Slik skal de jobbe for å påvirke EU-prosjektene

NTNUs, UiBs og Sintefs ansatte i Brussel skal komme seg inn i EU-komiteene for å påvirke forskningsprosjektene før det blir mulig å søke på dem.

Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef, UiB-rektor Dag Rune Olsen og NTNU-rektor Gunnar Bovim åpnet sammen sin treenighet av Brussel-kontor tirsdag. Til venstre er NTNUs kommunikasjonssjef Christian Fossen.
Publisert Sist oppdatert
Nærmere 300 personer var invitert til åpningen av Brussel-kontoret, hovedsakelig ledere og ansatte i viktige stillinger ved NTNU, UiB og Sintef. Her står NTNU-forsker Edvard Moser på talerstolen.
EU-minister Vidar Helgesen mener internasjonalt forskningssamarbeid er av stor betydning, ikke bare for forskerne selv, men for Norge som nasjon.
Petter Støa er leder for Sintefs Brussel-kontor.
Kristoffer Lo (t.v.) og Trondheimssolistene var fløyet ned til Brussel for å underholde på tampen av den offisielle åpningen av Brussel-kontoret tirsdag kveld.

BRUSSEL (UA): På vei fra den uoffisielle til den offisielle åpningen av Brusselkontoret, ikke langt fra EU-parlamentet, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til Universitetsavisa at de Brusselansatte skal inn i beslutningskammeret i EU.

- Politikken utformes over lang tid, og man må være der når initiativene tas. Når prosjektutlysningene kommer, er mye av arbeidet gjort. Det kan høres ut som korrupsjon om man tenker at vi skal påvirke utlysningene til vår fordel, men EU ønsker at vi er med på å utforme spørsmålene det skal forskes på. Når forskningsmiljøene selv er med på å påvirke dette, er det større sjanse for å få gode svar, sier Bovim.

Sent ute

Prosjektutlysningene han sikter til gjelder store internasjonale samarbeidsprosjekter om for eksempel energi- og klimaforskning.

- De som lykkes best i arbeidet opp mot EU er de organisasjonene som har vært med lenge. Vi kommer ikke til å evaluere Brusselkontoret etter ett år. Dette er langsiktig arbeid, sier Bovim.

Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef mener en av de viktigste grunnene til opprettelsen av Brusselkontoret er å kunne være med i utviklingen av kommende EU-prosjekter.

- Vi skal ikke bare delta i prosjektene som kommer. Vi må bruke muligheten til å peke på hva vi mener EU bør fokusere på, sa hun foran nærmere 300 deltakere på den offisielle åpningen av kontoret tirsdag kveld.

Ideen om å opprette et NTNU-kontor i Brussel dukket opp da universitetet begynte å se på strategiske løsninger for å øke utbyttet fra EUs forskningsprogram. Selv om det ikke gikk lang tid fra utredning til realisering, mener rektoren at NTNU, og for så vidt UiB og Sintef, er lovlig sent ute.

- Alle de store, gode teknologiske universitetene i Europa er her allerede. Jeg er glad for at vi har kommet oss hit nå, sier Bovim.

Felles stemme mot EU

Lederen for NTNUs del av Brusselkontoret var ikke på plass under åpningen. Han som ser ut til å bli ansatt har nemlig ikke skrevet under kontrakten ennå, men skal ha takket ja til jobben.

Heller ikke UiB har sin Brussel-leder på plass, men Petter Støa er klar som Sintefs EU-mann.

- Det er to grunner til at vi er her: Å finne delta mer aktivt i agendasettingen, og å finne finne gode konsortier for samarbeid om prosjektsøknader, sier Støa til UA.

Han har vært på plass i Brussel en måned, men sier han har samme jobb som han har hatt lenge. Støa har bare flyttet kontoret fra Trondheim til Brussel. Jobben han skal gjøre handler mye om å diskutere i nettverk.

- Vi i Sintef er blant annet med i European Energy Research Alliance. Her samarbeider vi med en rekke europeiske forskningsmiljøer, prøver å få med bedrifter, og samler oss til en felles stemme inn mot EU, sier Støa.

Som leder av Sintefs del av Brussel-kontoret er hans jobb i stor grad å jobbe med overordnede strategier, mens han fungerer som et bindeledd som henter inn Sintef-forskere med spesialkompetanse når arbeidet når detaljplan.

KD krever resultat

Bovim gjentok flere ganger i løpet av åpningsdagen at pengene ikke var motivasjonen, men utvikling av bedre forskningsnettverk, samt et ønske om å bidra til forskning på den internasjonale arenaen.

Samtidig er det ingen hemmelighet at Kunnskapsdepartementet stiller krav om at man skal få mer ut av statens bidrag til EUs forskningsprogram, Horizon 2020. Dette ble understreket av statssekretær Bjørn Haugstad, som var én av talerne under den offisielle åpningen av Brusselkontoret.

- Regjeringens mål er at norske institusjoner og bedrifter øker sin deltakelse i EU-prosjekter, og får minst to prosent av EU-midlene, sa Haugstad.

Han føyde til at måltallet ikke handler om hvor mye penger man får ut av EU, men om å utvikle norsk forskning. Haugstad fortalte også at departementet har fått signaler om imponerende mange søknader til Horizon 2020, men at utbyttet ikke var like imponerende.

Nobelprisvinner og NTNU-forsker Edvard Moser er midt inne i et såkalt ERC grant fra Horizon 2020, men mener nettverket han sammen med kollega og kone May-Britt Moser har bygget opp gjennom deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer har vært vel så viktig som pengene. De fikk tilslag på en EU-søknad for første gang i 1999. Siden har Moser-paret og andre forskere ved Kavli-instituttet fått en rekke tilskudd. Moser mener norske forskere ikke er flinke nok til å søke om EU-midler.

LES SAKEN HER: Mener norske forskere er for slappe til å søke EU

LES OGSÅ: - Ikke her bare for pengene

Vi håper først og fremst å få bedre forskningsnettverk og å bidra til bedre forskning på den internasjonale arenaen, men selvfølgelig ønsker vi også mer penger, sier Bovim.

- Ingen kan finne kuren for Alzheimer alene... Eller?

EU-minister Vidar Helgesen argumenterte for Norges interesser i EU, før han erklærte Brusselkontoret for offisielt åpnet:

- Selv om vi ikke er medlemmer i EU, kan vi ikke skille oss fra EUs fremtid. Samarbeidet er av stor betydning, ikke bare for forskerne selv, men også for Norge som nasjon. Vi kommer aldri til å kunne tilby billig arbeidskraft, men vi kan tilby den beste forskningen, sa Helgesen.

Han mener at selv om Europa er i ferd med å stable seg på beina etter finanskrisen, står man overfor store utfordringer innen sikkerhet, klima, utdanning og forskning de kommende årene.

- Mer enn noen gang må vi samle forskningsressursene og operere innen ett marked. Jeg mener Europa har enormt potensial. Vi har en høyt utdannet befolkning, og gode utdanningsinstitusjoner. Og et instinkt om å søke løsninger. Ingen kan løse klimakrisen alene, ingen kan finne kuren for Alzheimer alene, iallfall untatt et visst norsk par.