Kronikk:

Mobilitet i akademia - et liv som nomade?

I kampen om de beste hodene kan ikke mobilitet være et mål i seg selv, skriver de fem kronikkforfatterne.

"Flytteprosesser til nye land er krevende, men vil bli enklere dersom arbeidsgivere utvikler rutiner og eventuelle avtaler med firmaer for å bistå med tilrettelegging av utreise", foreslår Akademiet for yngre forskere i denne kronikken. Foto: Henrik Strømstad/Samfoto

Akademiet for yngre forskere deler myndighetenes ambisjon om å løfte kvaliteten på norsk forskning ved å stimulere til økt internasjonalt samarbeid. Det er imidlertid avgjørende at vi ikke lar oss forblinde av en tro på ‘mobilitet for mobilitetens skyld’, men snarere opererer med gode, målbare kriterier for reelt internasjonalt samarbeid og samtidig øker bevisstheten om hvordan man kan tilrettelegge for slikt samarbeid i ulike faser av livsløpet.

Krav om økt mobilitet

Økt mobilitet blant norske studenter og forskere, er et satsningsområde for regjeringen. En viktig grunn til dette er behovet for økt returandel i EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. I konkurranse med andre påpekes det at faglig gode norske søknader ikke når opp fordi de mangler ‘det lille ekstra’. For å nå målet om en returandel på to prosent, er et av tiltakene i regjeringens Strategi for forsknings- og innovasjonsarbeid økt mobilitet. I Norge er fokuset på mobilitet dermed i stor grad styrt av en overordnet politisk ambisjon om å få mer igjen av milliardinnskuddet til EU. Faren ved en slik instrumentell tilnærming til mobilitet er at selve forflytningen blir et mål i seg selv. Med dette notatet vil Akademiet for yngre forskere (AYF) invitere til en mer nyansert debatt rundt hva som ønskes oppnådd gjennom mobilitet, hvordan mobilitet skal defineres og hvordan en kan måle kvaliteten på mobilitet.

Hva vil vi med mobilitet?

Hensikten med forskermobilitet er blant annet å bidra til økt internasjonalt samarbeid om søknader, prosjekter og publikasjoner med den målsetning å heve kvaliteten på forskningen og derav også forskningens samfunnsmessige nytte. Samtidig inspirerer internasjonale samarbeid ofte til nye metodiske innfallsvinkler og arbeidsmåter, bidrar til å utvikle lederstiler og gjør at en får muligheten til å bevise at en kan lykkes i flere miljøer. Personlig motiveres yngre forskere til å dra ut fordi det på lang sikt kan øke sjansen for fast ansettelse, gitt at institusjoner har åpne utlysningsprosesser uten nepotistiske tendenser. AYF er derfor svært positiv til internasjonal mobilitet i sin klassiske forstand, der forskere tilbringer en lengre periode ved en utenlandsk forskningsinstitusjon. Det gir en mulighet til virkelig å bli del av, og ikke bare kjent med, et annet forskningsmiljø. Av ulike grunner vil imidlertid ikke alle ha mulighet til å oppholde seg på en utenlandsk institusjon i et eller flere år. Flere av målene man ønsker oppnådd gjennom mobilitet, inkludert tilegning av ny kunnskap, økt samarbeid og større tildelingsgrad for internasjonale forskningssøknader kan imidlertid også oppnås på andre måter. Dagens teknologi og reisemønstre bidrar til at forskere bygger, vedlikeholder og kapitaliserer på sine internasjonale nettverk gjennom aktiv deltakelse på internasjonale konferanser, i forskningsnettverk og i internasjonale konsortium. Videre har nettbaserte løsninger som skype, digitale arkiv og prosjektverktøy gjort det enklere å knytte seg til internasjonale miljøer. AYF mener at dette også burde verdsettes når man måler internasjonalisering. En kombinasjon av kortere opphold/møter med påfølgende nettbasert samarbeid er en moderne, attraktiv og vellykket arbeidsform. I tillegg sikrer man bedre oppfølging, forskningskontinuitet og – produksjon blant studenter og gruppemedlemmer man har ansvar for ved egen institusjon.

Mobilitet i akademia– et liv som nomade?

AYF vil videre fremheve forflytning mellom norske forskningsinstitusjoner og på tvers av sektorer som alternative former for mobilitet, som får for lite oppmerksomhet. Utbyttet av nasjonal mobilitet mellom dyktige og anerkjente forskningsmiljøer i Norge kan være svært attraktiv med hensyn til kunnskapsutvikling og samarbeid. Utbyttet fra både nasjonal og internasjonal mobilitet avgjøres av kvaliteten på den institusjonen man besøker; utenlandske forskningsinstitusjoner er ikke nødvendigvis av en høyere standard. Vi ønsker også å belyse muligheten for kortere og lengre opphold for forskere i næringslivet i alle faser av forskerkarrieren. Samarbeid og mobilitet på tvers av akademia og næringsliv ansees som særdeles viktig for nyskapning og innovasjon i overgangen til en kunnskapsøkonomi. I Produktivitetskommisjonens andre rapport vises det til at vitenskapelig ansatte som har arbeidserfaring fra næringslivet deltar langt oftere i eksternt samarbeid og skaffer mer privat risikokapital til kommersialisering av forskningsresultater. Tilsvarende bør det legges bedre til rette for mobilitet fra næringsliv og forvaltning til akademia. Insentiver for å styrke mobiliteten fra næringslivet og forvaltning til UH-institusjoner bør komme på plass, herunder såkalte dedikerte toerstillinger (midlertidig, inntil 20 pst. stilling).

Hvordan måle effekten av mobilitet og internasjonalt samarbeid?

Valg av målenheter styrer hva man måler. Dagens mål fokuserer på internasjonal mobilitet og lengden på utenlandsoppholdet – ikke på kvaliteten på oppholdet. Under foreslår vi måter for å måle omfanget og kvaliteten av nasjonal og internasjonal mobilitet og samarbeidsprosjekter:

1) Antall samarbeidspartnere

Søknader gir et overordnet innblikk i omfanget av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Ved å se på tildelte prosjekter fra Norges forskningsråd og EU vil en få et innblikk i hvordan samarbeid skjer utover egen institusjon og i hvilken grad samarbeidet bidrar til mobilitet mellom institusjoner. Dette er et første steg for å si noe om omfanget av mobilitet og antall samarbeidspartnere. Videre vil slike analyser gi informasjon om hvordan føringer i utlysningene påvirker sammensetningen av samarbeidspartnere og graden av mobilitet. Oversikt over samarbeidspartnere gir likevel begrenset informasjon om kvaliteten og resultatene av prosjektene. Skal en i større grad se på effekten av samarbeidet kan for eksempel ta utgangspunkt i et av de tellbare produktene av forskningsprosjekter: artikler.

2) Antall og typer samarbeidsartikler

Artikler er et viktig og tellbart produkt fra forskningsprosjekter som kan trekkes inn i arbeidet med å evaluere kvaliteten på samarbeidprosjekter. Har prosjekter vært vellykket vil en kunne forvente at det gir seg utslag i flere sampublikasjoner på tvers av institusjoner i Norge og utlandet. Videre vil en enkelt kunne si noe om en kvalitativ dreining ved å se om prosjektene genererer flere sampubliserte artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift, samt vurdere hvorvidt samarbeidene resulterer i flere bidrag i tverrfaglig orienterte tidsskrift. Publikasjoner som er et resultat av enkeltprosjekter eller utenlandsopphold gir innblikk i resultater av tidsavgrensede samarbeid, men for virkelig å måle kvaliteten av samarbeidene bør publikasjoner også evalueres over en lengre tidshorisont.

3) Langsiktig samarbeidsrelasjoner

Kvalitativt gode utenlandsopphold og samarbeidsprosjekter bør gi seg utslag mer i langsiktige samarbeidsrelasjoner. De langsiktige samarbeidsrelasjonene kan måles gjennom antall nye fellessøknader og prosjekter samt ved å måle graden av sampublikasjoner over tid. Sampublisering og oversikt over hvilke land norske miljøer samarbeider med er alt en av integrert del av Forskningsbarometeret, men ved å inkludere elementer fra forslagene over vil en få et større fokus på og forståelse for den faglige kvaliteten og effekten av internasjonaliseringen.

Mobilitet, livsløp og kjønn

Det sterke fokuset på mobilitet favoriserer forskere som kan og vil leve en nomadetilværelse; det vil si enkeltindivider med utferdstrang som ikke har store forpliktelser. Det er derfor viktig at det legges godt til rette for mobilitet allerede under studie- og doktorgradsløpet, før en har for mange forpliktelser på hjemmebane. For forskere i familieetableringsfasen er mulighetene for mobilitet færre, og omkostningene større, både mentalt og praktisk. Selv om det er mulig å ta med partnere, ektefeller og barn på både kortere og lengre utenlandsopphold, og det finnes stipender som gjør dette økonomisk mulig, krever en familieforflytning noe helt annet enn å reise på egenhånd. Dersom man reiser med familie vil for eksempel selve etableringen være mer krevende. Det er flere grunner til dette:

- I høykostland vil ofte prisnivået på leie av bolig overstige stipendet man får med seg, slik at mye tid og ressurser går med til å finne en bolig innenfor rammer man kan bære økonomisk.

- En familie krever større plass, barna må sikres plass i skole eller barnehage, og justeringen kan ta lang tid, særlig for barn.

- Familiereiser forutsetter at partner eller ektefelle enten har en jobb som kan ‘tas med’ til utlandet, eller har anledning til å ta permisjon.

- Å ha med familien kan gjøre noe av hensikten med et utenlandsopphold vanskeligere å oppnå, ettersom forskeren vil ha forpliktelser hjemme som kan stå i veien for å gi ‘det lille ekstra’ i sine nye akademiske omgivelser.

- Til slutt kan det også være utfordringer knyttet til hjemkomsten fra et utenlandsopphold, dersom man f. eks mister barnehage- eller skoleplass ved en lengre periode ute av Norge.

Krevende fase for utreise

AYF mener det er viktig å anlegge et livsløpsperspektiv på mobilitet. Konsolideringen av forskerkarrieren, der nomadevirksomhet i dag er et stort fortrinn, finner vanligvis sted når forskere er i alderen 30-40 år. Dette sammenfaller med perioden i livsløpet der mange stifter familie. Med andre ord er presset om mobilitet sterkest, og kan være mest utslagsgivende for karrieren, for en gruppe som er i en fase av livet der utreise er mest krevende.

Kjønnsforskjeller

Foruten et livløsperspektiv, mener AYF at det er avgjørende å anlegge et kjønnsperspektiv på mobilitet. Det er lite som tilsier at menn og kvinner uten familie skiller seg fra hverandre når det gjelder muligheter for og ønsket om utenlandsopphold. I familiefasen vil dessuten både kvinner og menn oppleve at mulighetsrommet for mobilitet begrenses. I forskningen på effekter av familiedannelse på arbeidsmarkedsdeltakelse, er det imidlertid solid dokumentasjon på at barnefødsler slår ulikt ut for kvinner og menn: Kvinner har en større tendens til å redusere stillingsprosenten og velger gjerne yrkesveier preget mindre av karriereambisjoner og mer stabilitet. Det er lett å tenke seg at lignende mekanismer vil gjøre seg gjeldende i ambisjoner om mobilitet, der menn i større grad vil holde på ambisjonene forut for familiestiftelsen, mens kvinner vil redusere sine ambisjoner. Mønsteret kan lett forsterkes ettersom lønnsforskjeller mellom menn og kvinner gjør at det i mange tilfeller vil være mer økonomisk gunstig for familien at kvinner tar ut permisjon. Slike kjønnsforskjeller vil i neste omgang slå uheldig ut for kvinner i kappløpet om de mest attraktive stillingene i akademia. Tendenser til slike skjevheter antydes i resultatene fra forsøksordningen om innstegsstillinger til norske universiteter, der disse stillingene ser ut til å favorisere menn. Det er også godt dokumentert at kvinner fremdeles er klart underrepresentert i professorstillinger ved norske universiteter, selv om de er i flertall på lavere nivåer. Risikerer vi at et ensidig mål om internasjonal mobilitet bidrar til at det blir enda vanskeligere for kvinner å kvalifisere seg til faste stillinger ved universitetene?

Hvordan øke mobilitet?

AYF vil trekke fram noen sentrale elementer for å legge bedre til rette for mobilitet for familier i etablerings- eller småbarnsfasen:

1) Oppdatering av finansieringsordningen.

Per i dag gis det ofte rundsummer til utenlandsopphold som ikke strekker til i høykostandsland som Storbritannia og USA som er blant landene som norske miljøer har mest forskningsarbeid. Her er det ofte høye kostnader tilknyttet barnehage og skole, aktiviteter man er avhengig av hvis man skal ta med familien på et vellykket forskningsopphold. AYF foreslår derfor å åpne for tilleggssøknader utover rundsummene til å dekke disse ekstrakostnader for barnefamilier.

2) Hjelp til å organisere utreise.

Flytteprosesser til nye land er krevende, men vil bli enklere dersom arbeidsgivere utvikler rutiner og eventuelle avtaler med firmaer for å bistå med tilrettelegging av utreise.

3) Tilby ’dual career planning’.

For å trekke gode hoder til Norge er det nødvendig at norske miljøer utvikler ordninger som sikrer relevant arbeid og utviklingsmuligheter også for partnere (dual career planning). Per i dag er man ofte avhengig av at partner/ektefelle setter karrieren på vent for å bli med sin forskerpartner på utenlandsopphold. Satsning på relevant arbeidserfaring også for partneren vil være attraktivt.

4) Bedre velkomstordninger for nye forskere i Norge.

Som ny forsker og arbeidstaker i Norge ha et behov gode velkomstordninger som sikrer at en raskt kommer på plass rent praktisk samt integreres både i forskningsmiljøet. Selv om mange institusjoner i dag har slike ordninger er det likevel rom for forbedringer.

LES OGSÅ: AYFs oppspill om mobilitet

Kort oppsummert

I kampen om de beste hodene kan mobilitet ikke være et mål i seg selv. Vi må snarere utvikle gode mål på hva mobiliteten er tenkt å bidra til. Videre må vi sikre at fokuset på mobilitet i sin tradisjonelle form ikke får som uintendert konsekvens at foreldre med barn i barnehage- og skolealder, og kanskje i særdeleshet kvinner med barn, i realiteten får det enda vanskeligere med å kvalifisere seg til faste stillinger. AYF sitter ikke på alle løsningene, men ønsker en konstruktiv, nyansert og åpen debatt som sikrer bred enighet om hvilke mål vi ønsker å oppnå med mobilitet og hvilke tiltak som kan settes i verk for å nå disse målene.

Denne kronikken er basert på et innlegg utarbeidet av  Akademiet for yngre forskere. Det ble brukt som et oppspill til frokostseminaret 1. juni, med tema: "Mobilitet i akademia - et liv som nomade?". Seminaret ble arrangert i samarbeid med Forskerforbundet.

I Norge er fokuset på mobilitet dermed i stor grad styrt av en overordnet politisk ambisjon om å få mer igjen av milliardinnskuddet til EU

Akademiet for yngre forskere
Akademiet for yngre forskere

Det Norske Videnskaps-Akademi har tatt inititativet til å opprette det nye akademiet. Målgruppa er yngre forskere med interesse for formidling og forskningspolitikk. AYF ble stiftet i fjor høst. Målet er å være en tydelig stemme i den faglige og forskningspolitiske debatten. Og en møteplass for unge forskere fra ulike miljø.

  • Skal på sikt bestå av 40 medlemmer.
  • Nå har de tatt opp de 20 første medlemmene
  • Medlemskap varer i fire år.
  • Søkerne må ikke fylle mer enn 38 år det året de søker.
  • Det første unge akademiet ble startet i Tyskland i 2000.
  • I dag er det ca 30 slike akademier i verden.
  • Nettside: www.akademietforyngreforskere.no
Katja Enberg
(Foto: Akademiet for yngre forskere)

Katja Enberg Foto: Akademiet for yngre forskere

Kyrre E. Emblem
(Foto: Akademiet for yngre forskere)

Kyrre E. Emblem Foto: Akademiet for yngre forskere

Arnfinn Midtbøen
(Foto: Akademiet for yngre forskere)

Arnfinn Midtbøen Foto: Akademiet for yngre forskere

Guro Lind
(Foto: Akademiet for yngre forskere)

Guro Lind Foto: Akademiet for yngre forskere

Herdis Hølleland
(Foto: Akademiet for yngre forskere)

Herdis Hølleland Foto: Akademiet for yngre forskere

Relaterte artikler

Forskere kan nå søke om forskningsfri hvert fjerde år

Alle vitenskapelig ansatte får nå mulighet til å søke om forskningsfri etter fire år. NTNUs nye retningslinjer skal få flere forskere til å oppholde seg i utlandet.

Forskningstermin:

NTNU bør snarest vrake kravet til utenlandsopphold

NTNU bør snarest vrake kravet til utenlandsopphold og "internasjonalisering", og utstede nye retningslinjer før søknadsfristen for studieåret 2017-18 går ut 1. mai.

Universitetene ansetter forskere fra egne rekker

De største universitetene rekrutterer internt når de ansetter professorer og førsteamanuenser. Nesten 70 prosent av professorene ved Universitetet i Oslo studerte ved samme lærested.

Ytring:

Flyttekrav i akademia?

Blir man nødvendigvis en bedre forsker av å flytte på seg, spør Tim og Anne Charlotte Torvatn i dette innlegget. Og svarer: Antakelig ikke.

De hever stemmen på vegne av unge forskere

Michael Francis Duch og Ingeborg Palm Helland ønsker å påvirke forskningspolitikken.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.