Politikernes krav gir dårlig forskning

Torbjørn Røe Isaksen vil ha norske forskere til å publisere mer. Politikere og byråkrater stimulerer forskerne til ”å publisere halvferdige arbeider av lav kvalitet”, ifølge professor Erik Boye. Edvard Moser er hjertens enig.

- Å publisere store mengder data er uforenlig med å publisere så bra som mulig, sier Edvard Moser. Her holder han sin nobelforelesning i Aula Medica, Karolinska Instituet.
Publisert Sist oppdatert
- Vi utdanner en masse folk til ingenting og produserer store mengder intentsigende forskning, er professor Erik Boyes brutale dom over det norske tellekantsystemet.

Boye, som er professor ved Oslo Universitetssykehus, omtaler et system som premierer dels direkte dårlig forskning. Norske politikere og byråkrater klager stadig over at forskerne publiserer for lite. Men det er det motsatte som er tilfelle, skriver han i et innlegg i Morgenbladet.

Dette fører til at vitenskapelige usannheter får fortsette å bestå. For eksempel er det et utpreget problem innen biomedisinsk forskning at den i liten grad lar seg reprodusere av andre. Det skyldes for tidlig publisering og for dårlig kvalitetssikring av dataene. Mye av det som publiseres er ikke godt nok utviklet. Man kan ha hatt en god idé, men den er ikke raffinert tilstrekkelig, ifølge Boye.

LES OGSÅ: Humaniora og samfunnvsitenskapene vinnere i tellekantsystemet

9 av 10 artikler siteres aldri

Edvard Moser gir ifølge Morgenbladet støtte til Boyes kritikk.

- Problemet er at å publisere store mengder data er uforenlig med å publisere så bra som mulig, sier nobelprisvinneren.

Dette problemet blir særlig følbart for forskerrekruttene.

- For en Ph.D-student hos oss tar det ofte fem-seks år å få et resultat som er godt nok. Systemet legger opp til noe helt annet. Det forventes ofte at man skal vise fram 3-4 publiserte artikler som en del av doktorgraden. Det er umulig dersom man ønsker kvalitet, sier Moser til Morgenbladet.

Avisa viser til en undersøkelse fra 2007 som konkluderte med at halvparten av alle vitenskapelige artikler aldri blir lest av andre enn forfatterne og utgiverne, og at 90 prosent av den publiserte forskningen aldri blir sitert av andre forskere.

LES OGSÅ: Tellekantene oppsummert