Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen får oppmerksomhet verden over for en studie som viser at LSD og fleinsopp kan være sunt, men koblingen til NTNU kan skade universitetet, ifølge DMF-dekan Bjørn Gustafsson.
Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs har publisert en studie som viser at psykedelika verken forårsaker hjerneskade eller avhengighet.Tommy Strømmen
Han forteller at Krebs ikke lengre er ansatt ved NTNU. Hun hadde en stipendiatstilling fra 2008 til 2012, og hun har beholdt stipendiatrettighetene, men har har ikke fullført doktorgraden. Dekanen og flere andre UA har vært i kontakt med på DMF reagerer på at Krebs, og til dels hennes ektemann Pål-Ørjan Johansen, titulerer seg som NTNU-forskere i intervjuer og kronikker, samt at Krebs står oppført som NTNU-stipendiat på nettsiden til EmmaSofia, som fronter legalisering av MDMA og psykedelika.
- Vi har sendt brev til dem og bedt dem om å fjerne alt på deres nettside som sier de er NTNU-forskere. Det har de nå gjort, sier Gustafsson.
Den fungerende dekanen understreker også at ekteparets legaliseringskampanje gjennom organisasjonen EmmaSofia ikke har noe fundament ved DMF eller NTNU for øvrig.
- Det de driver med er ikke noe NTNU står bak. Johansen har ikke vært tilknyttet DMF siden 2011, sier han.
Da hadde Johansen en toårig forskerstilling ved fakultetet.
Enorm mediedekning
Krebs og/eller Johansen er blitt intervjuet eller sitert i en enorm mengde medier, som blant andre New York Times, Huffington Post, BBC, The Guardian, Universitetsavisa, Aftenposten, NRK og VG. Der omtales de som blant annet NTNU-forskere, forsker, stipendiat og research fellow.
Det er etter det UA forstår artikkelen i New York Times 4. mai som har fått begeret til å renne over ved DMF. Her er det Johansen som blir titulert som NTNU-forsker. 9. mai ble artikkelen korrigert til at Johansen er tidligere NTNU-forsker.
I en pressemelding fra NTNU, datert 19. august 2013, blir ekteparet også omtalt som NTNU-forskere. ”Folk som tar psykedelika har ikke dårligere psykisk helse enn andre, viser en studie fra NTNU”, heter det i pressemeldingen.
Det er imidlertid deres ferskeste studie som har fått mest oppmerksomhet. Der går de et skritt lengre og skriver at LSD og fleinsopp kan være sunt. Resultatet av studien ble publisert i Journal of Psychopharmacology 5. mars i år.
Studien er basert på en amerikansk folkehelseundersøkelse, og inkluderer 135 000 tilfeldige deltakere, hvorav 19 000 oppgir å ha brukt psykedelika. Forskerekteparet har sett på sammenhengen mellom bruk av psykedelika og mental helse. De har ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av psykedelika og dårlig mental helse.
Artikkelforfatterne skriver at psykedelika verken forårsaker hjerneskade eller avhengighet.
- Etisk problematisk med feilaktig tittelbruk
Krebs har titulert seg som forsker ved institutt for nevromedisin i blant annet denne kronikken i VG.
Da Krebs stilte opp til debatt om psykedeliske stoffer på Trygdekontoret på NRK tidligere i år, ble hun presentert som NTNU-stipendiat.
- Hvis man bruker forskertittelen uriktig for å gi meningene sine mer tyngde, er det forskningsetisk problematisk. Om man bevisst bruker forskertittelen når man ikke lengre er ansatt som forsker, er det snakk om villedende informasjon. Det er ikke bra, sier sekreteriatsleder Helene Ingierd i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.
Ingierd sier det er spesielt viktig med åpenhet om forskerrollen når forskningsfeltet er preget av sterke interessemotsetninger eller reiser kontroversielle politiske spørsmål, som legalisering av narkotiske stoffer.
- Da er det desto viktigere å være åpen og korrekt om rolletilknytning. Det har vi nedfelt i de forskningsetiske retningslinjene, sier hun.
I punkt 20 i NENTs retningslinjer heter det blant annet at ”når det oppstår mulig konflikt mellom ulike roller, skal forskeren klargjøre i hvilken grad han eller hun taler ut fra forskerrollen eller ut fra andre roller."
- Et omdømmeproblem for NTNU
- Hvorfor reagerer dere så sterkt i denne saken?
- Dette handler ikke om forskningen de har gjort som tidligere ansatte ved NTNU. Vi støtter fri forskning, og at de forteller om forskningsresultatene. Vi står dog ikke bak kampanjen de driver for å legalisere stoffer norske myndigheter mener er ulovlige. Det skal ikke fremstå slik at NTNU står bak legaliseringskampanjen, sier Gustafsson.
- Er dette et omdømmeproblem for NTNU?
- Ja. Hvis det fremstår som at NTNU står bak legaliseringskampanjen, er det det.
- Mener dere at det fremstår slik?
Det kan fremstå slik, derfor ønsker vi å være tydelige med holdningen fra fakultetets side.
- Politisk reaksjon mot vårt engasjement
- Jeg har ikke titulert meg som NTNU-forsker siden i fjor. Da jeg gjorde det var det alltid knyttet til forskning vi hadde gjort ved NTNU, og jeg hadde klarsignal til å affiliere med NTNU. Hvis jeg har blitt titulert som NTNU-forsker etter dette, skyldes det misforståelser jeg har ikke vært kilde til, sier Johansen og fortsetter:
- Som det fremgår av pressemeldinger fra NTNU i 2012 og 2013, er både jeg og min kone oppført som forsker/researcher ved Institutt for nevromedisin, NTNU.
- Hvorfor tror du DMF reagerer på at dere omtales som NTNU-forskere?
- NTNU har stått fjellstøtt bak oss i årevis, så vi er overrasket. Basert på Gustafsson sine kommentarer så synes det å være en politisk reaksjon mot vårt engasjement i menneskerettigheter.
Krebs sier at hun fikk en epost fra NTNU onsdag 6. mai om at stipendiatstillingen hennes hadde utgått.
- Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne affiliere med NTNU lengre. Jeg har sendt en klage på dette, for jeg skal ha to års ekstra tid på grunn av to fødselspermisjoner. DMF har spurt om dokumentasjon på at jeg har født barn, og det skal de få, sier hun.
- DMF-utspillet kan skade Norges rykte
Krebs viser til at «forsker» ikke er en beskyttet tittel, og sier at da hun titulerte seg med dette i fire leserbrev/kronikker i 2012 og 2013, var det ment som en beskrivelse av hva hun driver med, ikke en spesifikk jobbtittel.
Hun har ønske om å fullføre doktorgraden ved NTNU, mens Johansen ønsker å avlegge en dr. philos basert på arbeidet han har gjort ved Institutt for nevromedisin.
- DMF-dekan Bjørn Gustafsson mener det kan fremstå som om NTNU står bak legaliseringskampanjen dere driver, og at dette er et omdømmeproblem for NTNU. Hva tenker dere om det?
- Dette er sakens kjerne. Gustafsson bruker her en kvinnelig forskers to fødselspermisjoner, og manglende papirinnlevering i politisering. Utspillet mangler begrunnelse, og kan skade Norges gode rykte knyttet til yttringsfrihet. Det er en forskers plikt å si ifra når politikk ikke er basert på virkeligheten og bryter med meneskerettighetene. Ingen stiller spørsmålstegn når klima- og fredsforskere engasjerer seg i miljø- og fredsarbeid. Ingen er uenig i vårt hovedpoeng om at forbudet mot psykedelika var basert på fordommer, og ikke forskning. Vi håper derfor at DMF velger å løse papirfloken etter å ha fått tenkt seg litt mer om, sier Johansen.
