Tre unge forskere fra NTNU blir medlemmer i nystartet akademi

Katrien de Moor, Michael Francis Duch og Anders Schomacker fra NTNU kom seg gjennom det eksklusive nåløyet.
F.v. Anders Schomacker, Katrien de Moor og Michael Francis Duch. 

F.v. Anders Schomacker, Katrien de Moor og Michael Francis Duch. 

Nå får de medlemskap i «Akademiet for yngre forskere» i fire år framover. Akademiet skal være et tverrfaglig forum for unge forskere, som er interessert i formidling og forskningspolitikk. Og det skal være en måte å vise fram de yngre forskerne på.

Michael Francis Duch er jazzmusiker og førsteamanuensis ved Institutt for musikk.

Katrien de Moor er postdoktor tilknyttet Institutt for telematikk og Institutt for nevromedisin.

Anders Schomacker, som også blir nestleder i akademiet er førsteamanuensis ved Institutt for geologi og bergteknikk.

20 av 160 kom inn

Nesten 160 forskere fra hele landet søkte om opptak. 35 av dem ble intervjuet. Og til slutt ble 20 av dem valgt ut. NTNUs egen stjernelingvist Terje Lohndal leder fagkomiteen som plukket ut søkerne til intervju, og han var også med i panelet som intervjuet dem. Der satt også tidligere SV-leder Kristin Halvorsen som nå leder Cicero, og Yngve vogt fra forskningsmagasinet Apollon.

Fra NTNU kom det inn 24 søknader. Det var flest søkere fra Oslo og østlandsregionene.

Initiativet til det nye akademiet kommer fra «Det Norske Videnskaps-Akademi» etter inspirasjon fra Sverige og Danmark. De har hatt slike unge akademier siden 2011. Tyskland var tidlig ute. Allerede i 2000 etablerte de det første unge akademiet.

Kravene til søkerne var at de ikke må fylle mer enn 38 år i opptaksåret. De må vise til betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid, og bør ha markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt.

Skal speile tverrfaglighet

I første omgang vil akademiet bestå av 20 medlemmer. På sikt skal det utvides til 40 medlemmer. Medlemmene vil ikke være lønnet på noe vis. De som har kommet gjennom nåløyet skal være særdeles flinke til  å formidle forskningen sin på en allment tilgjengelig måte.

Akademiet for yngre forskere har sett det som viktig å sende ut klare signaler om at akademiet skal være tverrfaglig sammensatt og gripe over flere sektorer. Videre skal det være jevn kjønnsbalanse, og det skal gjenspeile at yngre forskere i Norge er en internasjonalt sammensatt gruppe.

Akademiet for yngre forskere

Det Norske Videnskaps-Akademi har tatt inititativet til å opprette det nye akademiet. Målgruppa er yngre forskere med interesse for formidling og forskningspolitikk. AYF ble stiftet i fjor høst. Målet er å være en tydelig stemme i den faglige og forskningspolitiske debatten. Og en møteplass for unge forskere fra ulike miljø.

  • Skal på sikt bestå av 40 medlemmer.
  • Nå har de tatt opp de 20 første medlemmene
  • Medlemskap varer i fire år.
  • Søkerne må ikke fylle mer enn 38 år det året de søker.
  • Det første unge akademiet ble startet i Tyskland i 2000.
  • I dag er det ca 30 slike akademier i verden.
  • Nettside: www.akademietforyngreforskere.no
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?