Når misbruk av makt gjør ansatte livredde

Vi oppdager ofte for sent at vi blir utsatt for maktmisbruk av folk som ikke vil oss godt, skriver førsteamanuensis Endre Sjøvold i sin nye bok «Makt og maktbruk i arbeidslivet»

I boka "Makt og maktbruk i arbeidslivet" beskriver førsteamanuensis Endre Sjøvold blant annet om den råeste formen for maktbruk han har opplevd hos en leder.
Publisert Sist oppdatert

Sjøvold er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi ved NTNU, og et utdrag av boka er gjengitt på nettstedet Psykologisk.no.

Forfatteren har kommet fram til at det er fruktbart å beskrive tre former for makt: politisert makt, strukturmakt og verdibasert makt.

Politisert makt

Han understreker at bruk av makt ikke er negativt i seg selv, men at bevisst maktmisbruk er det. Han lover heller ingen enkle oppskrifter for å håndtere maktutøvere, men at vi kan bli mer bevisste på når et spill om makt er i gang, og utvikle strategier for å hindre at maktutøveren får fritt spillerom.

Har gir et egenopplevd eksempel på hva politisert makt er. Faktisk den mest råeste og åpne form for maktbruk han har opplevd:

Mange år tilbake ble han bedt om å prøve å løse en fastlåst konflikt i en større organisasjon. Arbeidsmiljøet var dårlig og preget av frykt, polarisering og angst blant medarbeiderne. Sykefraværet økte. Det skinte igjennom at sjefen hadde en manipulerende og tyrannisk lederstil.

Intervjuet med sjefen gikk fint og han framstod som positiv til å finne en løsning. Et konfrontasjonsmøte mellom ansatte og leder ble berammet.

Blir til lydige undersåtter

På møtet hadde alle møtt opp i tide, bortsett fra sjefen. Sjøvold skriver, i utdraget som er gjengitt i Psykologisk.no:

«Tjue minutter for sen stiger en bredbent sjef inn og tar hele rommet. Han kommer sammen med en tydelig forskremt HR-ansvarlig, som stiller seg bak sjefen og nær døren. Sjefen setter seg ikke, men tar seg god tid mens han nærmest skuer utover forsamlingen. Deretter ser han hver enkelt rett inn i øynene etter tur, noe som medfører at alle ser ut som forskremte hundevalper. Så henvender han seg til meg og spør «Hva dreier dette møtet seg om?», som om det var helt ukjent for ham. Overrumplet gikk jeg rett på limpinnen og begynte noe hjelpeløst å forklare bakgrunnen for møtet i stedet for å bare kaste ballen tilbake. Med et tilfreds smil snudde han seg til gruppen igjen, og gikk på nytt runden og spurte denne gang hver og en om det jeg sa var korrekt, og om de kjente til slike problemer. Etter tur bøyde de unna og benektet at avdelingen hadde slike problemer. Hvorpå han henvendte seg til meg: «Der ser du. Her er det ingen problemer», snudde på hælen og strenet ut av rommet.»

Sjøvold poengterer at en slik maktbruk over tid systematisk omgjør medarbeidere til lydige undersåtter som blindt adlyder og er livende redde for å gjøre feil. I dette beskrevne tilfellet var maktmisbruket åpenlyst. I andre tilfeller er den tydelig for den rammes, men utydelig for dem som ikke blir berørt av den.

«Makt og maktbruk i arbeidslivet» av Endre Sjøvold er utgitt på Universitetsforlaget.