Personaliserte nyheter

NTNU og Adressa vil ta Facebook og Google

Mens norske mediebedrifter har sovet i timen, har Google og Facebook stukket av med halvparten av annonseinntektene. Nå skal NTNU hjelpe Adresseavisen å ta revansj. Våpenet er skreddersydde nyheter.

Rolf Dyrnes Svendsen t.v. og Jon Atle Gulla forener krefter i Davids kamp mot Goliat.
Publisert

På fint heter det anbefalings- og personaliseringsteknologi. Det er sånne verktøy som sender en Skoda-annonse til Facebook-siden din to timer etter at du har lest en artikkel om europeiske biler. Storebror ser deg, mer og mer, og få storebrødre ser deg mer enn Goliat-ene Google og Facebook. Nå har David Adresseavisen bestemt seg for å yppe til strid. Som gode hjelpere har de fått med seg NTNU, Forskningsrådet, programvareselskapet Cxense og det finske forskningsinstituttet VTT. Til sammen satser de 40 millioner kroner i timer og rene penger.

Skreddersydde nyheter med én gang

Ambisjonen er å slå Google og Facebook på hjemmebane. De skal rett og slett bli så mye bedre på anbefaling og personalisering at leserne vil foretrekke Adresseavisens nyheter framfor uredigert nettføde.

- Nøkkelordet er relevans, forklarer digitalredaktør Rolf Dyrnes Svendsen. Satsingen handler om hvordan man kan utvikle teknologi for å yte bedre tjenester i sanntid. Verktøyet skal bli raskere, mer avansert og mer treffsikkert enn konkurrentenes, og det skal jobbe med nyheter. Lesere som er opptatt av skiskyting vil få siste nytt om akkurat det lenger opp på nettavisforsiden sin enn de som bare er opptatt av børsen.

- Dette er nybrottsarbeid av internasjonalt format. Journalistikken blir tilpasset brukernes behov og nytte på et helt annet nivå enn i dag, sier Dyrnes Svendsen.

NTNU skal gjøre Adressa smartere

Professor Jon Atle Gulla på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap er Dyrnes Svendsens samarbeidspartner på NTNU. Han forklarer instituttets bidrag til pakken slik:

- Vi skal lage en innholdsanalysekomponent.

- At det var?

- Anbefalingsteknologi handler om å beregne nytteverdi. Den faglige utfordringen her består i å analysere nyheter. Det er ingen enkel øvelse.

- Eksempel?

- Tenk deg en artikkel om Rosenborg. Én ting er de innholdstomme ordene, som fra og til og men. Så har du de tvetydige. Handler artikkelen om bydele n eller om fotball? I en primitiv anbefalingsteknologi risikerer du å få tilsendt dekkreklame fordi du har lest om jula (hjul) Vi sikter mot state of the art og helst litt forbi det. Verktøyet må se teksten i sammenheng, og sørge for at elementene gir mening. Vi må øke treffsikkerheten, og vi må levere i sanntid.

Kunsten å dimensjonere

- Fra ditt ståsted, hvor ligger de største faglige utfordringene?

- For det første i å se nyhetene sånn at de gir relevans, for det andre i å dimensjonere relevansen i forhold til lesernes adresse, interesser, kameratkrets og så videre, svarer Gulla.

Fenomenet kaldstart representerer en særlig utfordring. Det handler blant annet om at det blir vanskelig å anbefale overfor nye lesere så lenge man ikke har opplysninger om dem.

Til å gå løs på utfordringene har Gulla øremerket en doktorgradskandidat og en postdoc. De skal samarbeide nært med en annen kandidat og postdoc, og få støtte fra et kobbel masterstudenter. Satsingen har en tidsramme på fire år.

Avisa skal ikke bli totalt skreddersydd

I teorien er det bare fantasien som setter grenser for hvor skreddersydd Adressa på nett kan bli. Gunvor, som er ornitolog, kan få opp de siste fuglenyhetene på sin forside der Sveinung, som padler på fritida, finner siste nytt om vannføringa i Gaula. Dyrnes Svendsen vil ikke riktig dit.

- Vi jobber jo med slike verktøy allerede. Eksempelvis har vi gode erfaringer med en modul der vi legger inn stoff som er generelt populært blant avisas lesere, mens en annen modul inneholder stoffområder du har interessert deg for tidligere, forteller han.

- Hva med geografi? Blir det sånn at Steinkjer-stoff legges høyere opp på nett-Adressa når toget nordover passerer Sparbu?

- Akkurat det ligger ikke inne i prosjektet per i dag, men det er definitivt en våt drøm å få med etter hvert.

Gulla repliserer:

- Vi har en prototyp på en slik løsning allerede, så det vil absolutt være en mulighet å bake det inn ved neste korsveg.

Du skal få mer enn du vil ha

Rolf Dyrnes Svendsen understreker gjerne avisenes tradisjonelle samfunnsrolle:

- Vi ønsker ikke å glemme nysgjerrigheten som verdi. En av de spennende egenskapene til aviser, er jo at de gir oss kunnskap. Vi oppdager og fatter interesse for stoff vi ikke visste at vi var interessert i. Dermed får vi ny kunnskap. Og kunnskap må vi ha for at demokratiet skal fungere.

Dersom avisene blir fullstendig individualiserte, dersom du bare får det du vil ha, da har vi tapt noe. Da mister vi dette kunnskapslimet i samfunnet.

Med troverdigheten som innsats

For Dyrnes Svendsen er det selvsagt at det etiske regnestykket må gå opp.

- Vi investerer hele vår troverdighet i dette. Hvis vi ikke opprettholder tilliten hos leserne, rører vi ved hele fundamentet for vår eksistens, sier han.

Han peker på at Adresseavisen snart har laget avis i 250 år. Leserundersøkelser er langt fra noen ny oppfinnelse. Lesemønstre vil fortsatt være den viktigste kilden til å skreddersy nyhetsstrømmen. Hvis leserne tillater det, vil alder, kjønn, utdanning, bosteds- og jobbadresse og fritidsinteresser forsterke treffsikkerheten.

- Leserne har svart villig på spørsmål i mange tiår. Forskjellen er at datateknologien setter oss i stand til å sortere mye bedre. Det helt fundamentale her er at alle lesere må ha åpent innsyn i hva vi vet om dem.

Ingen kommer undan etiken

- Men hva er denne åpenheten verdt i praksis?

- Brukerne eier data om seg selv. Jeg mener det må føre til at de kan påvirke hva vi lagrer av informasjon om dem. Bransjen har en aktiv dialog med Datatilsynet om slike spørsmål. Personvern står i høyeste grad på dagsordenen.

- Forskerne sier det blir stadig vanskeligere å anonymisere de store mengdene data som blir samlet inn om oss. Bør vi ikke være bekymret?

- Jo. Vi er også bekymret. Det foregår en kraftig opprusting av beredskapen på dette området blant norske mediebedrifter, sier Dyrnes Svendsen.

Nettverk

Det er verken spirrevipper eller oppkomlinger Adresseavisen og NTNU har fått med på laget. Cxense har røtter i det Trondheims-miljøet som skapte Fast. Adresseavisens eierselskap Polaris er nest største aksjonær. Det finske forskningsinstituttet VTT hevder selv å være større enn Sintef.

- De jobber med mye av det samme som oss, og er en god match, sier Gulla.

Partnerne har funnet hverandre gjennom det nordiske nettverket NxtMedia, som NTNU og Adresseavisen var initiativtakere til. Nettverket arbeider for å fremme teknologidrevet medieinnovasjon, og har holdt på i fire år.

Drømmen

Dyrnes Svendsen drømmer om at satsingen fører til etablering av et nordisk spisskompetansemiljø i Trondheim.

- Vi har allerede et miljø for å jobbe med stordata, og Norge er verdens mest avanserte elektroniske samfunn.

Digitalredaktøren vil også gjerne avkrefte en misforståelse om at resultatene av NTNUs forskning blir Adresseavisens eiendom:

- Alle forskningsresultater blir offentlig tilgjengelige og kan benyttes av enhver. Vi har eksplisitt forpliktet oss til å formidle dem. Samtidig vil vi selvsagt skaffe oss unik kompetanse og erfaring gjennom prosjektet.