Nidarosdomens historie må skrives om etter avsløringer i doktorgrad

Øystein Ekroll har studert titusenvis av steiner i Nidarosdomen, og mener å ha flere funn som kaster nytt lys over nasjonalhelligdommens historie.
Øystein Ekroll kjenner domen bedre enn de fleste. Han har nylig tatt doktorgrad om Oktogonen - det åttekantede rommet med alteret.

Øystein Ekroll kjenner domen bedre enn de fleste. Han har nylig tatt doktorgrad om Oktogonen - det åttekantede rommet med alteret.

- Jobben min er å vite absolutt alt om Nidarosdomen, sier Øystein Ekroll.

Nå vet 58-åringen så mye at historien må skrives om.

Ekrolls jobb i Nidarosdomens restaureringsarbeider innebærer blant annet å ha så god kjennskap til katedralen og dens historie at restaureringen blir korrekt. Han begynte i jobben for 24 år siden, og når man først starter i NDR, da blir man der, ifølge Ekroll.

Halsbrekkende akrobatikk

- Det høres kanskje litt snevert ut med en doktorgrad om et enkelt rom i Nidarosdomen.. Hva har du egentlig arbeidet med og skrevet om?

- Det er mellom 20 000 og 30 000 steiner i Oktogonen. Jeg har undersøkt alle.

- Jøss.

- Ved hjelp av mer eller mindre halsbrekkende akrobatikk har jeg vært i hver minste krok i Oktogonen. Det har vært en betydelig fysisk innsats, forteller Ekroll, mens han humrer og peker oppover i det åttekantede rommet på domens østside.

- Det er 18 meter – seks etasjer – til toppen her, sier domkirkeeksperten og peker opp i hvelvet i midtrommet over alteret.

2-300 tilskuere på disputas

Da Ekroll disputerte like før jul, hadde han mellom 200 og 300 tilskuere. Slike tilskuertall er på ingen måte normalt for disputaser, men så var det flere spesielle elementer ved Ekrolls disputas. Den var nemlig den første disputasen i historien inne i Nidarosdomen. Tittelen gikk som følger: ”The Octagonal Shrine Chapel of St Olav at Nidaros Cathedral. An Investigation of its Fabric, Architecture and International Context.”

Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved et samarbeid mellom NTNUs Institutt for historiske studier og Nidarosdomens restaureringsarbeider.

Ekroll har "alltid" hatt en plan om å toppe magistergraden i arkeologi med en doktorgrad mot slutten av karrieren - for å formalisere og oppsummere erfaringen fra et arbeidsliv i Nidarosdomens tjeneste.

Doktorgrad på gamlemåten

- Tidligere var det jo vanligere at man tok doktorgrad på tampen av karrieren. Nå er det mange som gjør det rett etter masterstudiene. Jeg gjør det på gamlemåten.

Det er ikke et hvilket som helst rom, denne Oktogonen. Det er martyrgraven over Olav Haraldsson, eller Olav den hellige blant troende. Oktogonen er hjertet i den mektige Nidarosdomen og grunnlaget for byens posisjon som kirkelig maktsete og pilegrimsmål i århundrer. Olavsskrinet, som inneholdt kisten med helgenens, kropp, skal ifølge Snorre ha stått i Oktogonen før den etter hvert ble flyttet til Steinvikholm og ribbet for gull og sølv under reformasjonen. Senere skal trekista med kroppen ha funnet veien tilbake til Nidarosdomen.

Mumie eller helgen

Historien forteller at liket var svært godt bevart da det ble gravd opp året etter Slaget på Stiklestad, og at den tidligere kongen hadde grodd både hår, skjegg og negler etter sin død.

- Tror du på dette? At han virkelig var en helgen, og at kroppen var så godt bevart?

- Når folk i samtida trodde på det, ser jeg ingen grunn til at vi skal heve oss over det. Hans helgenstatus er jo grunnen til at vi har Nidarosdomen, samt at Trondheim ble et viktig sted i århundrene etter hans død. Selv om ikke kroppen hans var balsamert kan den ha blitt preparert på annet vis, og dermed bevart. Under Vår Frue Kirke har vi mange mumier som har blitt preparert etter "tørrfiskmetoden". De har sakte men sikkert tørket ut omgitt av sagmugg i en tørr og kald kjeller, forteller Ekroll.

Oktogonen, som en ramme rundt en helgens kropp, er ifølge Ekroll unik i europeisk forstand, ifølge. Noe av det nærmeste man kommer er Jesu' gravkirke i Jerusalem. Likheten mellom domen i Trondheim og den hellige kirken i Jerusalem forteller at Olav Digres posisjon var nærmest guddommelig.

- Både i kirken, arkitekturen og liturgien er det er sterkt ønske om å fobinde Olav med Kristus, sier Ekroll.

Puslespill avslører historisk restaurering

Ekrolls steintitting har avdekket 2227 steinmerker i Oktogonen. Disse kan fortelle noe om hvem som har hogget, og fungerte blant annet som en slags signatur for steinhoggerne som jobbet på akkord, slik at sjefen kunne se hvor mye hver enkelt hadde gjort. Mer interessant er det kanskje at en del merker markerer plasseringen i et intrikat puslespill. En feildimensjonering av hvelvvekten skal nemlig ha ført til at veggene ble presset utover, og dermed måtte det Ekroll mener er det første kjente eksempelet på antikvarisk restaurering i Europa settes i gang.

Han har nemlig funnet ut at fem steiner er plassert feil i forhold til merkingen. Dette skjedde under erkebiskop Erik Walkendorf fra 1510 til 1522.

- Dette beviser at de faktisk har demontert store deler av Oktogonen og restaurert den, sier han.

Eldre forsking har hevdet at oktogonen ble oppført i to faser, men Ekrolls studie av steinmerkene viser at de samme hoggerne var aktive under hele arbeidet, og at dette skjedde uten opphold i løpet av 10-12 år på starten av 1200-tallet.

Ekroll viser fram to forskjellige eikeblader (i kleberstein), for å illustrere fordums restaurering.

- Forskjellen var nok mindre tydelig da de var malt.

- Malt?

- Ja, hele kirka så jo ut som et tivoli. Det var glorete. Rødt og gyldne farger overalt. De siste restene av malingen ble vasket vekk på slutten av 1800-tallet.

Det er i utgangspunktet ikke så lett å studere alt i Oktogonen på nært hold, men Ekroll har nytt godt av at steinen i det åttekantede rommet skulle renses i 2011. Da ble det nemlig satt opp stillas, trolig for første gang siden 1870-tallet, og han fikk mye lettere tilgang en han ellers ville ha hatt.

- Erkebiskop urettmessig kreditert

Mesteparten av klebersteinen i Nidarosdomen er kortreist - nærmere bestemt fra et steinbrudd rett bak bilopphuggeriet på Øysand utenfor Trondheim, og et steinbrudd som lå der terassehusene på Kuhaugen i Trondheim ligger nå.

- Vi har i dag problemer med å finne kleberstein av god kvalitet. Det er ganske utrolig at de på den tiden greide å finne de to beste feltene vi kjenner til. Selv ikke med all den teknologien NTNU og Sintef har i dag greier vi å finne like god kleberstein.

Byggingen av Oktogonen ble påbegynt på slutten av 1100-tallet, og erkebiskop Øystein Erlendsson krediteres for å ha hentet med seg inspirasjon til domens gotiske stil fra katedralen i Canterbury, men dette må være feil ifølge Ekroll.

- Han står som ideens far i alle gamle bøker, men jeg mener å ha påvist at inspirasjon til Oktogonen må ha vært katedralen i Lincoln.

Det er både arkitektoniske og steinhoggertekniske detaljer som gjør at Ekroll konkluderer med at ”St Hugh’s Choir” i Lincoln Cathedral var inspirasjonskilden. Dette ble imidlertid bygget etter erkebiskopens død, og han kan dermed ikke være den som tok med seg inspirasjon til stilen i oktogonen hjem til Nidaros.

Denne opprinnelsen til stilen i Oktogonen, og opplysningene om at den har vært delvis demontert, er altså de nye opplysningene i Ekrolls doktorgradsavhandling som gjør at historien må skrives om.

Hvor er Olav den Hellige?

Men tilbake til Olav den hellige: Hvor er det egentlig blitt av levningene? Trolig et eller annet sted under gulvet i Nidarosdomen, og mest sannsynlig i østre kapell, rett bak alteret i Oktogonen, ifølge Ekroll.

- Trolig? Kan man ikke bare åpne gulvet og finne ut av det?

- Det er mange som skal ha et ord med i spillet før man gjøre slike undersøkelser. Men det er bare 14 år til 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1030. Forhåpentligvis kan det være en anledning for nye undersøkelser, sier Ekroll, som sier han lever godt med at helgenens levninger ennå ikke er funnet.

- Det er jo litt trist å få svar på alt man lurer på her i livet også.

Nidarosdomen
Katedralen er Olav den Helliges gravkirke, og ble bygget over hans grav.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Katedralen er Olav den Helliges gravkirke, og ble bygget over hans grav. Foto: KRISTOFFER FURBERG

  • Reisingen av et kapell som skulle bli Nidarosdomen startet få år etter at Olav den Hellige falt i Slaget på Stiklestad i 1030.
  • Etter flere branner og manglende vedlikehold lå deler av Nidarosdomen i ruin før et omfattende restaureringsarbeid ble startet opp i andre halvdel av 1800-tallet.
  • Nidarosdomen er 102 meter lang og 50 meter bred.
Øystein Ekroll var i fjor høst med og ønsket latinstudenter velkommen i landets eldste undervisningsrom, Lektoriet i Nidarosdomen.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Øystein Ekroll var i fjor høst med og ønsket latinstudenter velkommen i landets eldste undervisningsrom, Lektoriet i Nidarosdomen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Kunstneren Johannes Finne Rosenvinge malte Nidarosdomen slik på 1820-tallet.
(Foto: Morten Henden Aamot)

Kunstneren Johannes Finne Rosenvinge malte Nidarosdomen slik på 1820-tallet. Foto: Morten Henden Aamot

Relaterte artikler

Her har de undervist helt siden 1100-tallet

Over 400 år etter at de flyttet ut, inntok studentene Norges eldste undervisningsrom på ny.

Forvitring av steinkunst:

Helbreder værslitasje

Ærverdige kirker, staselige palass og berømte skulpturer forvitrer av forurensning og vær og vind. Professor George W. Scherer forsker på metoder for å forebygge disse ødeleggelsene. I dag mottok han Onsager-medaljen for 2011.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Gripsrud svarer Tvedt

Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri, skriver Jostein Gripsrud.

Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen

Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.

UiO søker ny direktør:

Utvider søknadsfristen i jakten på «riktig person»

Å finne Gunn-Elin Aa. Bjørneboes etterfølger som Universitetet i Oslos universitetsdirektør tar lenger tid enn forventet.

Student går til sak mot Universitetet i Tromsø etter utestengelse fra studiet

Merknader i politiattesten gjør at studenten i mai i år ble utestengt fra praksisopplæring og klinisk undervisning i sykepleie ved Universitetet i Tromsø.