NTNU-forsker advarer mot ukritisk satsing på talenter

Bør vi avskaffe ordet talent, slik verdensmester i roing Olaf Tufte mener? Er det ødeleggende, eller bør vi tvert imot finne talentene og dyrke dem? Slike problemstillinger lurer i kulissene rundt 0.-divisjon i fotball – nyskapningen til Trøndelag Fotballkrets for jenter og gutter fra 16 til 19 år. Bare et fåtall klubber får delta i den nye toppdivisjonen. De fleste er plukket ut på grunnlag av tidligere resultater, noen få gjennom kvalifisering.

«Ødelegger gode miljø»

Nyordninga har blitt kritisert for å ødelegge gode miljø. Et eksempel er Freidigs G99-lag. De har vunnet Skandia Cup de tre siste årene. Nå er laget i oppløsning fordi mange av spillerne søker seg til klubber i den nyopprettede divisjonen, der Freidig ikke har fått plass. Et annet eksempel er Trond. Der forsvant seks av spillerne på G2000-laget til Rosenborg. Selv om 0.-divisjon bare er en del av forklaringa, reagerer klubblederne med frustrasjon.

Andre gleder seg over satsingen på unge spillere.

Stig Arve Sæther, universitetslektor i idrettsvitenskap ved NTNU, nøyer seg foreløpig med å observere. Han tviler ikke på at intensjonene er gode, men forutsetter at ordningen blir evaluert.

Gaver sendt fra Gud?

Sæther er redaktør for den ferske boka « Trenerroller». Hans eget hovedkapittel har tittelen «Trenerrollen i ungdomsårene – identifiserer eller utvikler?». Det peker på en sentral problemstilling, nemlig den økende forskjellsbehandlingen på grunnlag av ferdigheter.

Sæther mener denne forskjellsbehandlingen må ta mye av skylden for at nesten halvparten av utøverne forsvinner ved overgangen til ungdomsidrett.

- Dypest sett handler dette om menneskesyn. Noen ser ut til å mene at talenter er gaver sendt oss fra Gud. For meg som samfunnsforsker virker et slikt syn litt rart, sier han.

Uklart begrep

Synet blir problematisk når vi vet at forskningen knapt kan dokumentere sammenheng mellom ferdigheter i ung og voksen alder. Snarere tvert om. I 1998 la Olympiatoppen og Idrettshøgskolen fram undersøkelsen «Hvorfor ble de beste best?» Der ble 18 av Norges internasjonalt mestvinnende idrettsutøvere intervjuet. Ingen av dem hadde vært spesielt gode som barn.

- Talent er et svært uklart begrep, kommenterer Sæther. Det fikk han bekreftet i 2004, da han ba de 14 trenerne i Eliteserien definere ordet. Han fikk 14 forskjellige svar. Intervjuet avslørte også 14 forskjellige holdninger til trening.

Uklarheten kommer også til syne når man ser på hvem som blir plukket ut som de mest talentfulle. I aldersbestemte klasser viser forskningen at de eldste i hver årsklasse blir valgt. Tendensen er tydeligere dess yngre utøverne er. Med andre ord blir det vanskeligere og vanskeligere å skille talent fra ferdighet. Likevel lever praksisen med å velge ut de som presterer best videre. Hvis en samtidig tar høyde for at disse også har trent mer, og dermed har brukt opp mer av potensialet sitt, så begynner utvelgelsen virkelig å krongle seg til. Kanskje blir helt feil utøvere valgt ut?

Skummelt dilemma

Fenomenet representerer et betydelig dilemma for trenerne, for de blir ofte målt på prestasjon:

- Dette gjennomsyrer samfunnet, poengterer Sæther: - Verdien av god blir stadig mer verdsatt, prestasjoner teller. Det ser vi i alt fra Idol til Mesternes Mester. Dessverre er resultat en dårlig indikator på utvikling. Kanskje sitter de som styrer ungdomssatsingen litt for tett på toppidretten. Jeg håper de klarer å se på 0.-divisjon som en utviklingsarena.

Én ting er Sæther sikker på: Hvis du vil at barna dine skal bli gode i idrett, nytter det ikke å presse dem ut på fotballbanen fra de er små. Derimot er ubetinget støtte fra foreldre et stort pluss for å oppnå utvikling:

- Alle foreldrene som bringer til og fra og bidrar på andre måter er en kjempehjelp for de unge. Poenget er at støtten må være betingelsesløs. Den må handle om mestring og utvikling, ikke om seier eller tap.

«Fjern ordet talent»

- Ordet talent burde ikke eksistert, mener tidligere verdensmester i roing, Olaf Tufte. I et intervju med nettstedet foreldre.no, advarer han foreldre mot å si til barna sine at de har talent. Tuftes poeng er at vi alle er forskjellige.

- Kroppen min er skrudd sammen på en måte som passer for roing, så det klaffet for meg. Alle er gode på noe, det gjelder bare å finne ut hva som passer for deg og din kropp, sier han.

Tufte har sett mange talenter falle igjennom fordi statusen har blitt en hvilepute.

Å nå toppen tidlig i karrieren kan være et tveegget sverd. John Carew har fortalt hva som skjedde da han spilte finale i Champions League som 21-åring: Noe av motivasjonen forsvant. Prestasjonen kunne ikke overgås.

Litt forskjell gir god utvikling

Hva er fasit? Den fins knapt, men Sæther mener forskningen gir belegg for en del smarte trekk:

- Å bryne seg mot de som er jevnbyrdige eller litt bedre, gir god utvikling. Når ferdigheter og utfordringer er godt avstemt, øker sannsynligheten for mestring. Mestring er viktig for utvikling. Derfor er jeg litt skeptisk til å putte alle de beste på samme lag. Vi har sett noen resultater med 8-0 og 9-0 i 0.-divisjon. Det tror jeg ikke er heldig.

Sæther ønsker seg så mange utviklere og så få «identifiserere» som mulig. Jakten på talentene fungerer rett og slett ikke etter hensikten. I Sverige har de for eksempel funnet ut at halvparten av landslagsspillerne i fotball aldri har spilt på et aldersbestemt landslag. Også her til lands skjer det en voldsom utskifting i lagene fra alderstrinn til alderstrinn.

- Therese Johaug er et typisk eksempel på en utøver som slett ikke gjorde seg bemerket i yngre år, illustrerer Sæther. Kanskje avgjør egentreningen. Nyere forskning tillegger den stor betydning. Idrett skal være lystbetont. De som elsker å trene, utvikler ferdigheter. Kanskje er det de som vinner til slutt.

Fra synsing til kunnskap

Daglig leder Jan-Roar Saltvik i Trøndelag Fotballkrets vedgår at idretten ikke alltid har vært like opptatt av vitenskap, men sier endringer er på veg:

- Vi ønsker å gå fra synsing til kunnskap. Fra mitt ståsted er 0.-divisjon nettopp et tiltak for å styrke utvikling på bekostning av ensidig fokus på resultat. Innføringen av et differensiert system for denne aldersgruppa gir større muligheter til å legge vekt på mestring fordi nivået ikke blir så ulikt. Vi kan ta ned utålmodigheten. 0.-divisjon er ett av mange tiltak vi arbeider med for å gi utvikling mer oppmerksomhet, sier han.

Saltvik mener innføringen av et protokollsystem med krav til dokumentasjon vil sikre Stig Arve Sæthers behov for evaluering, og hilser interessen fra NTNU velkommen.