Doblet EU-midlene fra 2011 til 2015

Mange norske forskningskroner tar omveien om Brussel. Det positive er at disse forskningskronene øker i verdi, mener UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

"Våre forskere bør hele tiden måle seg opp mot mulighetene i Horisont 2020 og må slå til når tiden er moden", skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.
Publisert Sist oppdatert

Norges kontingent for å delta i Horisont 2020 kan bli i størrelsesorden 20 milliarder kroner, skriver UiO-rektoren i sin blogg.

"En norsk forsker som får tilslag i Horisont 2020, får penger og prestisje – pluss tilgang til både nettverk og ekspertise. Erfaringene fra EUs syvende rammeprogram er at de forskerne som lykkes, blir med i prosjekter med en totalverdi som overstiger den direkte støtten med en faktor på ti eller mer", skriver Ottersen.

Han mener det må utvikles en kultur der EUs forskningsprogram ses som en del av det norske finansieringssystemetm og at det må bli like naturlig å søke til EU som til nasjonale kilder.

"Våre forskere bør hele tiden måle seg opp mot mulighetene i Horisont 2020 og må slå til når tiden er moden, skriver Ottersen. Han mener kulturendringen allerede er i gang", skriver han i bloggen.

2015-tallene fra Universitetet i Oslo viser at forskerne hentet inn 142 millioner EU-kroner i løpet av fjoråret. Dette er nesten en dobling fra 2011, ifølge rektoren.

Han viser imidlertid til at det må settes rekorder på alle norske høgskoler og universiteter om regjeringens mål om å øke deltagelsen i EUs forskningsprogram med 60 prosent skal nås.

UiO-rektoren mener likevel at forskningsprogrammet kan distrahere mer enn det stimulerer i noen tilfeller.

"Ingen forsker skal forlate sitt faglige kjerneområde for EU-midlenes skyld. Finansiering fra EU må styrke den langsiktige forskningen og ikke friste til faglige avstikkere", skriver han, og viser til at en alternativ løsning kan være å søke støtte gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC).