målet er at de i juni neste år skal de være åtte personer. Yaksi group blir den den sjette forskningsgruppen på Kavli-instituttet. Han sa at Moserne var avgjørende for valget han tok om å flytte laben.
- Jeg kontaktet Edvard og May-Britt og sa at jeg var interessert i å flytte laben. Da svarte de at de var interesserte i å få bredere mangfold i forskningen på instituttet. De fleste som er der nå fokuserer på hippocampus. Jeg ønsker å tilføre bredde i hvilken type nevrovitenskap man forsker på, sa Yaksi til UA.
Kreft og fysisk fostring hos eldre
Postdoktorene Dorthe Stensvold og Siver Mostue er de to andre ved DMF og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk som har fått midler fra “Unge forskertalenter”.
Moestues prosjekt handler om å utvikle nye strategier for kreftbehandling via behandling som rettes mot kreftmetabolisme. Sammenhengen mellom kreftcellenes genetiske bakgrunn og deres metabolske reprogrammering er dårlig kjent, men er trolig av betydning for hvordan vi kan behandle kreft med legemidler som blokkerer spesifikke metabolske reaksjoner.
- For min del innebærer støtten fra Forskningsrådet at jeg kan ansette en PhD-stipendiat og en postdoc til å jobbe sammen med meg på dette forskningsprosjektet, forteller Moestue til blog.medisin.ntnu.no
Dorthe Stensvold har fått 7 millioner kroner til videre arbeid med Generasjon 100-studienved K.G. Jebsen- senter for hjertetrening. Studien har som mål å avklare om trening fører til at eldre får flere, mer aktive og sunne leveår.
- Vi var avhengige av å få ekstern finansiering for å kunne gjennomføre med den kvaliteten vi ønsket, og nå har vi muligheten til å gjøre det, forteller Stensvold til DMFs bloggpost.
Generasjon 100 er et samarbeid mellom 4 institutter ved NTNU og to avdelinger på St.Olav. I tillegg har de samarbeidspartnere på HUNT, NIH og på to ulike universiteter i Australia.
Genomforskning og atferdsøkologi
Også ved Institutt for biologi var gleden stor da nyheten kom. Her har Arild Husby og Irja Ida Ratikainen sikret seg forskningsmidler for flere år framover. Husby's felt er økologisk genetikk og genomforskning, der han spesielt interesserer seg for hvordan endrede miljøbetingelser innvirker på genetisk variasjon.
Irja Ida Ratikainens hovedinteresser er atferdsøkologi og evolusjonær økologi. Hun jobber både emiprisk og teoretisk, men hovedinteressen er hvordan evolusjonen former individuell atferd, hvordan individuell atferd påvirker hva som er den optimale atferden til andre individer i populasjonen - samt hvordan populasjonen påvirkes som en helhet.
Seks millioner til spintronikk
Jacob Linder ved Institutt for fysikk er den åttende som har fått penger fra Unge forskertalenter-potten. Linders område er teoretisk fysikk, og han er også blant de 17 utvalgte til NTNUs stjerneprogram. Linder har fått seks millioner kroner til sitt prosjekt som har tittelen "Spin- and Valleytronics in Low-Dimensional Dirac Systems".
I i et intervju med gemini.no tidligere i høst ble 31-åringens forskerdrøm oppsummert slik:
«Jacob Linders draum er å finne ukjente lover og grunnleggande mekanismar i naturen – og klare å framstille det matematisk, i ei likning».
Ett av spesialfeltene hans er spintronikk, der en utnytter en kvantemekanisk egenskap ved elektronene som kalles spinn. Elektronene transporterer strøm ved å bevege seg gjennom materialer, som for eksempel gjennom kobbertråden i en strømledning. I tillegg spinner de rundt sin egen akse som en ball.
– Vi ser på hvordan en kan utnytte denne egenskapen. Ett av målene er å redusere energitapet, og gi oss mer målrettet energibruk. Det er for eksempel ingen grunn til at en lyspære skal produsere masse varme når det er lys vi vil ha, sa Linder til gemini.no.
I 2010 ble Jacob Rune Wüsthoff Linder tildelt Exxon Mobils forskerpris for grunnforskning under Festmøtet i Studentersamfundet. Doktoravhandlingen hans bestod av hele 25 vitenskapelige arbeider publisert i en av verdens mest prestisjetunge fysikk-journaler, Physical Rewiew utgitt av American Physical Society. Linder var førsteforfatter på 21 av dem.
Forskeren gjorde seg også bemerket ved at han ferdigstilte sin doktotavhandling et halvt år før han skulle disputert.
