NTNU-satsing skal få flere forskere til å oppholde seg utenlands i ett år

Alle vitenskapelig ansatte får nå mulighet til å søke om forskningsfri etter fire år. NTNUs nye retningslinjer skal få flere forskere til å oppholde seg i utlandet.
Prorektor Kari Melby vil at flere forskere skal få internasjonal erfaring. De nye retningslinjene er en stimuleringsordning for å fordoble antallet forskningsopphold i utlandet. 
        
            (Foto: Mentz Indergaard, NTNU Info)

Prorektor Kari Melby vil at flere forskere skal få internasjonal erfaring. De nye retningslinjene er en stimuleringsordning for å fordoble antallet forskningsopphold i utlandet.  Foto: Mentz Indergaard, NTNU Info

Det har alltid vært et stort sprik i opptjeningstid for forskningstermin ved fakultetene – fra fire og opp til sju år. De nye retningslinjene gjelder nå for alle fakultetene, samt Vitenskapsmuséet, og erstatter lokale ordninger.  

Ved hjelp av kortere opptjeningstid, økonomisk støtte og et administrativt støtteapparat, tar universitetet nå mål av seg til å øke den internasjonale mobiliteten. Ti prosent av NTNUs vitenskapelig ansatte i fast stilling skal til enhver tid ha et lengre opphold i utlandet. Dette er ei økning fra dagens målsetting på fem prosent.

Gullkantet ordning for akademikere

- Dette gjør vi fordi kunnskapssamfunnet er internasjonalt. Internasjonalisering og sterkere kontakt med et internasjonalt fagmiljø bidrar til å heve kvaliteten på forskning og utdanning. For oss er dette et strategisk virkemiddel, sier Kari Melby, prorektor for forskning.

For folk utenfor akademia er ordningen antakelig for god til å være sann: Forskere ved NTNU kan ta med seg familien og oppholde seg i utlandet i inntil ett år – med full lønn. Der kan de for eksempel knytte seg til et utenlandsk universitet, samarbeide med forskerne der og få mer sammenhengende tid til forskning. Noen kaller året for forskningsfri, andre kaller det et sabbatsår. Det formelle begrepet er forskningstermin.

- Utenforstående forveksler kanskje ordningen med å ha fri, men det er ikke tilfelle. Å ha forskningstermin bør være hardt arbeid, og er en ordning for at forskerne skal utvikle seg faglig, sier Melby til Universitetsavisa.

De nye retningslinjene gir altså alle fast vitenskapelig ansatte rett til å søke om ett års forskningstermin etter fire års opptjeningstid. Og allerede etter 2 års opptjeningstid er det mulig å søke om et forskningsopphold på 6 måneder.

LES OGSÅ: Universitetene ansetter forskere fra egne rekker

Ingen straff for forskere som blir hjemme

Men rett til å søke gir ikke forskerne nødvendigvis rett til et opphold i utlandet. Søkeren kan blant annet få avslag eller må utsette oppholdet hvis instituttet ikke har ei vikarordning på plass. Da kan forskeren søke på nytt året etterpå. Siden ordningen trer i kraft samtidig for alle, vil mange ha rett til å søke termin samtidig. Hvis det går utover ordinær drift, kan det føre til at noen ikke får innvilget termin.

- Vil det få noen negative konsekvenser for forskere som aldri søker om forskningstermin?

- Nei, dette er en stimuleringsordning for å øke frekvensen. Det er mange vitenskapelig ansatte som aldri søker. Fakultetene må prioritere midlene, slik at ansatte kan reise ut, og det er en lederoppgave å oppmuntre ansatte til å søke, sier prorektor Kari Melby til Universitetsavisa.

- Noen fakulteter har bedre økonomi enn andre. Kan dette føre til at de mest velstående fakultetene overoppfyller målsettinga, mens de med dårlig råd innvilger svært få søknader?

- Det vil alltid være spørsmål om økonomisk prioritering ved et fakultet. Jeg er ikke sikker på at lysten til å reise ut er størst ved de velstående fakultetene. Jeg tviler på at vi finner en slik sammenheng. Dessuten er det fullt mulig å finansiere utenlandsopphold ved å søke eksterne midler, blant annet er Forskningsrådet rundhåndet med sin støtte til internasjonalisering, sier hun.

LES OGSÅ: - Forskerne blir bedre av å jobbe ved flere universitet

Også forskningsfri for eks-høgskolene

De vitenskapelig ansatte ved de tidligere høgskolene, er også omfattet av de nye retningslinjene. For dem starter opptjeninga fra 1. januar 2016, slik at de tidligst har mulighet til å få innvilget forskningstermin 1. januar 2020. Det understrekes at ordninger eller individuelle avtaler om forskningstermin ved de tidligere høyskolene videreføres fram til 2020.

Retningslinjene gjelder ikke for førstelektorene, men NTNU skal i løpet av dette året vurdere om denne gruppa også skal nyte godt av ordningen.

Fakultetene er ansvarlige for å legge til rette for at målet om økt utreisefrekvens nås innen 2020. Det vil si at de må bidra både praktisk og økonomisk. De ekstra kostnadene som følge av økt utreise og økonomisk støtte, er beregnet til ca. 10 millioner kroner. I en treårsperiode vil rektor dekke inntil halvparten av merutgiftene, det vil si 5 millioner kroner årlig.

- Et slikt opphold i utlandet kan gi en åpenbar effekt: Forskeren bygger nettverk og får de rette kontaktene. Internasjonal sampublisering vil øke, og forskerne blir mer sett og sitert, sier prorektor Kari Melby.

(Etter nyttig tilbakemelding fra leser er tittelen på front endret).

Forskningstermin

NTNU ønsker at 10 prosent av de vitenskapelig ansatte til enhver tid skal ha et lengre opphold i utlandet. De nye retningslinjene gjelder også for de vitenskapelig ansatte ved de tidligere høgskolene, og for Vitenskapsmuséet.

  • Retningslinjene trådte i kraft fra 1. januar 2016. De vil gjelde for innvilgede søknader med oppstart fra 2017.
  • Over en treårsperiode skal antallet forskningsopphold utenlands øke fra dagens 5 prosent til 10 prosent.
  • Alle forskere som er fast ansatt har rett til å søke om 1 års forskningstermin etter 4 års opptjeningstid. Etter 2 år kan de søke om et halvt års opphold i utlandet.
  • Forskningsterminen skal "ha en internasjonal dimensjon" og primært legges til utlandet.
  • Forskeren har full lønn under utenlandsoppholdet og er fritatt for undervisningsoppgaver.
  • Et mobilitetsstipend går til å dekke etablerings- og merkostnader ved reise til utlandet.
  • Med dagens satser får forskeren utbetalt et støttebeløp på 16 000 kroner måneden.
  • Drar forskeren med ektefelle eller registrert samboer eller 1 barn, er beløpet 22 000 kroner måneden.
  • Drar forskeren med familie, 3 personer eller flere, er beløpet kroner 31 000 kroner måneden.
  • Ektefelle/registrert samboer kan også søke om bl.a. fripolise og utdanningsstipend.
  • Forsker må søke om eksterne midler hvis det er muligheter for det.
  • Det tilbys også administriv støtte og rådgiving for forskerne som har fått innvilget sin søknad.
  • Den nye utreisepolitikken vil føre til en merkostnad for fakultene på 10 millioner kroner årlig.
  • I 3 år bidrar NTNU-ledelsen med inntil 5 millioner kroner årlig for å få fortgang i antallet utreiser.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Medisinstudentene vil tilbake til pasientene

Medisinstudentene mener den pasientnære undervisningen bør starte opp igjen så raskt som mulig. – Det er en stor del av utdanningen vår, sier leder for medisinstudentene,

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.