Forsker på gløden for matte

- Utgangspunktet er at motivasjonen for matematikk er svak og fallende med økende alder. Dette er et globalt fenomen, forteller professor emeritus Einar M. Skaalvik.

Spør elevene om matte

Sammen med førsteamanuensis Roger Andre Federici har han sendt ut et spørreskjema til flere skoler i Midt-Norge, for å få vite mer om hvordan elevene opplever matematikken i skolen. Elever fra 5. til 10. trinn er bedt om å svare på spørsmål knyttet til matematikk og motivasjon. Spørreundersøkelsen blir gjentatt neste år, for å se hvordan utviklinga er over tid.

Denne kartlegginga er den del av et større forskningsprosjekt, som involverer åtte forskere og 17 masterstudenter.

For: Det er noe med dette mattefaget. Mange elever river seg fortvilte i håret, skjønner nesten ingenting og gir opp å knekke matte-koden. En gang i tidlig skolealder var det kanskje noen gnister av interesse hos disse elevene, men så skjer det noe underveis som gjør at gløden forsvant.

Brøk og grubliser

Pontus Ekman Vangen og Martin Meland, derimot, tilhører den gruppa elever som liker matematikk veldig godt. De har nylig svart på spørreskjemaet fra Pedagogisk institutt, og går i 5. trinn på Singsaker skole.

- Jeg liker brøk, det er veldig morsomt. Det som også er fint med matte, er at da er alle konsentrerte og vi får lov til å jobbe sammen, forteller Martin.

- Jeg synes grubliser er artig, sier Pontus.

- Grubliser?

- Ja, det er for eksempel sånn at vi skal finne ut hvor lang tid det tar for en snegle å komme seg til topps i flaggstanga hvis den beveger seg et visst antall meter, men så synker ned en meter igjen, forklarer han.

De legger ivrig ut om brøkregning, desimaltall og ulike varianter av grublisene. Motivasjonen virker å være på topp, og så flinke er de at de har fått en ekstra oppgavebok i faget.

Også fotballspillere har bruk for matte

Foreløpig virker det som at drømmen er å bli proffe fotballspillere, men de er slettes ikke negative til å jobbe med matte i framtida.

- Jeg kan kanskje tenke meg å bli lærer i matte, eller kanskje i engelsk. Eller bli fotballspiller, sier Martin.

Pontus forteller at hvis han skal bli lærer, bør det kanskje bli i fysikk eller naturfag. Han er interessert i kometer.

- Jeg vil bli professor som pappa. Han jobber med radiobølger, opplyser han.

De forteller at i første trinn var det mange som sa at de ikke trenger å lære matte siden de skal bli fotballspillere.

- Men da sa læreren at matte er nødvendig da også, for å vite hva stillingen er og antallet mål. Så matte trengs vel til det meste, konkluderer de.

Faglig utvikling

Forskerne Roger Andre Federici og Einar M. Skaalvik baserer seg på ulike teorier om motivasjon i sitt arbeid.

- En sentral teori er at forventning om mestring har mye å si for motivasjonen. Elevene må få realistiske utfordringer i skolen, slik at de mestrer disse. En annen teori som vi legger til grunn, er at motivasjonen også øker når du ser hvilken verdi det har for deg å lære matematikk, sier Skaalvik.

Hvilke signaler skolen sender ut, har også betydning for matte-gløden. Er det viktigst å være best, eller at elevene utvikler seg faglig?

- Hvis elevene oppfatter at det som teller er å være best, da blir forbedring usynlig. Da blir det ikke lagt vekt på at du forbedrer deg fordi skolens fokus er så sterkt på prestasjon. Å synliggjøre forbedring, øker motivasjonen, forteller Federici og Skaalvik.

Trygt skolemiljø betyr mye

Lærerne og foreldrene er naturligvis viktige rollefigurer for elevene. Gir læreren eleven støtte og gode råd? Og formidler foreldrene ei holdning om at matematikk er et viktig fag, som eleven bør arbeide med?

- Men det gjelder å finne den gylne middelvei. Blir fokuset for sterkt på hvor viktig faget er, så kan det bli et uheldig press, presiserer Federici.

De slår fast at motivasjon har mange dimensjoner. En ting er interessen for faget. Slik som de to 5.klassingene Pontus og Martin som synes det er artig å løse oppgaver og finne svarene. En annen ting er det de kaller motivert atferd. Det som handler om arbeidsinnsats og utholdenhet. Hvor lett gir eleven opp? Og når blir det en strategi at eleven gir helt opp? Rett og slett sier til seg selv at dette skjønner jeg ikke noe av og dette trenger jeg ikke å jobbe med.

- Det er sannsynlig at dette henger sammen med skolemiljøet og hvor trygt det er. Vi ser også på hjelpesøkende atferd. Er det greit å spørre om hjelp når det er noe du ikke forstår. Hvis fokuset er veldig på prestasjon, blir det vanskelig å be om hjelp, sier Federici.

Flinke jenter - også i matte

- Ja, dette er en viktig læringsstrategi, supplerer Skaalvik.

- Noen ber om hjelp når de står fast, mens andre gjør det ikke. Da mister du muligheten for å komme videre. Slike ting ser vi på: Hvilke forhold styrer om du ber om hjelp? Her spiller klassemiljøet inn. Er det trygt? Er du engstelig for at andre synes du er dum, sier han.

Undersøkelsen skal også se nærmere på kjønnsforskjeller. Da Einar M. Skaalvik forsket på dette på 90-tallet, fant han ut at jentene er like flinke som guttene i matte, men vurderer seg som mindre flinke. En del forskning tyder også på at gutter fortsatt tror at de gjør det bedre enn jenter. Samfunnets stereotype oppfatninger slår også inn på elevenes egenoppfatning. Dette ønsker de å finne ut mer av.

Skolene får rapport

Nå skal Federici og Skaalvik analysere dataene. Allerede før sommeren har de lovt skolene en enkel rapport om hva de foreløpige konklusjonene er. Så blir det ytterligere datainnsamling for å se hvordan motivasjonen utvikler seg over tid, i tillegg til artikkelskriving.

- Drømmen er å følge noen elever over 10 år, for eksempel å starte i 4. klasse og følge utviklingen gjennom hele skoleperioden, men det gjør vi ikke i denne omgangen, sier de.