Tallet på doktorgrader synker på tredje året

Stadig færre tar doktorgrad i Norge. Nå er det tredje år på rad med nedgang, og igjen er det flere menn enn kvinner som disputerer.

Synker. Dersom antall disputaser i høstsemesteret blir omtrent som i fjor, vil årsresultatet for 2016 ende på rundt 1400 doktorgrader. Det vil være det laveste antallet siden 2011.Bildet er fra en disputas i Rådssalen ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

I løpet av vårsemesteret 2016 ble det avlagt 728 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler. Sammenlignet med første halvår 2015 var det en nedgang på vel 50 grader, eller om lag syv prosent, i følge tall fra Doktorgradsregisteret ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

(Se de eksakte tallene ved å føre peker over søylene)

Laveste antall siden 2011

Dette registeret dekker alle doktorgrader som er utstedt ved norske læresteder, og tallene oppdateres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

I første halvår 2014 ble det avholdt over 800 disputaser, mens det i vårsemesteret for rekordåret 2013 ble tatt 845 grader.

Dersom antall disputaser i høstsemesteret blir omtrent som i fjor, vil årsresultatet for 2016 ende på rundt 1400 doktorgrader. Det vil være det laveste antallet siden 2011. Prognoser basert på statistikk over nye inngåtte doktorgradsavtaler fra Norsk senter for forskningsdata AS, tilsier at doktorgradsproduksjonen med stor sannsynlighet vil øke igjen fra 2017, skriver Nifu i sin rapport.

Svak økning i teknologi

Teknologi er eneste fagområde med en liten økning sammenlignet med første halvår i fjor. I alle øvrige fagområder er det nedgang i antall disputaser.

Kvinner har vært i flertall blant doktorandene de siste to årene.

I første halvår 2016 var det igjen flest menn, om enn med knapp margin. 372 menn og 356 kvinner disputerte i vårsemesteret 2016. Kvinner er i flertall innenfor fire av seks fagområder, men totalandelen trekkes særlig ned av teknologi, der bare 16 prosent av doktorandene var kvinner.