De nyfødtes ridder

Brubakk får utmerkelsen for sin innsats for nyfødtmedisinen gjennom mange år.

- Det føles egentlig ganske uvirkelig. Jeg har jo visst om dette noen uker, men det føles fortsatt uvirkelig. En slik utmerkelse er jo ikke noe man regner med å få, sier Brubakk til UA.

Håper pediatri får en oppsving

Utmerkelsen ble tildelt mandag ettermiddag. Brubakk skal være den første kvinnelige barnelegen som blir utnevnt til ridder av 1. klasse.

- Det er først og fremst en stor ære. Jeg håper faget får en oppsving som følge av dette. Pediatri (barnemedisin, journ.anm.) er ofte ikke like høyt ansett som andre felt innen medisinen. Det er tross alt mindre problemer med barn enn med voksne. Publikasjoner om for eksempel hjerteinfarkt får større oppmerksomhet enn publikasjoner om barnesykdom. Men barn er jo fremtiden, så dette er et vel så viktig felt som andre, sier Brubakk.

"Barnelegen har gjennom har gjennom sin imponerende arbeidskapasitet, betydelige erfaring, store faglige kompetanse og utrettelige innsats ved St Olavs hospital og NTNU i nesten 30 år, bidratt til at syke nyfødte barn har fått den beste behandling og omsorg, at barn og unge med mistanke om medfødt russkade har blitt ivaretatt på best mulig måte, og at forskningen innen konsekvenser av tidlig hjerneskade hos de mest sårbare barna har tatt viktige steg fremover", heter det i en pressemelding fra NTNU.

Forsker på konsekvens av tidlig fødsel

Forskningsgruppen Brubakk dannet og har bygd opp de siste 20 årene, har blant annet undersøkt langtidskonsekvensene av for tidlig fødsel.

Her har tre årskull med barn med lav og normal fødselsvekt blitt fulgt fra fødsel, gjennom barn- og ungdomsalder, og opp til voksenalder med regelmessige tverrfaglige vurderinger, samt bildeundersøkelser av hjernen for å undersøke utviklingen.

Brubakk har vært med på å veilede et titall forskere til doktorgrad i dette unike prosjektet.

Hun tok sin medisinutdannelse ved University of Leiden i 1970, og arbeidet deretter som barnelege ved Leiden University Hospital. I 1981 til 1984 var hun assistant professor ved Brown University i Providence i USA. I 1985 ble hun ansatt som overlege ved barneklinikken på Regionsykehuset i Trondheim. Der hadde hun særlig ansvar for nyfødtmedisinen. I 1998 ble hun førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, og i 2001 ble hun professor. Brubakk ble pensjonist i 2014, og er nå professor emerita.

Hun omtaler seg selv som halvpensjonert, og forteller at hun jobber én dag i uken på poliklinikk.

- Jeg har holdt på såpass lenge at da jeg startet sa folk at du ikke kan være lege for du er kvinne. Heldigvis er det ikke slik i dag, sier Brubakk.

Ønsker mer oppfølging av tidligfødte

71-åringen sier til UA at en av konsekvensene av å være for tidlig født kan være at det oppstår forandringer i hjernebarken og hjernens ledningssystem. Bland annet har forskergruppen funnet at personer som er født med meget lav fødselsvekt kan ha områder i hjernen med redusert overflate og tynnere eller tykkere hjernebark samt forandringer i ledningssystemets mikrostruktur i hjernen.

- Disse forandringene kan relateres til blant annet kognitiv funksjon og motorikk. De undersøker nå om det er en sammenheng mellom forandringer i hjernen og psykiske problemer. Det er selvfølgelig ikke alle som er født for tidlig som har betydelige problemer. Noen har ingen eller små problemer, mens andre kan slite mer på flere områder.

Brubakk forteller at de tidligfødte skal følges opp tett i de fem første leveårene, men mener dette er for lite. Hun viser til at konsekvensene kan komme til syne først etter det, blant annet i form av at det butter mot på skolen og at man sliter med for eksempel angst i tenårene og i voksen alder.

- I det siste har man vært i økende grad opptatt av om veldig tidlig fødsel eller veldig lav fødselsvekt kan føre til sykdommer i voksen alder, for eksempel fedme, høyt blodtrykk eller diabetes. Også dette blir nå undersøkt hos voksne i slutten av 20-årene som var født med lav fødselsvekt.