Slår ned på misbruk av tellekantordningen

Publiseringsindikatoren, den såkalte tellekantordningen, ble innført i 2006, og støynivået var høyt. Nå har den verste kritikerstormen løyet, og man ser at indikatoren har synliggjort forskning og at publiseringen har økt. Poenget er at systemet skal brukes på et overordnet institusjonsnivå, og ikke på personnivå. Forskning.no skriver i dag at det siste nettopp skjer.

- Indikatoren er en nøkkel til å fordele penger mellom institusjoner basert på forskingsresultat, sier Vidar Røeggen, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Utstrakt misbruk

Han sier den er blitt misbrukt ved at ledere har tatt poengsummene i bruk til kompetansevurdering, rekruttering, opprykk, ansettelser, lønnsforhandlinger eller tildeling av tid til forskning. En evaluering i fjor viste at denne typen bruk er utstrakt.

UHR vil nå tilby forskningsledere en læringsarena der de kan diskutere fornuftig bruk av indikatoren. Det jobbes med å finne ut hvordan dette skal legges opp.

- Vi har ansvaret for å sikre god informasjon om indikatoren – inkludert hva den er og ikke er egntet til, seier Røeggen, som understreker at de ønsker den skal brukes med stor varsomhet på individnivå.

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) var med på å ta initiativ til evalueringen av indikatoren. Han sier til forskning.no at når indikatoren blir brukt på individnivå, blander en sammen forskningskvalitet og publiseringsomfang. Og:

- Dersom en stirrer seg blind på indikatoren og prøver å få gjennomslag der, blir markedsføringen viktigere enn produktkvaliteten.

Lohndal etterlyser poeng for bøker

NTNUs Terje Lohndal er den yngste professoren her i landet. Han fikk tittelen ved Institutt for språk og litteratur som 27-åring, og har en lang liste publikasjoner bak seg. Han vet ikke hvor mange poeng han har, men sier at det er veldig synd at publiseringspoeng har blitt så viktig på individnivå.

- Et av de største problemene med systemet er inndelingen i nivå én og to. På mitt fagfelt er ikke publiseringskanalane på nivå to særlig representative for det som har stort gjennomslag, sier Lohndal.

Han er også oppgitt over at systemet ikke gir poeng for å skrive lærebøker.

- Flere av oss har eit stort engasjement for formidling. De av oss som prioriterer lærebøker, vet at institusjonen ikke vil verdsette det i like stor grad som andre typer publisering, sier Lohndal til forskning.no.

Gunnar Sivertsen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) og hovedarkitekten bak publiseringsindikatoren sier:

- Lederne må lede, de kan ikke bare telle. Indikatoren er ikke laget for å sammenligne forskere på individnivå. En kan godt bruke den som del av grunnlaget for en medarbeidrsamtale, men ikke til å se hva forskeren sitt bidrag har vært. Publiseringsindikatoren er ikke et kvalitetsmål – det er en måte å stimulere til forsking på, sier Sivertsen.