Medisinsk toppforsker lurt av røvertidsskrift

Mellom 11 000 og 13 000 open access-tidsskrifter i verden regnes som tvilsomme, hvorav 8000 er aktive. Bak står 1051 forlagshus, de fleste i India, Kina og Midtøsten. Det er en formidabel økning fra 18 forlagshus i 2011, påpeker associate professor Jeffrey Beall på Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Colorado, Denver i USA.

Han står bak en omfattende svarteliste over disse tidsskriftene. Han kaller dem for predatory journals – røvertidsskrifter. Listen blir stadig utvidet.

Artiklene i disse tidsskriftene er fritt tilgjengelig for alle. Til gjengjeld må forskerne betale for å få artiklene sine på trykk.

Professor Asim K. Duttaroy på Institutt for medisinske basalfag er blitt misbrukt av flere røvertidsskrifter og ønsker nå å advare andre forskere. Han er internasjonalt kjent som ernæringsekspert og er dessuten sjefredaktør for det anerkjente tidsskriftet Food and Nutrition Research.

Da Apollon tok stikkprøver av svartelisten til Jeffrey Beall, oppdaget de at Duttaroy også var oppført som ansvarlig redaktør for det indiske tidsskriftet International Journal of Food and Nutritional Sciences.

Jeffrey Beall påpeker overfor Apollon at dette er et juksetidsskrift. Et av hans seks ankepunkter mot tidsskriftet er at impact-faktoren, som på godt norsk kan oversettes til innflytelsesfaktoren, er juks. Impact-faktoren er en viktig ledetråd for hvilke tidsskrifter forskere ønsker å publisere i og forteller hvor ofte artiklene i tidsskriftet blir sitert i andre tidsskrifter.

– Tidsskriftet viser tydelig en falsk impact factor (1.021). Dette er svært misvisende, fordi tidsskriftet ennå ikke har opparbeidet en slik verdi, påpeker Jeffrey Beall.

Blant de andre ankepunktene hans er manglende informasjon om hvem som eier tidsskriftet, tvilsomme, juridiske rettigheter til innholdet og at den eneste kontaktadressen er en gmail-adresse.

Når Apollon legger frem dokumentasjonen til Asim K. Duttaroy, blir han forferdet.

– Dette er forferdelig. Jeg er helt sjokkert og fryktelig sint. Jeg ville hjelpe tidsskriftet og ga dem navnet mitt som et trekkplaster fordi jeg ønsket at indiske forskere skulle ha råd til å publisere i dette tidsskriftet. Det er altfor dyrt for dem å publisere i vestlige tidsskrifter. Jeg stolte på den indiske professoren og antok at dette var et trygt tidsskrift. Jeg har nå lært at jeg må være veldig påpasselig. Jeg visste ikke at dette var juks. Jeg skulle ikke ha vært involvert, så rådet mitt er: Vær forsiktig med å ta imot en slik posisjon, såfremt du ikke blir kontaktet av et velrenommert tidsskrift, advarer Asim K. Duttaroy, og legger til at han aldri fikk tilsendt et eneste manuskript mens han var redaktør.